I en kommentar til forrige bloggpost om evangelisering, skriver jeg om to argumenter som jeg ofte har hørt i ulike sammenhenger. Det ene argumentet er at det er viktig at vi tar vare på de medlemmene vi allerede har. Jeg har til en viss grad forståelse for dette argumentet. Det handler om å hjelpe mennesker til å leve i, og ta vare på det de har fått. Og mange menigheter har begrensede ressurser. Men - og det er et stort men i denne sammenhengen. Jesus forteller lignelsen om den bortkomne sønnen. "Hvilket menneske blant dere som har hundre sauer og mister en av dem, vil ikke forlate de nittini i ødemarken og gå av sted og lete etter den ene som er mistet, til han finner den? Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg. Når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min, den som var tapt! Jeg sier dere at på samme måte skal det være større glede i Himmelen over en synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke har bruk for omvendelse." (Luk 15,4-7) Jeg tror at det er viktig at man ikke setter det ene opp mot det andre. Vi må gjøre begge deler. Vi må forkynne evangeliet og vi må trene disipler.
Det andre argumentet jeg har hørt for ikke å involvere seg i utadrettet evangelisering, er at vi ikke er legt nok, og at vi dermed ikke er klare for å ta imot nye mennesker. Vi må altså bli helbredet for våre indre sår, og satt fri fra alt som tynger oss, før vi kan gå ut for å forkynne evangeliet. Er dette bibelsk? Jeg mener definitivt nei. Det strider faktisk mot Guds ord! I Jes 58 kan vi lese følgende: "Er ikke dette den fasten Jeg har innsatt: Å løse ugudelighetens bånd, å sette fri fra åkets tvang, å la den undertrykte slippe fri, så dere bryter hvert et åk? Er det ikke dette å dele brød med den som sulter, så du leder de omflakkende fattige til ditt hus. Når du ser den nakne, så lar du ham få klær. Du trekker deg ikke unna dem som er av ditt eget kjøtt og blod. Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, din legedom skal snart springe ut, og din rettferdighet skal gå framfor ditt ansikt. Herrens herlighet skal følge etter deg." (Jes 58,6-8) Med andre ord: Når du handler på Guds ord, og gjør disse tingene, skal vi få del i vår legedom. Det skjer mens vi gjør Herrens gjerning.
Det andre argumentet jeg har hørt for ikke å involvere seg i utadrettet evangelisering, er at vi ikke er legt nok, og at vi dermed ikke er klare for å ta imot nye mennesker. Vi må altså bli helbredet for våre indre sår, og satt fri fra alt som tynger oss, før vi kan gå ut for å forkynne evangeliet. Er dette bibelsk? Jeg mener definitivt nei. Det strider faktisk mot Guds ord! I Jes 58 kan vi lese følgende: "Er ikke dette den fasten Jeg har innsatt: Å løse ugudelighetens bånd, å sette fri fra åkets tvang, å la den undertrykte slippe fri, så dere bryter hvert et åk? Er det ikke dette å dele brød med den som sulter, så du leder de omflakkende fattige til ditt hus. Når du ser den nakne, så lar du ham få klær. Du trekker deg ikke unna dem som er av ditt eget kjøtt og blod. Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, din legedom skal snart springe ut, og din rettferdighet skal gå framfor ditt ansikt. Herrens herlighet skal følge etter deg." (Jes 58,6-8) Med andre ord: Når du handler på Guds ord, og gjør disse tingene, skal vi få del i vår legedom. Det skjer mens vi gjør Herrens gjerning.
2 kommentarer:
"Det jeg HAR, DET gir jeg deg" Tror det er en del kristne som føler de ikke har nok å gi og derfor holder seg unna evangelisering m.m. Hvor er kraften i evangeliet blitt av?
Det er et godt spørsmål, kjære anonym! Jeg tror du har et godt poeng, når kristne kjenner på sine begrensninger og følelsen av uverdighet og underlegenhet. Men kanskje vi gjør dette til noe mer vanskelig enn det er? Det er jo mange måter å vitne på, ikke minst gjennom det liv man lever. Og kanskje kunne man bare dele sin egen historie, om hvordan man kom til tro på Jesus. Det personlige vitnebyrdet har en egen styrke. Den elskede disippelen, Johannes, skriver: "Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi har skuet og våre hender har rørt ved, om Livets Ord - og livet ble åpenbart, og vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige livet, det som var hos Faderen og ble åpenbart for oss - det som vi har sett og hørt, det forkynner vi dere.." (1.Joh 1,1-3a)
Og når det gjelder evangeliet, er jo det det samme! Det har ikke forandret seg. "For jeg skammer meg ikke over Kristi evangelium, for det er Guds kraft til frelse..." (Rom 1,16)
Legg inn en kommentar