Uansett hvor hardt vi enn prøver er det vanskelig å snakke om livene våre i denne tiden uten at COVID 19 tar mye av plassen. Vi er nå kommet oss halvveis gjennom 2021 og bildet synes å endres ettersom den vestlige delen av verden gradvis rister av seg pandemien, skjønt en fjerde bølge er underveis og vi må være forberedt på nye nedstegninger. Andre steder raser epidemien videre. Som India med sine 28 millioner aktive tilfeller av korona, nesten en halv million døde og med bare 2 prosent av befolkningen vaksinerte. Mange av våre indiske trossøsken har gått hjem til Herren som følge av denne epidemien.
Hva gjør vi så videre? Mange er rastløse og vil fortest mulig vende tilbake til normalen. Som for enkelte er møter, møter og atter møter! Daglig stress. Aktiviteter. Program.
Som min del av verden nå begynner å krabbe ut fra skyggene av denne pandemien, har jeg nok en gang spurt Herren om veien videre de kommnde månedene. Hva har jeg lært det siste et og et halvt året? Jeg hører bare en ting som Herren sier til meg: SØK MITT ANSIKT. Ikke noe mer, ikke noe mindre. Men et er også nok. Jeg ber om at livet mitt må kjennetegnes av en sterk Gudslengsel. Jeg vil jage etter Gud! Jeg vil bli kjent for en ting: Guds venn.
Jeg er inderlig lei kjenner jeg, den menneskesentrerte teologien. Det som går ut på at jeg skal bli velsignet, at det er jeg som er sentrum, mens det er Gud som er sentrum. Alt kretser rundt Ham.
Jeg går som mange av dere kjenner til gjennom Filipperbrevet i mine daglige bibelstudier, og deler funnene mine via blogg og Facebook. Disse dagene tenker og ber jeg mye over ordene fra Fil 3,10-14: "...For at jeg skal kjenne Ham og kraften av Hans oppstandelse og samfunnet med Hans lidelser ved at jeg blir likedannet med Hans død, om jeg bare kan nå fram til oppstandelsen fra de døde. Ikke slik å forstå at jeg allerede har nådd det eller allerede er blitt fullkommen. Men jeg jager framover, så jeg kan gripe tak i det, ettersom Kristus Jesus også har grepet tak i meg. Søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter det som ligger foran. Jeg jager mot målet, mot den seierspris som Gud fra det høye kalte oss til i Kristus Jesus."
Jeg kommer til å kommentere dette senere i forbindelse med bibelstudiene, men la meg kort minne om at Paulus her bruker det greske ordet 'dioko', og som på norsk oversettes med 'jager'. Det Paulus sier er at han er med i et race hvor han er oppsatt på å vinne prisen, at han derfor løper uten å ta pause og at han legger ting bak seg og strekker ut etter det som ligger foran. Han er motivert av en djup lengsel, ja nærmest av et begjær, og han har ikke tenkt å gi opp før han har oppnådd det som Gud har for ham.
Jeg har også landet i ordene fra Salme 27 og tar disse ordene som Guds tiltale til meg for tiden framover:
"Da Du sa: Søk Mitt ansikt, gjentok mitt hjerte for Deg: Ditt ansikt, Herre, vil jeg søke." (v.8)
På hebraisk, som er det språket denne salmen er skrevet på, finnes det to ord for å søke. Det ene er ordet 'darash' og det andre er ordet 'baqash'. De kommer fra samme rotord, og har litt ulik mening. 'Darash' betyr å undersøke, å strebe etter, endog kreve, å lengte inderlig etter. 'Baqash' å se etter noe med gledesfylt forventing. Begge ordene betyr at man slutter ikke selv om man har oppnådd noe, man jager videre.
Har vi gått glipp av den 'åndelige nedstegningen'? Har vi ikke fått med oss hva Herren hadde tenkt for oss når samfunnet stengte ned?
Det er veldig ransakende spørsmål. Men kanskje vi burde stille dem? Hvordan har vi brukt tiden? Mange har vært redde og engstelige. Det er helt naturlig. Det har også jeg vært. Mange har vært frustrerte og sinte. Det er heller ikke unaturlig.
Men mange harogså vært forvirret og spurt Gud: hva vil du nå?
Jeg tror dette har vært og er en tid for å søke Herrens ansikt. Ikke først og fremst for å få noe, men for å være der for Herrens skyld. Mange av oss søker febrilsk etter å få noe, men er vi fornøyd med å 'betrakte Herrens skjønnhet' (Salme 27,4) og la Ham mette oss? Vet vi hva det betyr?
Hører vi fra Ham? Søker vi Hans ansikt?
Det hebraiske ordet for 'ansikt' er 'panim'. Det kommer fra verbet 'poneh' som betyr å vende seg mot eller vende seg vekk fra. Det handler om det innerste indre. Med andre ord: et ansikt er tilgangen til en person aller innerste, det som representerer totaliteten av en persons nærvær. 'Panim' brukes i Det gamle testamente til å referere til Guds vidunderlige, forløsende nærvær, totaliteten av Ham, Hans essensielle væren.
Roter vi bort muligheten til å tilbringe tid i Guds nærvær? Hva er det viktifste i livene våre? Hva betyr Herren Jesus for deg, egentlig, når alt kommer til alt?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar