Menigheten - for Guds skyld!

I flere blogg artikler har jeg skrevet om menigheten, om koinonia - fellesskapet, samfunnet. Og det tales idag en god del om det kristne fellesskapet, i ulike sammenhenger og på ulike måter. Hva er så mitt utgangspunkt for å snakke om det kristne fellesskapet? Jeg har spurt meg selv, mange ganger, om hvorfor vi søker det kristne fellesskapet? Er det for å dekke mine egne behov? Eller søker jeg det kristne fellesskapet fordi det står klart for meg at Gud lengter etter dette? Hva er målet for mine handlinger? Er det meg selv, eller Gud? Er det mine behov som skal dekkes, eller søker jeg først Guds rike?

Det er nok slik at dersom jeg søker et kristent fellesskap på grunn av mine egne behov, så vil mange av oss velge ut mennesker som vi liker, er på min egen alder, liker samme slags musikk, er lette å være sammen med, osv.

Men dersom Gud har fått åpenbare for meg hvilken lengsel HAN har, og jeg elsker Ham, vil jeg søke alt for Hans skyld, lengte etter det som tilfredsstiller Ham og som fremmer Hans sak. Dette vil være mitt liv.

Guds lengsel er menigheten. Den har Han lengtet etter fra evighet av. Han lengter etter at de hellige på ethvert sted skal bli ført inn i et slikt samfunn med hverandre at Han gjennom dem - menigheten - skal vise verden hvem Han selv er. Gud lengter etter menigheten. For at Han bo i den og åpenbare seg gjennom den. Ikke gjennom arbeid og masse aktiviteter, men gjennom det livet de hellige har sammen!

Jeg blir mer og mer klar over dette: Menigheten er i første rekke til for Guds skyld.

Da blir spørsmålet: Hvis menigheten er til for Guds skyld, og Han har lengtet etter den siden evigheten, vil vi da legge ned våre liv, slik at Han skal få det Han lengter etter? Eller vil det sies om oss, det vi leser i Fil 2,21: "For alle søker sitt eget, ikke de ting som hører Kristus Jesus til."

La det heller bli sagt om oss: "Når dere kommer til Ham som er Den Levende Stein, som ble forkastet av mennesker, men er utvalgt av Gud og dyrebar, da blir også dere, som levende steiner, bygd opp til et åndelig hus, et hellig presteskap, til å bære fram åndelige offer, som er til behag for Gud ved Jesus Kristus." (1.Pet 2,4-5)

Menigheten - Guds bygning

Jeg blir mer og mer overbevist om at vi trenger en større og dypere åpenbaring av hva menigheten er. I de siste dagene har jeg foretatt et bibelstudium som virkelig har fått meg begestret. Til forsamlingen i Korint taler apostelen Paulus om oss som "Guds bygning." (1.Kor 3,9) Det er veldig interessant å se at fra begynnelsen av Bibelen til dens siste blader, som finnes det en rød tråd som belyser det som kalles for Guds bygning.

Når vi leser skapelsesberetningen fra 1.Mos kapitel en og to, finner vi tre kostbare substanser omtalt: Gull, bdellium og onykssteiner. (1.Mos 2,12) Jeg har spurt meg selv om dette kan ha noen betydning? Svaret på det spørsmålet fant jeg i Bibelens siste bok. I Åp 21 og 22 leser vi om en bygning, en by, kalt Det nye Jerusalem. Denne byen består blant annet av gull, perler (bdellium) og kostbare steiner. Ved begynnelsen av Bibelen finner vi materiale, ved slutten av den ser vi Det nye Jerusalem, som består av disse materialene. Leser vi vår Bibel nøye vil vi fort finne ut at et viktig tema handler om en bygning, som enten er Guds, eller fiendens.

Leser vi videre i 1.Mosebok finner vi noe annet interessant som relaterer seg til dette som har med Guds bygning å gjøre. Umiddelbart etter syndefallet, leser vi om byen Hanok, som Kain bygger opp. (Se 1.Mos 4,17) Senere bygges byen Babel, med sitt høye tårn. Og etter det igjen beyn Sodoma. Men det finnes en kontrast til disse byene, og det er noen menn som lever i telt. Noah levde i telt i motsatt retning til byen Hanok, Abraham levde i telt på motsatt side av byene Babel og Sodoma.

I historien om patriarken Jakob leser vi om drømmen om stigen som når like inn i himmelen. Når han våkner av denne drømmen tar han steinen som han har brukt som hodepute, heller olje over den og sier: "Hvor fryktinngytende dette stedet er! Dette kan ikke være noe annet enn Guds hus, og her er himmelens port." (1.Mos 28,17)

I 2.Mosebok fortelles det om Jakobs etterkommere, Israels folk, som tas til fange og føres til Egypt. Som slaver for farao arbeider de hardt for å bygge to byer for ham. Legg merke til hva slags materiale som ble benyttet! Det var ikke gull, perler eller edelsteiner. Men brent leire. Faraos to byer ble bygget av noe jordisk.

Etter utgangen fra Egypt finner vi Tabernaklet, som blir Guds bolig. Øverstepresten som tjener i Tabernaklet, bærer en bryst- og to skulderplater fulle av edelsteiner. Her fantes ikke noe laget av strå eller halm eller leire, men gjenstander av gull. Senere kommer Templet, som ødelegges, og bygges opp igjen.

Hva så med Det nye testamente? Finner vi eksempler på Guds bygning der? Ja i aller høyeste grad! I Joh 1,14 leser vi: "Og Ordet ble menneske og slo opp sitt telt iblant oss." Guds bolig blant menneskene var nå ikke lenger en bygning laget av menneskehender, men Sønnen - Jesus Kristus. "Ødelegg dette templet, og på tre dager skal Jeg reise det opp." (Joh 2,19)

I brevene finner vi en annen bygning, som er menigheten, Kristi kropp.
Og som en avslutning på det hele: Det nye Jerusalem.