Viktige valg

Så er dagene sammen med David Pawson over, for denne gang. Det har vært rike dager, med gedigen undervisning i Guds ord, men også utfordrende. David Pawson er en uredd mann, som setter Guds ord først og som forkynner Guds ord uforfalsket. Det er sjelden man hører en slik forkynnelse som denne - og det sier ikke så rent lite, om den tid vi lever i, som er frafallets tid.

Davids undervisning har utfordret May Sissel og meg, til å våge å ta noen nye steg i tro, i forhold til det vi opplever at Gud har lagt på oss med hensyn til Kristi forsamling. Ikke minst dette å stå for de bibelske prinsippene for den nytestamentlige forsamlingen, i det 21 århundre, en tid svært lik de første kristnes.

Som bloggens lesere vet, holder jeg på med å skrive et bokmanus om anabaptistenes historie. Noen uttalelser fra tre representanter for dette som er blitt kalt reformasjonens radikale vinge, har blitt spesielt levende for meg mens jeg har lyttet til David Pawson. Jeg snakket forøvrig med han i går, og sa: "Du høres jo akkurat ut som om du skulle komme rett ut fra 1500-tallets anabaptistiske bevegelse," sa jeg og da smilte David Pawson hjertelig, og sa: "Du har helt rett. Jeg identifiserer meg med dem fullt og helt." Men det var disse tre uttalelsene. La meg begynne med Hans Denk først, som døde i 1527: "Tro betyr lydighet mot Guds ord enten det blir til liv eller død."

Den andre uttalelsen kommer fra Jakob Huter: "Vi våger ikke å sette Guds befaling til side for å lyde et menneskes befaling, selv om det skulle koste oss alt vi eier og selve livet."

Den siste uttalelsen stammer fra Balthasar Hübmaier: "Alt som ikke er klart befalt oss i De hellige skrifter, er forbudt, når det gjelder det som angår Guds ære og sjelers frelse."

David Pawson fortalte at han en dag måtte gjøre et for ham konkret valg. Da var han Metodistprest, og hadde lenge kjent seg ukomfortabel med å døpe små barn. Han leste igjennom Det nye testamente, og studerte særlig de 31 skriftstedene som omhandler dåp, og fant ikke noe belegg for å døpe barn. Han gikk til sitt kirkesamfunns ledelse og sa til dem at han ikke lenger kunne døpe i henhold til Metodistkirkens syn. Ledelsen, som ikke ville gi slipp på David Pawson, tilbød ham da å kunne få en medarbeider som kunne døpe, mens han selv utførte en prests arbeidsoppgaver. Men dette kunne ikke Pawson gjøre. Han var blitt overbevist om et annet syn. Han gikk til kona si og sa: Jeg har ingen ting å tilby deg. I morgen står jeg uten jobb, uten penger og vi har ikke lenger noe sted å bo, siden vi bor i en prestebolig. Da svarte hans kone: Jeg vil ha en mann som står for sannheten.

"Vi har aldri angret den beslutningen," sa David Pawson, og la til: "Siden den dagen tok Herren ansvaret for oss, og vi har ikke manglet noen ting."

Det viktigste vi kan gjøre er å bygge på riktig grunnmur!