Viser innlegg med etiketten 2021-2022. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten 2021-2022. Vis alle innlegg

mandag, desember 27, 2021

Et viktig profetisk ord for 2021-2022: Kampen står om stemmen vår


Forbederen Dutch Sheets (bildet), videreformidler i dag, mandag 27.desember 2021,  et profetisk ord av Jane Hamon, som jeg opplever taler direkte inn i den situasjonen vi står midt oppe i ved avslutningen av 2021 og ved overgangen til et nytt år. Jeg har derfor valgt å oversette det til norsk:

Vi lever i en tid hvor historie skrives på jorden. Det er en tid med store stridigheter og likevel en tid med fødselsvekkelse, oppvåkning og reformasjon! Jeg hørte Herren si at han tar menigheten sin ut av overlevelse til vekkelse! Jesaja 60:1-3 lover oss at i tider med stort mørke på jorden vil Gud la sin herlighet skinne over sitt folk, og sette i gang den største innhøstingen jorden noen gang har sett. Vekkelse er for hånden!

Likevel, i Jesaja 37:3 erklærte Hiskia, "Barnet er kommet til modermunnen, men det er ingen kraft til å føde." Denne profetien ble gitt til kong Hiskia, en rettferdig konge som var en reformator i nasjonen, og vendte Juda tilbake til Gud. Han var trofast mot Herren, men byen hans, Jerusalem, var blitt beleiret av kongen av Assyria, Sankerib, og sto overfor en viss ødeleggelse hvis Gud ikke grep inn. Sanherib var en av de mest grusomste erobrerne i historien, og etterlot terror og redsel i kjølvannet av ødeleggelsen. Det er om ham Jesaja skrev, som et profetisk oppmuntrende ord, «intet våpen som er laget mot deg skal ha fremgang, og hver tunge som reiser seg mot deg i dommen skal du få donfelt» (Jesaja 54:17).

Rabshakeh-oppdraget

I boken min, "Declarations for Breakthrough" forteller jeg om en drøm jeg hadde der et åndelig angrep ble sendt mot en gudfryktig leder og reformator. Fiendens navn var Rabshakeh og han kom for å spre gift bak ryggen til lederen og deretter ta en stang og slå ryggen hans, og drev giften inn til denne reformatoren brøt sammen.                                                                                                                     

Hva har denne drømmen å gjøre med historien om beleiringen av Jerusalem? Det viser seg at Rabshakeh også var navnet på emissæren til Sanherib, hans talerør, sendt for å demoralisere Guds folk med sine ord, og prøve å få dem til å gi opp, legge fra seg våpnene og overgi byen. Han prøvde å overbevise Hiskia og hans ledere om at Gud hadde forlatt dem og ikke ville redde dem. Baksiden representerer stedet for en manns styrke. Baksiden var der Jesus ble slått slik at vi kan motta vår helbredelse. I drømmen ønsket fienden å slå ham ned, plage ham med gift og ødelegge ham. Men før Rabshakeh kunne fullføre sitt oppdrag med å ødelegge, varslet vi myndighetene som fanget ham. De førte oss så ut og la fiendens stang i hendene våre for å slå ryggen hans i stedet!

Rabshakehs navn betyr «sjefen for prinsene» og representerer et demonisk oppdrag mot troende, ledere og til og med nasjoner i dag. Han var stemmen til Sankerib, eller om du vil, djevelens røst. Han forsøkte å komme inn i tankene til Guds folk, prøvde å definere fortellingen, slo dem ned ved å nådeløst fylle atmosfæren med løgner. Rabshakehs stemme fylte luften med anklager mot hvem Gud er, mot lederne og om umuligheten av deres situasjon. Han spredte gift gjennom lyden av stemmen sin og prøvde å komme seg inn i hodene deres slik at de ville bli slitt ned og gi opp.

