Døperen Johannes forbereder veien for den store utgytelsen av mirakler, og alt som skjedde med Yeshua og hans liv. Og så etter det, med disiplene. Men på døperen Johannes' tid så de ikke det ennå. Men han hadde fått beskjed om å forberede veien. Et sterkt budskap om rettferdighet, om sannhet. Johannes, sa dette: «Øksen ligger allerede ved foten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, hugges ned og kastes på ilden.”
Med andre ord vil det være en dom over trær som bærer dårlig frukt. Og så spurte folket ham: "Vel, hva skal vi gjøre da?" Og så gikk han inn i veldig konkrete ting av omvendelse. Du vet, dette er hva du trenger å gjøre. Dette er hvordan du lever ut omvendelse i livet ditt. Så det var en omvendelsesbevegelse i Israel. Det var en bevegelse som forberedte Herrens vei. Den skulle håndtere rotproblemene.
Å HÅNDTERE RØTTENE
I forbindelse med at Herren har gjort dette skriftstedet så sterkt og så ekte for meg i løpet av denne tiden, minnet Han meg om en gang jeg måtte håndtere noen røtter. Da vi giftet oss kjøpte vi et veldig nedslitt, stort gammelt hus som vi kjøpte for nesten ingenting, fordi det hadde stått der i 18 år uten at noen tok seg av det. Tilbrakte seks måneder med å tømme alt, var blakk, alt måtte repareres. Jeg slet veldig med å pusse det opp. Det var mye slit.
Men utenfor dette huset var det denne virkelig stygge busken som ikke hadde blitt tatt vare på på 20 år. Og den var stor, og den var stygg, og den hadde den ikke blomster. Det var ikke vakkert lenger, det var bare en stygg, stygg busk.
Og jeg sa til kona mi, jeg må bli kvitt den busken. Jeg fikk tak i en spade, og jeg begynte å måke rundt, skjønner du, å få tak i de små røttene med den skarpe spaden. Skjære dem ut, og deretter grave vekk jorden. Og så ville jeg prøve å trekke busken opp, men ingenting skjedde, og så tenkte jeg: "Ok, denne busken kommer ikke til å vinne."
Jeg fikk en øks. Og jeg tok øksen og begynte å hugge. Jeg ville grave ut skitt og så hugge mellomstore røtter rundt denne stubben. Og jeg ble kvitt mange mellomstore røtter. Og jeg tenkte: "Nå skal det skje." Du vet, og jeg dra i den, og ingenting, ingenting skjedde. Jeg tenkte: "Denne busken kommer ikke til å vinne." Så, gjøv jeg løs med øksen og spaden, jeg gikk djupere og djupere og djupere. Det ble, det ble til et langt, vanskelig prosjekt. Og det ble bare djupere og djupere. Jeg fant flere og flere røtter. Men det var fortsatt denne sterke roten på denne busken, og det var ikke så stor en busk engang, men den hadde en djup, sterk rot.
Jeg kunne bare ikke få røttebe ut. Så jeg tenkte: "Hva gjør jeg?" Så jeg fant en nabo som hadde lastebil og kjetting. Og jeg viklet kjedet rundt stubben og kjedet rundt stubben, og så kroket jeg den på baksiden av lastebilen hans.
Og jeg satte meg inn i lastebilen og jeg tråkett på gasspedalen, og den ble værende. Lastebilen kunne ikke flytte den. Og jeg fortsatte å presse og presse. Og plutselig var jeg ute midt på gaten med mye skitt, og en stor busk, med en stor rotrot midt på gaten, foran huset vårt. Endelig fikk vi det ut. Og så plantet vi en vakker, fin busk med blomster og små røtter, og erstattet den med det.
HERREN SIER AT RØTTENE ER DJUPE
Men dette er det jeg tror Herren sier: "Dette er en tid med djupe røtter." Dette er en tid med økser, øks blir lagt til roten. Så ikke bli overrasket når det ikke virker lett. “Jeg har hakket, og jeg har hakket, har jeg kunngjort Guds ord, og hvorfor endrer dette seg ikke? Hvorfor endrer ikke dette seg? ”
Gud sier, fortsett å forkynne ordet. Ordet Hans er som en øks som kutter av. Det er kraft i forkynnelsen av Guds ord når vi fortsetter å forkynne Skriftene.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar