I palestinske skolebøker eksisterer ikke staten Israel

Vi har visst det lenge, og det har vært dokumentert før ved flere anledninger, men i går skrev også Aftenposten om det:

I de nye skolebøkene som er tatt i bruk i de palestinske områdene finnes ikke landet Israel. Alle referanser til de ulike fredsprosessene er fjernet. I stedet lærer de palestinske skolebarna at martyrdøden er 'det viktigste i livet.'

Disse skolebøkene finansieres blant annet av norske skattebetalere. Dermed er Norge med på å opprettholde jødehatet og fostre en ny generasjon terrorister. Det er interessant at dette avdekkes av en stor norsk avis som Aftenposten, samtig som jødehatet vokser verden over - og Norge er ikke unntatt.

Illusrtasjonsbilde: Palestinske skolebøker.

'Skal kirken være bærekraftig må den spre budskapet om en allmektig, undrenes Gud'

Hun har tatt bladet fra munnen før - Hilde Haugsgjerd - den tidligere sjefredaktøren i Aftenposten, og gjør det igjen! I 2009 kalte hun like så godt Den norske kirke for 'et koldtbord hvor man kan velge hva man vil'. I en link nederst på siden kan du lese mer om dette.

Nå gjelder det hva Haugsgjerd skriver på den siste søndagen i advent - om Den Norske Kirke - og vi gjør vel i å lytte til hva damen med bakgrunn fra Arbeidernes Kommunistparti - riktignok i sin pure ungdom - har å si - også vi som ikke er medlem av denne kirken. For det gjelder oss alle som bekjenner Kirkens Herre:

"Det er åpenbart at den kirken som har 77 % av den norske befolkningen som medlemmer, strever med sitt viktigste oppdrag. Den norske kirke spiller rollen som kulturbærer, som seremonimester ved livets store anledninger og som samlingssted med terapeutisk tilbud når lokalsamfunn eller nasjonen opplever katastrofer. Men konserter kan arrangeres i andre vakre rom. Det vokser frem alternative steder og ritualer for å feire bryllup og velkomst av nye barn. En dyktig konge, kronprins, statsminisnister, ordfører og rektor kan trøste under katastrofer. Skal en kirke være livskraftig i det lange løp, må den først og fremst verdsettes for å få legitimitet fra sin egentlige oppgave: Å spre budskapet om en allmektig, undrenes Gud."

Her er en link til det jeg skrev om Haugsgjerds uttalelser i 2009:

http://bjornolav.blogspot.no/2009/07/sjefredaktr-i-aftenposten-synes-den.html

Aftenposten med kart over Midt-Østen hvor Israel mangler!

22. februar trykket Aftenposten - Norges største avis - en stor artikkel om de politiske og økonomiske forholdene i Midt-Østen. Sammen med artikkelen ble det trykket et oversiktskart som viser alle landene i området. Men det var et land som manglet: Israel!

Alle landene i Nord-Afrika og Midt-Østen var med, inkludert Gaza. Men ikke Israel. Gaza hadde fått navnet "De palestinske områdene".

Kommentarer er vel egentlig unødvendige. Det sier sitt om hvilke holdninger som finnes hos enkelte som arbeider hos den gamle tanta i "Akersgaten". Skremmende, spør du meg.

Sjefredaktør i Aftenposten synes Den norske kirke er blitt et koldtbord hvor man kan velge hva man vil tro

A-Magasinet offentliggjorde fredag en meget interessant samtale mellom konstituert sjefredaktør av Aftenposten, Hilde Haugsgjerd (bildet) og prost i Vestre Aker prosti, Trond Bakkevig.

Jeg skal ikke kommentere spørsmålene Haugsgjerd stiller Bakkevig, ei eller svarene Bakkevig gir, men det jeg tror det er interessant for flere enn meg, hvordan sjefredaktøren av Aftenposten, opplever det som er situasjonen for Den norske kirke for tiden. Samtalen begynner slik:

Haugsgjerd: Jeg har stått på utsiden og sett med undring på hvordan Kirken har utviklet seg. Hva man tror på er blitt så relativisert at det nesten er som et koldtbord hvor man kan velge å tro på litt eller mye og likevel være et fullverdig medlem av Den norske kirke. Er det ingen absolutter igjen?

Bakkevig: For meg er det absolutt absolutter. Vi har for eksempel ikke hatt noen diskusjon om trosbekjennelse i Den norske kirke. At Jesus døde og oppsto er et udiskutablet spørsmål. At Gud skapte verden og at han ved Den Hellige Ånd skapte Kirken - disse helt sentrale troselementene - står fast.

Haugsgjerd: Men mange av disse begrepene er ikke lenger så konkrete. Det er vel for eksempel ingen som tror på at verden ble skapt på fem dager, slik det står i skapelsesberetningen?

Bakkevig: Rett etter den første skapelsesberetningen kommer den andre, som snur alt på hodet. Så Bibelen selv ser på skapelsesberetningen som bilder. Men hvis det kom en som ønsket å bli prest i Den norske kirke og sa at han ikke trodde at Jesus var en historisk person, eller ikke trodde at Jesus oppsto fra de døde, da ville ikke vedkommende bli ordinert.

Haugsgjerd: Du sier at trosbekjennelsen står fast. Kanskje for prester og tillitsvalgte i Kirken, men hva med det vanlige medlem? Hvis jeg kom til deg og sa at naturen er min Jesus. Jeg kommer i kontakt med Jesus når jeg går i fjellet og er på sjøen. Ville du si at jeg hører hjemme i Kirken?

Bakkevig: Nei, hvis du mente at dette var Kirkens tro, ville jeg ikke si det. Men jeg ville ikke ha nektet deg nattverd. Jeg tenker på Kirken som et rom, og hvis man ønsker å høre til det rommet, kan man godt velge å sette seg på bakerste benk eller gå ut av og til. Synes du at jeg burde ha nektet deg adgang?

Haugsgjerd: Nei, men jeg synes Kirken fremstår så utvannet at det er vanskelig å få tak i hva som er dens kjerne. Jeg observerer at en del yngre mennesker søker seg til menigheter utenfor Statskirken fordi de ikke opplever engasjemnet, og fordi de synes Kirken er blitt alt for utydelig.

Bakkevig: Jeg opplever ingen utydelighet. Jeg hører en del forkynnelse i min hverdag og mener vi er tydelige på at vi er kirke fordi Jesus døde og oppsto. Det er ingen annen grunn til å være kirke.

Resten får du lese i A-Magasinet nr 30 for 24. juli 2009. Abonnerer du ikke på Aftenposten, er det sikkert mulig å henvende seg til avisen for å få kjøpt dette nr av A-Magasinet, eller lese det på biblioteket.

Det er i hvert fall svært interessant å legge merke til Haugsgjerds spørsmål og observasjoner. Bakkevigs svar som liberalteolog er nokså forutsigbare, men sier mye om at han ikke forstår så mye av hvordan mange mennesker opplever at Den norske kirke har forandret seg.