Ikke la fienden komme inn i hodet ditt! Det er en nådeløs demonisk stemme som prøver å snakke de troende ut av deres guddommelige oppdrag. Fiendens stemme vil prøve å overbevise deg om at alle dine bønner og dekreter har vært for intet, og at Gud til slutt ikke vil gjøre det Han sa. Fiendens stemme vil prøve å slite deg ut med anklager, trusler og frustrasjoner, slik at all din styrke til å gjennomgå en fødsel og oppfylle ditt kall er oppbrukt. I stedet for å være en som forandrer nasjoner, søker du bare å overleve. Er det mulig å være gravid med vekkelse og ikke ha styrke til å frembringe den? Er det mulig å være gravid med mirakelsvaret ditt og det bli abortert eller dødfødt fordi du gir opp eller blir så distrahert med problemer at du mister fokuset eller troen på Gud? Er det mulig å ikke lenger ha styrke til å stå for nasjonens skjebne på grunn av den mentale utmattelsen av å kjempe?

Tiåret til Peh

Du skjønner, vi lever i det hebraiske året 5782. 80 er det hebraiske ordet "Peh" som betyr "munn, tale eller lyd." Den representerer stemmen. I løpet av dette tiåret står kampen om hvilken stemme som styrer fortellingen, så det er viktig at vi lytter etter Guds stemme. Salme 29:4 erklærer: "Herrens røst er mektig." Stemmen hans gir alltid seier! Vi må også være klar over hva våre egne stemmer sier. Er våre ord i samsvar med Guds stemme? På samme måte må vi være oppmerksomme på fiendens stemme og hans bombarderende negativitet, håpløshet og frykt.

Hver dag blir vi angrepet av en flom av ord som har antikristelige røtter. Målet med en strategi for kanselleringer er å få troende, bønnekrigere og reformatorer til å trekke seg tilbake, bryte sammen og overgi seg. Kampen om stemmen gir næring til kampen for vår nasjon. I dette vendepunktet i historien må Guds ekklesia forene seg for å stå mot dette demoniske angrepet for å se rettferdighet igjen etablert i vårt land ved å frigi vår stemme og Guds dekret mot alle fiendens løgner.

Gå fra beleiring til gjennombrudd!

Men heller enn å la Rabsake og hans giftige ord frarøve dem deres land, satte Hiskia seg fore å søke Herren og be. Han oppmuntret sitt folk med disse trosfylte ordene: 2Vær sterke og frimodige, vær ikke redde eller forferdet for kongen av Assyria, eller for hele folkemengden som er med ham: for det er flere med oss ​​enn med ham: Med ham er en arm av kjøtt; men med oss ​​er Herren vår Gud til å hjelpe oss og føre våre kamper"(2 Krønikebok 32:7-8). Menigheten ville gjøre klokt i å la disse ordene oppmuntre oss i disse utfordrende tider.

Hiskia la anklagene fra fienden på alteret og løftet sin røst til Gud i bønn. Han sendte også bud etter profeten Jesaja for å få et Ord fra Gud for nasjonen. Dette er synergien som kommer når gudfryktig regjering, bønn og den profetiske salvelsen skaper en dynamikk for gjennombrudd. Jesaja fortalte Hiskia at Herren hadde hørt hans bønner; Han ville forsvare byen og redde nasjonen deres! Deretter ga han ut et profetisk gjennombruddsord som hørtes umulig ut, og erklærte at Gud ville kjempe for dem. Den natten sendte Gud en engel som utslettet 185 000 assyrere! Rabshakeh og Sankerib vendte begge tilbake til sitt eget land, bare for å bli drept av sitt eget folk. Gud kjempet for Juda! Dedikert bønn, kraftige profetier og salvede dekreter flyttet kampen og brakte himmelsk inngripen! Seieren ble manifestert da Gud mobiliserte englehærene for å styrte fienden.

Når vi posisjonerer oss akkurat slik Hiskia gjorde, og setter oss fore å søke Herren, høre hans røst og setter vår lit til at han kjemper for oss, vil vi se hver stemme fra anklageren bli slått ned, hver beleiring ødelagt og alt stjålet returnert i overflod. Hiskias navn betyr «Jahve er min styrke». I denne kampens tid vil Gud gjenopprette vår styrke fysisk, følelsesmessig og åndelig, slik at vi kan oppfylle vårt guddommelige oppdrag.

Herrens stemme knuser fienden!

Hvis du husker på slutten av drømmen min, ble straffestangen som fienden, Rabshakeh forsøkte å bruke mot lederen, i stedet brukt på hans egen rygg! Herren snudde ondskapen fienden mente mot reformatoren tilbake på sitt eget hode! Jesaja profeterte også om dette. Hans ord er en del av Guds kampstrategi for oss i dag for å bryte ut av beleiringens overlevelse, til vekkelse for en ny dag: «Herrens røst skal knuse assyreren (din fiende), med sitt septer skal han slå ham ned. Hvert slag Herren legger på fiendens rygg med sin straffestav, vil være til musikk av tamburiner og harper når han kjemper mot ham i kamp med armens slag!» (Jesaja 30:3; NIV)

Så reis deg reformatorer! Vær sterke, Guds folk! Søk Herren og hør hans røst. Rist av deg hver kjede av motløshet og frykt, motstå at Rabshakehs stemme kommer inn i hodet ditt, og Herrens røst vil knuse din fiende!

- Dutch Sheets/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

lørdag, november 27, 2021

Et nytt nådens år med Jesus i sentrum


Nå er det bare snakk om en dag til, så starter jeg og mange med meg, på et nytt år! For oss tar det nye året til 1. søndagen i advent. Et nytt år med Jesus i sentrum. Et nytt år hvor jeg lar søndagens evangelietekster være bestemmende for hva livet mitt dreier seg om, hvor jeg lar evangelietekstene sette agendaen, hvor jeg lar meg utfordre av dem og forsøker å sette dem ut i praksis i mine hverdager. I år starter vi på lesningene for tredje rekke i kirkeårets tekster.

Tro det eller ei, men det er en gammel kirkelig tradisjon for en fastetid før jul. Dagene før Kristi fødselsfest kan bli - om vi velger det - sakte-dager hvor tiden blir en velsignelse, ikke fylt av jag og stress. Dager vi spiser enklere, og kan glede oss til festen - i stedet for å spise festmaten før tiden, og bli lei alt sammen før tiden.

Fredag hendte det noe morsomt, men som også var talende i seg selv. Jeg satt i djupe tanker om hvordan jeg best skal bruke den gaven adventstiden er, og tenkte at jeg skal begrense tilgangen til nyheter. Som gammel journalist er det en skikkelig utfordring. Men det kan bli så aldeles for mye av all elendigheten vår tid byr på. Det påvirker oss, mer enn vi kanskje aner. Da er det at telfonen ringer. Det er fra Vårt Land. De vil selge meg et abonnement! Jeg tviler ikke på at Vårt Land har mye godt å by sine lesere på i advenstiden, men jeg motsto fristelsen!

I de 'moderne klostrene' har man vært restriktive når det gjelder tilgangen på nyheter. Man har gjerne hatt en som har hatt ansvaret for å 'samle opp' aktuelle saker, som man så har delt med klosterfellesskapet en gang i uken. Det er mye klokskap i dette. Jeg tror ikke vi er skapt til å leve i denne stadige nyhetsstrømmen. Den skaper uro og tar altfor mye av vår tid.

Denne gangen skal jeg bruke julefasten til en begrenset adgang til nyheter, og heller lytte til adventsmusikk, fortsette lesningen av Dostojevskij's  'Brødrene Karamasov', leve i tidebønnens gode rytme, hvile, og tilbringe tid med familie og venner.

For er denne tiden på året den koseligste av dem alle.

søndag, juli 18, 2021

Profetisk: Min personlige tiltale fra Herren for 2021-2022


Uansett hvor hardt vi enn prøver er det vanskelig å snakke om livene våre i denne tiden uten at COVID 19 tar mye av plassen. Vi er nå kommet oss halvveis gjennom 2021 og bildet synes å endres ettersom den vestlige delen av verden gradvis rister av seg pandemien, skjønt en fjerde bølge er underveis og vi må være forberedt på nye nedstegninger. Andre steder raser epidemien videre. Som India med sine 28 millioner aktive tilfeller av korona, nesten en halv million døde og med bare 2 prosent av befolkningen vaksinerte.  Mange av våre indiske trossøsken har gått hjem til Herren som følge av denne epidemien. 

Hva gjør vi så videre? Mange er rastløse og vil fortest mulig vende tilbake til normalen. Som for enkelte er møter, møter og atter møter! Daglig stress. Aktiviteter. Program. 

Som min del av verden nå begynner å krabbe ut fra skyggene av denne pandemien, har jeg nok en gang spurt Herren om veien videre de kommnde månedene. Hva har jeg lært det siste et og et halvt året? Jeg hører bare en ting som Herren sier til meg: SØK MITT ANSIKT. Ikke noe mer, ikke noe mindre. Men et er også nok. Jeg ber om at livet mitt må kjennetegnes av en sterk Gudslengsel. Jeg vil jage etter Gud! Jeg vil bli kjent for en ting: Guds venn.

Jeg er inderlig lei kjenner jeg, den menneskesentrerte teologien. Det som går ut på at jeg skal bli velsignet, at det er jeg som er sentrum, mens det er Gud som er sentrum. Alt kretser rundt Ham.

Jeg går som mange av dere kjenner til gjennom Filipperbrevet i mine daglige bibelstudier, og deler funnene mine via blogg og Facebook. Disse dagene tenker og ber jeg mye over ordene fra Fil 3,10-14: "...For at jeg skal kjenne Ham og kraften av Hans oppstandelse og samfunnet med Hans lidelser ved at jeg blir likedannet med Hans død, om jeg bare kan nå fram til oppstandelsen fra de døde. Ikke slik å forstå at jeg allerede har nådd det eller allerede er blitt fullkommen. Men jeg jager framover, så jeg kan gripe tak i det, ettersom Kristus Jesus også har grepet tak i meg. Søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter det som ligger foran. Jeg jager mot målet, mot den seierspris som Gud fra det høye kalte oss til i Kristus Jesus."

Jeg kommer til å kommentere dette senere i forbindelse med bibelstudiene, men la meg kort minne om at Paulus her bruker det greske ordet 'dioko', og som på norsk oversettes med 'jager'. Det Paulus sier er at han er med i et race hvor han er oppsatt på å vinne prisen, at han derfor løper uten å ta pause og at han legger ting bak seg og strekker ut etter det som ligger foran. Han er motivert av en djup lengsel, ja nærmest av et begjær, og han har ikke tenkt å gi opp før han har oppnådd det som Gud har for ham.

Jeg har også landet i ordene fra Salme 27 og tar disse ordene som Guds tiltale til meg for tiden framover: 

"Da Du sa: Søk Mitt ansikt, gjentok mitt hjerte for Deg: Ditt ansikt, Herre, vil jeg søke." (v.8)

På hebraisk, som er det språket denne salmen er skrevet på, finnes det to ord for å søke. Det ene er ordet 'darash' og det andre er ordet 'baqash'. De kommer fra samme rotord, og har litt ulik mening. 'Darash' betyr å undersøke, å strebe etter, endog kreve, å lengte inderlig etter. 'Baqash' å se etter noe med gledesfylt forventing. Begge ordene betyr at man slutter ikke selv om man har oppnådd noe, man jager videre.

Har vi gått glipp av den 'åndelige nedstegningen'? Har vi ikke fått med oss hva Herren hadde tenkt for oss når samfunnet stengte ned? 

Det er veldig ransakende spørsmål. Men kanskje vi burde stille dem? Hvordan har vi brukt tiden? Mange har vært redde og engstelige. Det er helt naturlig. Det har også jeg vært. Mange har vært frustrerte og sinte. Det er heller ikke unaturlig. 

Men mange harogså vært forvirret og spurt Gud: hva vil du nå?

Jeg tror dette har vært og er en tid for å søke Herrens ansikt. Ikke først og fremst for å få noe, men for å være der for Herrens skyld. Mange av oss søker febrilsk etter å få noe, men er vi fornøyd med å 'betrakte Herrens skjønnhet' (Salme 27,4) og la Ham mette oss? Vet vi hva det betyr?

Hører vi fra Ham? Søker vi Hans ansikt? 

Det hebraiske ordet for 'ansikt' er 'panim'. Det kommer fra verbet 'poneh' som betyr å vende seg mot eller vende seg vekk fra. Det handler om det innerste indre. Med andre ord: et ansikt er tilgangen til en person aller innerste, det som representerer totaliteten av en persons nærvær. 'Panim' brukes i Det gamle testamente til å referere til Guds vidunderlige, forløsende nærvær, totaliteten av Ham, Hans essensielle væren. 

Roter vi bort muligheten til å tilbringe tid i Guds nærvær? Hva er det viktifste i livene våre? Hva betyr Herren Jesus for deg, egentlig, når alt kommer til alt?