Jeg liker ordet 'hel'. Selv om jeg er kronisk syk, ser jeg på meg selv som et helt menneske. Jeg vet at jeg en dag kommer til å bli frisk, jeg vet bare ikke om det skjer før jeg har opplevd at sølvsnoren er slitt over, og jeg har krysset den florlette hinnen mellom liv og død. Jeg er fri, men har ikke opplevd de to siste bokstavene: sk.
Vi trenger alle å bli helbredet, eller gjort hele. Ofte er det en prosess. Men det kreves mot å innrømme det. Ofte prøver vi å dekke over det, fordi vi frykter å fremstå i svakhet. Men er vi ærlige, virkelig ærlige med oss selv, trenger vi å ta hensyn til våre indre konflikter, vår forvirring, vår indre splittelse. Bringe dem frem i lyset.
Gud ønsker ikke at vi skal ha et nedbrutt og splittet selv. Han skapte oss som hele mennesker. Vårt splittethet skyldes at Adam falt. Derfor må vi leges, og en slik legedom er en prosess. En stadig pågående prosess. En prosess som varer livet ut.
Vi lever i en tid hvor det er et stort press rundt dette å ha god helse. Da er man vellykket. Idealene er høye, fallhøyen stor. Livet er ikke rettferdig. Ulykker og sykdom rammer vilkårlig. Men Kristus er der for å forbinde våre sår. Rense dem, og gjøre oss til hele mennesker, med våre skavanker og sår og tilkortkommenheter.
Er vi ærlige mot oss selv innser vi at vi er veldig fragmenterte - i forhold til oss selv, til mennesker rundt oss, og ikke minst å forhold til Gud selv.
Derfor trenger vi legedom, derfor trenger vi at Gud berører oss og gjør oss hele. Mer enn noe annet trenger vi å erfare å bli elsket, sett og holdt. Da må vi øve oss i å bli elsket. Det er en stor prosess i våre liv. Janteloven har lært oss at det ikke er noe i oss som er verd å elske. Da er det viktig å forstå at Gud elsker oss på tross av, ikke på grunn av.
forrtsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar