Filipperbrevet: Et gledens brev i trengselstider, del 24

 "... og kom i menneskers likhet. Da Han i sin framtreden var funnet som et menneske, fornedret Han seg selv, og ble lydig til døden, ja døden på korset." (Fil 2,7b-8)

Forfatteren av Kristus-hymnen gjør et stort nummer av at Gud ble menneske. Det handler nemlig om menneskets frelse. Så helt identifiserte Gud seg med mennesket at Han ble som en av oss. Delte vårt lib og våre kår.

Gjør som Gud bli menneske! "La dette sinn være i dere som også var i Kristus Jesus." (Fil 2,5) For å bli mer åndelig, trenger vi å bli mer menneskelig. Jesus var 100 prosent menneske, og samtidig var Han 100 prosent Gud. Guds menneskevorden er et mysterium så stort at vi ikke kan fatte det. 

"i sin fremtreden var funnet som et menneske" - her brukes det greske verbet:  'genomenos' som det er interessant å få med seg for bedre å kunne forstå hva forfatteren av Kristus-hymnen vil få frem. Ordet beskriver: 'en tilstand som ikke er permanent'. Jesus kom som et menneske, oppstod som et menneske, for opp til himmelen som et menneske, og kommer igjen som et menneske. Men Han er nå Allherskeren. Dette kommer veldig godt frem i det apostelen Johannes skriver om Jesus: 

"... Jesus Kristus, det troverdige vitne, Den førstefødte av de døde og Herskeren over kongene på jorden. Han som elsker oss og renset oss fra våre synder i sitt eget blod." (Åp 1,5)

Jeg merker meg uttrykket "Herskeren over kongene på jorden..." Dette peker fremover, mot Jesu gjenkomst og 1000 års riket. Da skal Kristus Allherskeren styre på jorden. 

Det er som menneske vi møter Ham i evangeliene. Der ser vi også Hans menneskelige reaksjoner. Han var redd, Han led, og Han var begrenset av tid og rom. Det er Han ikke lenger. Ikke etter sin himmelfart. 

Det mest karakteristiske ved Jesu liv her på jord, var Hans ydmykhet, Hans lydighet og Hans selvoppofrelse. Han kom som en tjener. Han ønsket ikke å fremme sin egen vilje, men sin Fars. Han ønsket ikke å opphøye seg selv, men Han ga avkall på all sin herlighet for vår skyld. 

"La dette sinn være i dere som også var i Kristus Jesus..." Slik Han er, slik skulle vi også være. 

"Jesus tok frivillig tjenersikkelsen på seg, Ingen tvang ham til å gjøre det. Selv om han aldri syndet eller fotrtjente å dø, var han lydig mot Faderen og lot verdens synd ble tilregnet seg og tok verdens straff på seg. På tilsvarende måte kan derfor hans rettferdighet tilregnes den som tror på ham. Pauluss beskriver her hvor dyp fornedrelse var. Dette gjør han ved å minne sine lesere om at Kristus led den verste av alle former for dødsstraff, nmlig å bli korsfestet. Romerne reserverte denne fryktelige straffen til slaver og utlendinger. Jødene anså døden på korset som en forbannelse fra Gud."(Bibelen Ressurs, Norsk Bibel, side 1849)

fortsettes

Filipperbrevet: Et gledens brev i trengselstider, del 23

 "men Han uttømte seg selv..." (Fil 2,7 Bibelen Guds Ord RV 2017) eller som det står i 2011-oversettelsen: "men ga avkall på sitt eget..." En engelsk oversettelse oversetter dette slik: "Han gjorde seg selv til ingenting!" Nå er vi på høyhellig grunn! Det var ikke naglene som holdt Jesus fast til korset, det var Hans kjærlighet. 

Det greske ordet som brukes i Kristus-hymnen er det greske ordet 'kenoo' som bokstavelig talt betyr: 'å tømme' eller 'gjøre til intet'. Det brukes i betydningen 'å fjerne ting fra en beholder, inntil beholderen er tømt', eller 'eller tømme ut noe inntil det er tomt'. 

Her beskriver forfatteren av Kristus-hymnen den mest talende beskrivelsen som belyser det offer Jesus  ga ved å bli kjød, menneske. Jesus ga frivillig avkall på sin guddommelige herlighet for å bli menneske. Han tømte seg selv for sin guddommelighet for å ikle seg sin menneskelighet. Et annet ord som beskriver dette forunderlige under er 2.Kor 8,9: 

"For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde. at da Han var rik, ble Han fattig for deres skyld, for at dere ved Hans fattigdom kunne bli rike."

Jeg merker meg ordene "for deres skyld". Tenk hva Sønnen var villig til å ofre eller gi avkall på for å tilveiebringe vår frelse! Han var villig til å forlate himmelens herlighet med alt hva det innebærer, for å bli menneske, med alle dets utfordringer. I himmelen er det sunnhet, på jorden ble Han slått med sykdom. Himmelen er fylt med velstand og rikdom, Hans liv på jorden var preget av fattigdom og ringhet. I himmelen er det ingen synd, på jorden bar Han våre synder opp på korset som Guds offerlam. I himmelen nøt Han sin Fars nærvær uavbrutt, på jorden måtte Han søke Fars vilje og nærhet gjennom bønn på øde steder. 

Det vil ta evigheten for å forsøke å fatte noe av det offer Jesus ga ved å forlate hele himmelens herlighet for å bli menneske. Her på jorden kan vi bare ane noe av det.                                                              

Det er likevel viktif å merke seg dette: Jesus tok frivillig på seg et menneskes skikkelse for vår skyld og ga avkall på sin sin herlighet, men beholdt sin guddommelighet. Frelseren var 100 prosent menneske, og likevel 100 prosent guddommelig. 

"Men Han uttømte seg selv..." knyttes sammen med: "Tok på seg en tjeners skikkelse og kom i menneskers likhet." Det ene kommer som en naturlig følge av det andre. Når Jesus kom til jord, var det som en tjener ikke som en hersker. Han red inn i Jerusalem på et esel og ikke på en hest. Det er først ved hans gjenkomst at han kommer igjen som Allherskeren. I alle henseender var Jesus en tjener.

"La dette sinn være i dere som også var i Kristus Jesus ..." (Fil 2,5)

fortsettes

Filipperbrevet: Et gledens brev i trengselstider, del 22

"Han som da Han var i Guds skikkelse ikke holdt det for et tilranet gode å være lik Gud." (Fil 2,6)  Det er nå vi for alvor begynner på denne vakre Kristus-hymnen, denne lovsangen om Kristus som er uten sidestykke. Finnes det noen vakrere trosbekjennelse enn denne? Den er blendende vakker på norsk, og enda rikere på gresk, som den er gjengitt på. Muligens er originalen arameisk, Jesu eget språk. 

Hymnen er i sitt innhold 'kristologisk'. Med 'kristologi' menes den teologiske termen som brukes om studiet av Kristi person. Den inkluderer ulike aspekter, som for eksempel Hans pre-inkarnerte guddommelighet, som refererer til Hans stilling i evigheten, før skapelsen, før Han ble kjød, menneske, unnfanget av Den Hellige Ånd, Hans menneskelighet; Hans forsoning, Hans død på korset, Hans oppstandelse fra de døde, Hans himmelfart. Hans forbønn ved Faderens høyre hånd, Hans gjenkomst - alt dette er kristologi.

Forfatteren av denne hymnen velger sine ord med omhu for å vise Kristi uforanderlige guddom. Ordet som på norsk oversettes med "Han var..." er det greske ordet: 'huparchein'. Det beskriver det som et menneske er i seg selv og som ikke kan forandres. Det beskriver altså den del av et menneske som under alle omstendigheter forblir det samme. Det forfatteren av Kristus-gymnen gjør er at han slår  fast at Jesus i sitt vesen er Gud. 

Det andre som slås fast er at Jesus var i Guds skikkelse. Det finnes to ord på gresk som begge oversettes med skikkelse på norsk, og det er ordene 'morfe' og 'schema'. Det ordet som brukes her er ordet 'morfe', som betyr: 'Hans uforanderlige vesen er guddommelig'. 'Schema' har å gjøre med stadige forandringer. Ikke slik med Kristus. I sitt vesen er Han uforandelig.

Så fortsetter Kristus-hymnen med disse ordene: "... ikke holdt det for et tilranet gode å være Gud lik..." Når jeg leser disse ordene, kommer jeg til å tenke på en moderne lovsang, skrevet av Graham Kendrick, som avsluttes slik: "Oh, what a mystery, meekness and majesty, bow down and worship, for this is your God, this is your God."

Ja, dette er virkelig et mysterium. For stort og gåtefullt til virkelig å fatte. 

"tilranet gode..." Jeg har strevd med de to ordene i mange år. Hvordan skal de forstås. Men så kom jeg til å stanse ved det greske ordet 'harpagmos', som kommer fra et verb som betyr 'å rive noe til seg'. Da falt ting på plass. Dette ordet kan bety to ting, som begge er riktige:

1) Det kan bety at Jesus ikke trengte å rive til seg en likhet med Gud, for denne Gudslikheten var jo Hans innerste vesen. 

2) Det kan også bety at Han ikke strebet etter noen likhet med Gud, som Han skulle rive det til seg for selv å nyte det, men Han ga frivillig avkall på det for menneskenes skyld. 

fortsettes