Karl V's lov mot anabaptistene

Det er både interessant, skremmende og utfordrende å lese Karl V's (bildet) lov mot anabaptistene av 23. april 1529. Denne loven viser også klart konsekvensene av den vanhellige alliansen mellom stat og kirke. Karl V var, slik han presenterte seg selv, var «ved Guds nåde utvalgt til romersk keiser, til alle tider utvider av riket, i Tyskland, Spania, de to Sicilier, Jerusalem, Ungarn, Dalmatia, Kroatia, konge, erkehertug av Østerrike, hurtug av Burgund, greve av Flandern og Tyrol...»
I 1529 stiller han seg bak en lov mot anabaptistene, hvor det blant annet heter: «Ved alminnelig lov er fastsatt og bestemt at ingen som er blitt døpt en gang etter kristen skikk skal la seg døpe om igjen en annen gang, eller selv døpe en annen på en sådan måte, og i de keiserlige lover er en slik handling forbudt under dødsstraff. I begynnelsen av det siste foregående tjueåttende (1528), befalte vi som romersk keiser, øverste herre og beskytter av vår hellige kristne tro uttrykkelig at dere i trofasthet og oppriktighet må minne, oppfordre og rettlede og advare deres undersåtter og enhver som er under deres kommando og ellers fra prekestolene av lærde kristne forkynnere imot den sist oppstått vranglære, anabaptistenes sekt, og den samme villfarende og opprivende, fremgangsmåte, og også om lovens straff i slike tilfeller, og spesielt Guds straffedom som sådanne kan vente seg. Sådanne som ble grepet i å følge anabaptistenes vranglære skal straffes etter loven etter som enhver fortjener det. Dere må ikke være unnlatende, så slik ondskap ikke straffes, da ellers ytterligere vanskeligheter kan oppstå av dette. Til tross for dette finner vi daglig i strid med loven og vår egen befaling ay den gamle anabaptistiske sekt, som ble fordømt og forbudt for mange hundre år siden, mer og mer går fram og utbrer seg. En slik ondskap og hva som kan komme fra en sådann, er farer for freden og enheten i det hellige keiserdømme, og det stanser enhver disputt og tvil om de straffer som bør følge gjendåp.»

Videre heter det: «Derfor fornyervi de foregående keiserlige lover, også vårt ovenfor nebnte og framsatte mandat, som fulgte disse, og gir ordre til, framsetter og gjør kjent og erklærer etter vår keiserlige makt og sanne kjennskap og vilje at hver eneste anabaptist og gjendøpt mann eller kvinne i ansvarlig alder skal gripes og henrettes ved ild, sverd eller annet, alt ettersom personens stand er, uten noen foregående inkvisisjon av de åndelige dommere. Og de samme predikanter, ledere, omreisende forkynnere og oppviglere for den velkjente gjendøperbevegelsen, både de som står fast i denne lære og de som bukker under for annen gang, skal ikke på noen måte vises barmhjertighet. De skal etter vår konstitusjon og vårt dekret straffes strengt. Slike personer som av seg selv eller etter opplæring og formaning straks erkjenner sine feil og angrer de samme, er rede til å gjøre bot og få sin straff for dem og ber om nåde, skal behandles av sine dommere etter sin stilling, grad, ungdom eller andre omstendigheter. Vi vil også at alle skal la sine barn døpe etter kristen ordning, skikk og bruk. Men enhver som unnlater dette og ikke vil gjøre det, i den tro at barnedåpen ikke betyr noe, en sådan skal, om han våger å forbli i en slik mening, underkastes vår ovenfor nevnte konstitusjon....»

Loven fikk den følge at tusenvis av anabaptister nå ble martyrer. Men den sanne menighet vokste under disse grufulle kår. Det er mye som tyder på at vi i Europa vil stå overfor en lignende forfølgelse mot de som vil ha Bibelen som sin autoritet, og som vil leve radikalt med Jesus, uten å kompromisse, men holde seg til det Guds ord sier. Er vi rede for å kjempe for sannheten?