En av Arbeiderpartiets veteraner, Reiulf Steen (73), er blitt intervjuet av nettavisen Fri Tanke.no som finansieres av Human-Etisk Forbund. Steen uttaler seg om Den norske kirke og selvutnevnt erkebiskop Trond Giske. Steen kaller Giske for reaksjonær fordi Giske "forsvarer statskirkeordningen", og "ikke har et klart standpunkt for fullt skille, så mener jeg dette er i strid med et humanistisk grunnsyn og menneskerettighetsserklæringens krav om religionsfrihet og likestilling mellom religioner og livssyn. Det er også i strid med Aps tradisjoner. Ap har alltid vært skeptisk til det kirkelige hierarki. Alle de gamle kjempene i Arbeiderpartiet var utmeldt av statskirken og motstandere av statskirkeordningen."
Dette er forsåvidt interessant i seg selv, men det er noe annet Steen sier i dette intervjuet som er enda mer interessant. Jeg synes faktisk Steen er mer klarsynt og har større innsikt, enn mange andre som nå ser på Den norske kirke som statens religionsvesen. Hør bare:
"Kirken har blitt en ufarlig leverandør av seremonier som ikke krever noe tilbake, for en befolkning som tror stadig mindre på Gud."
I intervjuet henviser også Steen til noe nåværende statsråd Bård Vegard Solhjell uttalte i et intervju tidligere i år, da han ble valgt til SV's nestleder. I dette intervjuet sier Solhjell at han nærmest er for agnostiker å regne, selv om han er medlem av Statskirken. Til dette sier Steen:
"Jeg synes dette er uforståelig. Hvorfor i all verden skal man være medlem av kirken hvis man ikke tror? Det kan vel ikke være fundamentalistisk å kreve at man må tro på Gud hvis man skal være medlem av kirken? Hvis man slutter å kreve det, slutter jo statskirken å være en kristen kirke."
For meg virker det som om Reiulf Steen har forstått mer om hva den kristne tro og medlemskap i en kristen forsamling dreier seg om, enn det mange som kjemper for den såkalt "åpne folkekirken" snakker om!
Foto: Harry Wad/Wikipedia
3 kommentarer:
Sjølv om me kan vera einige i ein del av det Steen seier her, er jo hans ærend humanistisk. Utan dei nære banda som har vore mellom kyrkje og stat her til lands hadde me ikkje hatt ein offisiell luthersk-evangelisk religion nedfesta i grunnlova, og dermed heller ikkje landsdekkjande trusopplæring i skuleverket. Sjølv om dette no er så godt som borte, må det vel sjåast som positivt at born til langt ut på 1900-talet fekk kristen oppseding i skulen? No i haust snakka eg med rektor på Danielsen skule i Bergen. Denne skulen tok til som ein vanleg offentleg skule, men gjekk over til å bli ein kristen friskule på 70-talet. Poenget var at Danielsen hadde ikkje forandra seg i kristen retning, sidan dei valde å gjera seg om til kristen friskule, men det var den offentlege skulen som hadde endra seg. Eitt år tidlegare snakka eg med ein som hadde forska på emnet og han kunne bekrefta at den offentlege skulen fram til andre verdskrigen livssynsmessig best kunne samanliknast med livssynet som no vert forvalta i dei kristne friskulane.
Ein annan sak som Steen tek feil i er at nordmenn trur stadig mindre på Gud. Sentio utførte for to veker sidan ei spørreundersøking for Klassekampen (!) der eit representativt utval nordmenn (1000 personar) vart spurt om den kristne trua. Eit av spørsmåla dei vart stilt var: “Tror du Jesus døde på korset for våre synder?” 40,3 prosent svarte ja! Det er ei markant auke sidan sist undersøking som i fylgje avisa vart utført i 1998, då samanlagt 33% svarte ja. For fleire refleksjonar kring denne undersøkinga sjå bloggen min. Og her kan klassekampens artikkel lesast. Dette understreker på ein måte at Den norske kyrkja står på sidelinja i den kristne utviklinga. Besøkstala i Dnk går ned, medan det vert fleire kristne. Kanskje dei nye kristne skjønar at ho ikkje lenger står for sann kristendom?
Det vart visst noko kluss med linkane. Her er linken til klassekampens artikkel i alle fall: www.klassekampen.no/kk/index.php/news/home/artical_categories/nyheter/2007/oktober/tror_paa_jesus_som_frelser
Takk for en meget innsiktsfull kommentar, Øystein. Jeg er helt enig med deg i dine konklusjoner. Selv om jeg teologisk er uenig i at stat og kirke hører sammen, har det fulgt mange velsignelser med Den norske kirkes forhold til Den norske stat. Ikke minst fordi det har gitt gode muligheter for undervisning i kristendomskunnskap. Vi ser i dag de bedrøvelige effektene av at folk ikke lenger kjenner til innholdet i Bibelen. Når helt elementære ting blir borte, som bare dette å kunne navnene på de ulike bøkene i GT og NT, så er det heller ikke lett å drive med undervisning i en menighet. Den tidlige kirken drev med katekumene undervisning, det vil si de underviste dåpskandidatene, i troens grunnsannheter. Det er vel det vi også må begynne med, når den grunnleggende forståelsen av den kristne troen forsvinner i vårt land.
Spørreundersøkelsen fra Klassekampen er tankevekkende. Det er også mitt inntrykk at det ute blant folk, er mye lengsel etter Gud. Denne Gudslengselen gir seg uttrykk på mange måter, men er gjerne noe diffus. Derfor er det oppsiktsvekkende at så mange menensker svarer ja på spørsmålet om de tror at Jesus døde på korset for deres synder. Men de går altså ikke i noen kirke. Det er sikkert mange ulike årsaker til dette. Enkelte opplever kanskje ikke kirken relevant nok? Eller de har gjennomskuet at Den norske kirke ikke lenger lærer rett, som du antyder. Det er mange som har sagt at vår tid best kan sammenlignes med den første kristne tiden. Det er veldig mange likhetspunkter. Kanskje også av den grunn trenger vi å vende tilbake til nytestamentlig menighetsliv, og leve i Den Hellige Ånds kraft. Vårt budskap må bli troverdig, og da må det leves. Det er ikke bare ordene våre som teller, men levd liv som viser Jesus.
Årsaken til at jeg trakk fram Reiulf Steen, er fordi jeg synes han traff bra, når han tar til orde for at kirken må få være nettopp det, kirke. Og at det ikke er fundamentalistisk å mene at man må kunne forvente at folk tror når de ønsker å tilslutte seg eller stå som medlemmer av Den norske kirke.
Legg inn en kommentar