Omtrent på denne tida hvert eneste skapte år melder trangen seg! Det er nokså forutsigbart. Slik har det vært siden barndommen. Rastløsheten melder seg. Jeg må ut i skogen og på myrene for å plukke blåbær og molter! Finnes det noe bedre å gå med bærspann over ei myr og plukke gyldne solmodne molter? Eller fylle neven med blåbær og bare momse dem i deg? Ikke i min verden. Jeg har sagt til Gud at i stedet for gater av gull, ønsker jeg meg ei moltemyr og en blåbærskog.
Men det er vemodig dette. I år blir det ingen bærtur på meg. Ikke resten av livet heller. I fjor klarte jeg så vidt å pelle noen molter, men i år bærer ikke beina meg og jeg skjelver for mye på høyrehånda til å plukke. Det blir ikke noen selvplukket moltekrem til jul.
Trist, for NTB melder om normalår for blåbær.
Men jeg kan se tilbake på så mange bærturer i skog og fjell, og så håper jeg at dere som har bein som bærer kan ta dere en tur ut i skogen å plukke bær. Det er så mye hvile i det. Beste måten å stresse ned på, om du spør meg. Det er ingen selvfølge at vi får oppleve en bærtur. Livet er skjørt. Så benytt anledningen mens du har den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar