Hva er det rette utgangspunktet?

Av og til, ganske ofte for å være ærlig, blir den menneskelige historie utlagt med syndefallet som selve utgangspunktet. Man skulle tro ut fra dette synet at mennesket bare fremsto på tidens scene forat det skulle bli frelst. Ut fra dette ståstedet blir forløsningen det altoverskyggende tema. Så er det de som tar utgangspunkt i 1.Mos 1,28 hvor det står at mennesket skal være "fruktbare og bli mange" og skal legge jorden under seg. Med dette som utgangspunkt fortolker man så all historie med hovedvekten på at mennesket skal herske, og legge jorden under seg. Ikke unaturlig med et slikt utgangspunkt vektlegger man Guds rike med mennesket som hersker som det sentrale tema. Vi har sett dette tydelig i visse trosmenighets-sammenhenger.

Så har vi de som vil vektlegge at utgangspunktet er at Gud er Skaperen, og dermed vil man legge vekt på Guds plan og hensikt. Dette er jo et Gudssentrert utgangspunkt, men det gir oss likevel ikke det fulle svar på hensikten med skaperverket.

Jeg tror apostelen Paulus med en setning gir oss det rette utgangspunktet! Han tar nemlig utgangspunkt helt tilbake i Den evige Faders hjerte før jordens grunnvoll ble lagt. Paulus legger ikke vekt på Guds mangfoldige gjerninger eller på noen av Hans vidunderlige egenskaper. Nei, Paulus begynner med Faderen, hvem Han egentlig er. Paulus er opptatt av Guds sanne fadersinn. Fra dette utgangspunktet, i det vi ser alt gjennom Faderens øyne, får vi se alt Faderen har planlagt som sin endelige hensikt eller Hans evige mål.

"Hvordan skal vi kunne gjøre det klart at det finnes en evig hensikt hos Faderen som aldri er blitt påvirket av tiden," spør DeVern F. Fromke og svarer med Ef 1,4: "slik som Han utvalgte oss i Ham før verdens grunnvoll ble lagt.." Til dette skriver DeVern F. Fromke: "Her møter vio noe som beveger seg på det evige plan - noe som slett ikke lar seg påvirke hverken av synd eller tid. Det er noe Faderen allerede har sett som fullbyrdet. Videre må vi få øynene opp for på hvilken måte Den evige Sønnen er knyttet til Faderens evige hensikt. Vi har vært så tilbøyelige til å forbinde Jesus med den forløsende virksomhet at vi neppe har verdsatt Hans forhold til evigheten og Faderens hensikt."

DeVern F. Fromke utfordrer oss skikkelig når han skriver:

"Kanskje vi kan bringe Den evige Kristus inn i en riktig referanseramme ved å spørre: Hvis mennesket aldri hadde syndet, ville da alle ting blitt samlet til ett i Kristus? (Ef 1,10). Om mennesket aldri hadde syndet, hadde likevel Guds plan for alle vært å være "i Kristus"? Hvis mennesket aldri hadde syndet, ville da Kristus ha blitt inkarnert i den menneskelige familie? Det virker innlysende, ut fra hva Paulus skriver i Efeserbrevet, mens han beveger seg på de evige plan, at Faderen hadde planlagt at Hans Sønn skulle være et middel til fullendelse, ikke fordi synden kom inn, men også om synden aldri var kommet inn. Legg merke til disse utsagnene:

vers 3: Velsignet oss i Kristus. v.4: utvalgt oss i Ham før verdens grunnvoll. v.5: forut bestemt oss til å få barnekår. v.6: gav oss i den elskede. v.10: samle alt til ett i Kristus.

Vi må slutte å fortolke Guds hensikt og plan i lys av fallet. Dette vi ser i Efeserbrevet, er hva Faderen hadde til hensikt å virkeliggjøre i Sin Sønn, og det er aldri blitt påvirket verken av synden, fallet eller tiden. Det var denne planen, som tidligere hadde vært en hemmelighet, apostelen Paulus nå avslørte. Faderen planla at Hans Sønn skulle ha et Legeme som skulle uttrykke Hans liv - HAM SELV - i verden nå, og det for all skapningen i de kommende tidsaldre."