Filipperbrevet: Et gledens brev i trengselstider, del 18

Ydmykhet og storhet er to ord jeg tenker på når jeg leser 'Kristus-hymnen' i Fil 2,5-11. Som dette bildet. Versene hører med til de mest storslåtte og blendende vakre i hele Det nye testamente. Men er de skrevet av Paulus? Eller er de, som mange mener, en tidlig kristen hymne eller lovsang som ble sunget i de første kristne forsamlingene? En form for trosbekjennelse? 

Vi vet ikke helt sikkert hvordan Paulus skrev sine brev. Vi vet at noen ble skrevet for å besvare noen spørsmål. De to brevene han skrev til den kristne forsamlingen i Tessaloniki handler hovedsakelig om Kristi andre komme, og besvarer spørsmål som de kristne i Tessaloniki hadde stilt. På tilsvarende måte besvarte Paulus spørsmål etter spørsmål som menigheten i Korint hadde. Når han skrev til menighetene i Galatiaområdet, var det spesielle problemstillinger i forhold til Loven. Mye av det Paulus skrev handlet om å forklare og besvare ulike teologiske og praktiske spørsmål.

Da er de annerledes med Filipperbrevet. Derfor er det legitimt og interessant å spørre om Paulus planla at dette uendelig vakre avsnittet skulle være med i begynnelsen av dette brevet, eller kom det som et øyeblikkks guddommelige inspirasjon fra et hjerte spregfullt av entusiasme? 

Det er viden akseptert blant bibelforskerne at Fil 2,5-11 er et tidlig kristen trosbekjennelse i form av et dikt eller en hymne. Enkelte mener at denne hymnen var del av gudstjenesteliturgien i noen av de første menighetene, at hymnen orginalt var skrevet på arameisk og sunget. Paulus har da benyttet denne og integrert den i sin tekst, også fordi denne kanskje var kjent for menigheten i Filippi? Kanskje den ble sunget der. 

Kristus-hymnen begynner med det eksempel som er satt av Kristus selv! Han er jo vårt aller fremste eksempel, og det er Han som vi skal etterfølge i tro og liv: "La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus..."Han kaller menigheten til ydmykhet. Det er på den måten den oppnår sin storhet. Det er også ved å følge Kristi eksempel at menigheten vil lide for sin tro. Det er når vi kompromisser - hvilket Kristus ikke gjorde - at vi slipper unna lidelsen! Paulus bruker Kristus som eksempel på hvordan man skal stille seg til denne lidelsen, og hvordan man skal utholde den. 

Dette til tross - Paulus bruker likevel ikke ordet 'eksempel' i selve teksten! Han kune ha gjort det, som Peter gjør det i 1.Pet 2,21 hvor apostelen Peter skriver: "For til dette ble dere kalt, fordi Kristus også led for oss og etterlot oss et eksempel, for at dere skulle følge i Hans fotspor." Men Paulus sa det ikke på den måten, han skrev ikke: 'La dette eksemplet bli deres eksempel', men: "La dette sinnelag være i dere..." 

I Fil 2,3 skriver han: "Gjør ikke noe ut fra selviske ambisjoner eller tom ære, men enhver skal med ydmykt sinn akte de andre høyere enn dere selv." 

"La dette sinnelag være i dere ..." Enkelte bibelforskere mener at verset skulle oversettes slik:. "La dette sinn være blant dere. Det Paulus ønsker er at hans lesere subjektivt skal erfare noe helt bestemt, nemlig Kristi sinn, på et individuelt plan. 

Hva betyr dette?

Objektivt sett, forteller Paulus oss hva Kristi sinnelag er: "Han som da Han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et tilranet gode å være lik Gud, men Han uttømte seg selv, tok på seg en tjeners skikkelse og kom i menneskers likhet. Da Han i sin framtreden var funnet som et menneske, fornedret Han seg selv og ble lydig til døden, ja, til døden på korset." (Fil 2,6-8)

Subjekrivt sett, at Kristi sinnelag skulle være vårt av erfaring. Men ikke som en tanke, ikke som hjerne-kunnskap, ikke som noe intellektuelt oppnådd ved læring. Vi skal se nærmere på dette i neste artikkel.

fortsettes