Behovet for medvandrere som selv har gått veien

En gang i livet, om du er heldig, møter du noen som er større enn livet, noen som er forbundet med Gud, og som med sin modenhet, innsikt og visdom hjelper deg videre på Veien. Som ikke overkjører deg, men som har gått et veistykke og lært gjennom lidelse, forsakelse og tro - og som kan veilede. Være en medvandrer. Som gjennom eget liv har modelert noe som synes.

Dette ser jeg som det aller største behovet i Kristi kirke på jord i dag.

Men slike åndelige fedre eller mødre finnes det ikke mange av. Årsaken er jo at de fleste liker seg best i rampelyset hvor de får oppmerksomhet. Få er de som velger å trekke seg tilbake for å leve i bønn, og leve innfor Guds ansikt. Men det er jo disse vi trenger! Mer enn de som søker plattformen eller prekestolen. Jo - vi trenger grundig bibelforkynnelse! Derom hersker ingen tvil. Men jeg ser at behovet er enda større for mennesker som kan være veivisere! Ikke teoretikere, men praktikere! Mennesker som selv har gått veien, og som er i stand til å leve levd liv med andre. Og som forstår at den veien de selv har gått, ikke nødvendigvis er samme veistykket andre skal gå, men som gjennom den erfaring de selv har ervervet kan peke på Veien - den alle må gå. Den veien er Kristus.

Jeg ser en kirke som blir mer og mer utarmet og fragmentert. På den ene siden sliter vi med de store utfordringene som liberal teologi representerer, og som ødelegger innenfra. På den andre siden opplever vi en åndelig armod fordi det som serveres fra talerstolen er en så tynn suppe, at få overlever som troende på den. Og livet ellers er så stresset for mange at de ikke har tid for å vandre med hvilepuls.

Derfor trenger vi åndelige veiledere. Staretser. Mennesker som lever med Gud på en slik måte at det er synlig for andre, og som gjennom det livet de lever har mat å gi andre.

Jeg ber om at menn og kvinner kalles av Gud til å trekke seg tilbake, at de må leve med Gud og formes av Ham, slik at de i neste omgang kan bli åndelige fedre og åndelige mødre, som kan hjelpe oss ut av vårt uføre.

Billedtekst: En russisk ortodoks munk. Maleri av Aleksandr Kosnichyov, 2006)