"Han som da Han var i Guds skikkelse ikke holdt det for et tilranet gode å være lik Gud." (Fil 2,6) Det er nå vi for alvor begynner på denne vakre Kristus-hymnen, denne lovsangen om Kristus som er uten sidestykke. Finnes det noen vakrere trosbekjennelse enn denne? Den er blendende vakker på norsk, og enda rikere på gresk, som den er gjengitt på. Muligens er originalen arameisk, Jesu eget språk.
Hymnen er i sitt innhold 'kristologisk'. Med 'kristologi' menes den teologiske termen som brukes om studiet av Kristi person. Den inkluderer ulike aspekter, som for eksempel Hans pre-inkarnerte guddommelighet, som refererer til Hans stilling i evigheten, før skapelsen, før Han ble kjød, menneske, unnfanget av Den Hellige Ånd, Hans menneskelighet; Hans forsoning, Hans død på korset, Hans oppstandelse fra de døde, Hans himmelfart. Hans forbønn ved Faderens høyre hånd, Hans gjenkomst - alt dette er kristologi.
Forfatteren av denne hymnen velger sine ord med omhu for å vise Kristi uforanderlige guddom. Ordet som på norsk oversettes med "Han var..." er det greske ordet: 'huparchein'. Det beskriver det som et menneske er i seg selv og som ikke kan forandres. Det beskriver altså den del av et menneske som under alle omstendigheter forblir det samme. Det forfatteren av Kristus-gymnen gjør er at han slår fast at Jesus i sitt vesen er Gud.
Det andre som slås fast er at Jesus var i Guds skikkelse. Det finnes to ord på gresk som begge oversettes med skikkelse på norsk, og det er ordene 'morfe' og 'schema'. Det ordet som brukes her er ordet 'morfe', som betyr: 'Hans uforanderlige vesen er guddommelig'. 'Schema' har å gjøre med stadige forandringer. Ikke slik med Kristus. I sitt vesen er Han uforandelig.
Så fortsetter Kristus-hymnen med disse ordene: "... ikke holdt det for et tilranet gode å være Gud lik..." Når jeg leser disse ordene, kommer jeg til å tenke på en moderne lovsang, skrevet av Graham Kendrick, som avsluttes slik: "Oh, what a mystery, meekness and majesty, bow down and worship, for this is your God, this is your God."
Ja, dette er virkelig et mysterium. For stort og gåtefullt til virkelig å fatte.
"tilranet gode..." Jeg har strevd med de to ordene i mange år. Hvordan skal de forstås. Men så kom jeg til å stanse ved det greske ordet 'harpagmos', som kommer fra et verb som betyr 'å rive noe til seg'. Da falt ting på plass. Dette ordet kan bety to ting, som begge er riktige:
1) Det kan bety at Jesus ikke trengte å rive til seg en likhet med Gud, for denne Gudslikheten var jo Hans innerste vesen.
2) Det kan også bety at Han ikke strebet etter noen likhet med Gud, som Han skulle rive det til seg for selv å nyte det, men Han ga frivillig avkall på det for menneskenes skyld.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar