Fil 2,11 er et av de viktigste skriftstedene i hele Det nye testamente: "... og for at hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre!m til Gud Faders ære." Det var denne bekjennelsen som skapte de største problemene for de første kristne. En slik bekjennelse var nemlig på kollisjonskurs med den gjeldende romerske keiserdyrkelsen. Vi finner et godt eksempel på dette i Apostlenes gjerninger, fra Apg 17,7: "... og de virker alle i strid med keiserens påbud og sier at det er en annen som er konge - Jesus". De første kristnne kjente nemlig godt til Jesu ord fra Bergprekenen: "Ingen kan tjene to herrer..." (Matt 6,24) Når man er blitt født på nytt, og har gått over fra mørke til lys, så har man også fått en ny Herre. I sitt brev til den kristne forsamlingen i Efesos gjør Paulus dette skillet veldig klart:
"Også dere gjorde Han levende, dere som var døde i deres overtredelser og synder, som dere en gang vandret i, etter tidsånden i denne verden, etter fyrsten over luftens makt, den ånd som nå er virksom i ulydighetens barn. Før levde også vi i disse menneskelige lyster og vi gjorde slik lystene og tankene ville. Vi var av naturen vredens barn som de andre. Men Gud er rik på miskunn. Og på grunn av sin store kjærlighet som Han elsket oss med, gjorde Han oss levende med Kristus..." (Ef 2,1-5a)
Å ha Jesus som Herre er ikke bare noe man har i munnen - nei, det får helt praktiske og konkrete konsekvenser.
Så var da også det navnet Jesus var kjent under i den første kristne tiden 'kurios' som ganske enkelt betyr 'herre'. Bakgrunnen for dette ordet er som følger:
Ordets opprinnelse handler om eierskap. Når man har Kristus som Herre betyr det at Han har eierskap over ens liv. Når Paulus titellerer seg selv i sine brev, liker han å kalle seg selv 'Jesu Kristi tjener'. Det er hva det greske ordet 'doulos' som han bruker oversettes med til norsk. Men 'doulos' kan også oversettes 'slave'. Det er et negativt ladet ord, men i denne betydningen betyr det rett og slett at Herren Jesus har eierskap til mitt liv. I Galaterbrevet vitner Paulus frimodig: "Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg." (Gal 2,20) Overfor menigheten i Korint slår han fast:
"Eller vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den Hellie Ånd, som er i dere, som dere har fra Gud, og det dere ikke tilhører dere selv. Dere er kjøpt men en høy pris. Gi derfor Gud ære med deres kropp og i deres ånd, for begge hører Gud til." (1.Kor 6,19-20)
En dag skal alle bøye kne for Herren Jesus - uten unntak. I dag finner det sted et antikristelig opprør mot Allherskeren. Det beskrives i Salme 2: "Hvorfor er hedningefolkene i opprør, og hvorfor planlegger nasjonene det som er nyttesløst? Jordens konger stiller seg opp, og fyrstene rådslår med hverandre mor Herren og Hans Salvede. Og de sier: La oss rive Deres bånd i stykker og kaste Deres rep av oss." (v.1-3) Men når Jesus kommer igjen vil alle jordens konger og fyrster måtte bøye kne. Apostelen Johannes beskriver nemlig Jesus slik: "... og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne. Den førstefødte av de døde, og Herskeren over kongene på jorden ..." (Åp 1,5) Når hørte du noen sist preke over dette ordet?
Jesus Kristus er Herre - det var den første trosbekjennelse for de første kristne forsamlingene. Å være en kristen var den gang som nå å bekjenne at Jesus Kristus er Herre, jfr Rom 10,9. Dette er en enkel bekjennelse, og likevel er den altomfattende! Det er en slik bekjennelse som vil skape problemer for oss også, og vil bli en utløsende faktor for en kommende forfølgelse - også her i Norge. En kristen har en annen lojalitet, og kan f.eks ikke avlegge ed.
Fordi Jesus ble menneske, tok på seg all verdens synd, døde på korset og triumferte over døden og dødsriket er Han blitt gitt det navnet som er over alle navn. Fordi Jesus fornedret seg selv har "Gud høyt opphøyet Ham..." (Fil 2,9) Ordet 'høyt opphøyet' kommer av to greske ord: 'huper' som betyr 'over',og 'hupsoo', som betyr 'å løfte opp'. Ordet antyder dermed at noe opphøyes til den høyeste posisjon, at det løftes opp over alle andre. Sammenhengen stiller ydmykhet og de resulterende æresbevisninger opp mot hverandre. Jesu lydighet like til døden blir etterfulgt av en overopphøyet stilling med ære og herlighet.
Jesu herrevelde er over alt og alt må underordne seg dette. Det være seg det som er i den himmelske verden, det som er på jorden og det som er under jorden. Det siste henspiller på mørkets rike. Selv demonene må lyde Kristus.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar