Profetisk syn avdekker et stort frafall

Noen gode venner av meg delte dette profetiske ordet med meg i går, og jeg ble så berørt av det at jeg måtte få oversatt det og delt det med bloggens lesere. Jeg blir stadig påminnet om alvoret i tiden vi lever i akkurat nå. Dette er ingen tid for å sove, men for å våke:

"Jeg hadde et syn mens jeg ba: jeg så en vei i ånden - en sti. Idet jeg fortsatte med å se la jeg merke til noe bemerkelsesverdig. Det lå en mengde kors på bakken. Det ene etter det andre - jeg så kors strødd langs den smale stien.

Akkkurat da ga Den Hellige Ånd meg en tydning av det jeg så. Disse korsene var forlatt/overgitt. Troende som en gang var i brann for Gud lot korsene sine ligge igjen når presset med å bli likedannet ble Kristi bilde ble for stort. Isteden for å klynge seg til Ham og kaste sine bekymringer på Ham, kastet de fra seg korset og vendte tilbake til nominell kristendom - eller til ingen kristen tro i det hele tatt.

Jeg ble sjokkert over det jeg så. Jeg så kors etter kors etter kors. Det så nærmest ut som en kirkegård., men i stedet for selvlivets død, representerte disse overgitte korsene de som døde på grunn av deres høyeste kall. Disse korsene tilhørte de som startet på selvfornektelsens vei. Disse korsene tilhørte de som startet på den vei som fører til virkelig å kjenne Den hellige. Disse korsene tilhørte mennesker som startet på livsreisen - den smale stien som innsnevres av at vi blir presset - og når det presset ble for stort - overga de sine kors.

Jeg ble minnet om Kristi ord i Matt 16,24-27:

Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. 25 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. 26 Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel? 27 For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne hver og en etter det han har gjort. 28 Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme med kongsmakt.»

Du kan ikke omfavne Gud på høyeste nivå om du ikke omfavner det verket korset representerer - og ditt eget kors. De gode nyhetene er at om du har latt korset ditt liggende igjen langs den smale stien, kan du ta det opp igjen og følge Kristus på nyttt."

- Jennifer LaClaire (bildet).
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Svensk biskop vil ha kompass i kirken som viser vei til Mekka

Bibelen forutsier et stort frafall fra troen i den siste tid. Det har vi sett eksempler på mange lenge nå. Eksemplene blir grellere og grellere. Som nå med den lesbiske svenske biskopen, Eva Brunne, som foreslår at Sjømannskirken i Stockholm bytter ut korset med for eksempel et kompass som viser retningen til Mekka.

Det er svenske Dagen som melder dette.

Brunne er biskop i Stockholms stift, og som biskop er hun kalt til å føre tilsyn med kirkene i sitt bispedømme og sørge for at de lever etter kirkens tro og bekjennelse. Kirkerommet er vigslet til å være et sted for Guds ord forkynnes, og i følge luthersk tro også et sted hvor 'sakramentene forvaltes rett'.

I stedet vil altså biskopen ha 'livssynsnøytrale rom' hvor man åpner opp kirkerommet for andre religioner, slik at de også kan ha et sted hvor de kan samles for å utøve sin religion. Herunder muslimer, hinduer, buddhister og andre.

Dette har naturlig nok skapt sterke reaksjoner. Og med rette.

En kan jo spørre om hvorvidt noen av Stockholms mange moskeer vil åpne sine dører for at kristne skal få bruke moskeen til et sted for å be. Svaret på et spørsmålet er ganske opplagt. Det er jo ikke mangel på moskeer eller andre religiøse hus i Sveriges hovedstad. Muslimer som ankommer Stockholms havn har da mer enn nok steder å kunne gå for å dyrke sin gud.

Når en biskop kan fremme et slikt forslag som dette viser det hvor langt religionsblandingen - synkretismen - har fått innpass i enkelte kristne sammenhenger. Man er blitt så redd for å støte noen - og korset er et anstøt - at man i humanismens navn er villig til å fjerne alt som butter imot - for å fremstå som tolerante og vidsynte. Borte vekk er den apostoliske kraften som skulle særprege en kristen kirke. I en slik sammenheng som dette blir Jesus bare en vei blant mange andre veier til gud.

Men det finnes bare en vei til Gud, og den går gjennom Jesus Kristus. Fjerner vi korset og oppstandelsen fra den kristne tro sitter vi ikke igjen med noe annet enn en dvask og pyntelig humanisme, som ikke har noen som helst kraft til å bringe mennesker frelse.

Heldigvis finnes det tydelige kristne røster i Den svenska Kyrkan som våger å si imot en biskop som er på fullstendig avveier, som Pattrik Petterson.

Les gjerne hans bloggartikkel her:

http://kyrkligating.blogspot.se/2015/09/334-ganska-anmarkningsvart.html

Det er også oppsiktsvekkende i en tid som vår - hvor kristne nettopp blir forfulgt som aldri før - av nettopp Islam, at en biskop vil åpne kirkerommet og vise vei til Mekka. Hvilket signal sender dette til de som blir forfulgt? Biskop Brunne har kollegaer i andre land som er kidnappet av islamistiske terrorister. Har hun spurt seg selv om disse ville åpnet moskeene i disse landene for at kristne skulle få være der og forrette sine gudstjenester? De siste månedene har vi jo sett islamister rive ned korset fra kirkene i Syria og Irak. De tåler ikke det sterke symbolet.

Som kristne burde vi løfte korsmerket høyt! Der døde Frelseren og sonet verdens synd.

Foto: Biskop Eva Brunne. Den svenska kyrkan.

Danske prester og biskoper hevder at Jesus ikke er den eneste veien til Gud

Det som skjer i den danske folkekirken viser med all tydelighet hvor langt frafallet og sekulariseringen har kommet i Europa.

Nå står nemlig en rekke danske prester frem - og de har støtte fra noen av sine biskoper - og hevder at Jesus slett ikke er den eneste veien til Gud. Jesu egne ord: 'Jeg er veien, sannheten og livet. INGEN kommer til Far uten ved meg' (Joh 14,6), må ikke forstås bokstavelig, mener disse prestene.

En debatt har i lengre tid rast i spaltene til den danske avisen Kristeligt Dagblad.

Det hele begynte med sogneprest Kristine Stricker som i en artikkel i Kristeligt Dagblad hevdet følgende: 'Der kan kun være én Gud i dette univers... Hos os har Gud vist sig i Jesus Kristus, som måske kun er én af mange veje til Gud ...'

Hun blir fulgt opp av biskopen i Århus Stift Kjeld Holm som uttaler følgende:

'Jeg udelukker ikke, at mennesker af anden religiøs opfattelse end kristendommen kan finde den Gud, vi møder gennom Kristus. Jeg har mødt både muslimer og buddhister, som har været ulalmindeligt spændende og sympatiske at tale med, og det er bestemt muligt, at de har fundet den samme Gud gennom deres tro'.

Domprosten i Vor Frue kirke i København, Anders Gadegaard, går enda lengre i sine uttalelser:

'Selvfølgelig er der mange veje til Gud - eller rettere vejer fra Gud til os. Når vi kristne siger, at Gud har vist sig i Jesus Kristus, betyder det ikke, at han ikke kan handle eller vise sig på helt andre måder for mennesker i andre kulturelle eller religiøse sammenhænge end dem, vi kenner. Vi tror på Gud som ét med Jesus Kristus, og derfor vil det være Kristus såvel som Gud, der viser sig for mennesker. Men der er kun én Gud, som er verdens skaber, og derfor er det likegyldigt, om vi kalder ham Jahve, Allah eller Brahma.

Og det stopper ikke her!

Sognepresten i Hjortshøj-Egå, Morten Skovsted, mener at Gud er å finne i 'krystaller, kunst og kultur'.

Han forkynner Jesus fordi det er 'folkekirkens legitimering og grundlaget for min kristne tro', men for denne sognepresten finnes det mange veier til Gud - utenom Jesus.

Disse danske prestene er slett ikke alene om å utvanne den kristne troen, og forkynne et annet evangelium enn det bibelske. I følge en ny dansk undersøkelse avviser kun 38 prosent av den danske folkekirkens prester, at andre religioner enn kristendommen kan føre til frelse.

Så langt jeg kan se har vi ennå ikke hatt denne debatten i Norge. Men det ville ikke forundre meg det minste om det står like dårlig til blant prestene i Den norske kirke.

Foto: Wikipedia.

Antikrist, den store trengsel og forfølgelsen av endetidens kristne, del 4

Det er interessant å merke seg at mens Messias omtales i Bibelens siste bok som Lammet, så omtales Antikrist som Dyret.

"Så tilba de dragen som gav makt til dyret. Og de tilba dyret og sa: 'Hvem er som dyret.' Hvem er i stand til å føre krig mot ham?" (Åp 13,4)

Antikrist vil representere toppen av villskap og ondskap i historien. Men så stiger da også Dyret "opp fra avgrunnen". (Åp 11,7) Aldri har Satans list, sluhet og ondskap blitt så åpenbart i en menneskeskikkelse som det er i Antikrist. På samme måte som det finnes en guddommelig treenighet: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, finnes det et triumvirat, en satanisk treenighet. Denne avsløres som:

Dragen, eller Satan som gir "sin kraft og sin trone og stor makt til dyret." Dyret er et annet navn for Antikrist. Siden leser vi om et "annet dyr" som har to horn "likesom et lam" og som "talte som en drage". Dette er uten tvil han som kalles "den falske profet". Jeg skal komme tilbake til sistnevnte i en egen artikkel. Men la oss se litt nærmere på dette triumviratet, den sataniske treenigheten.

I Åpenbaringen kapitel 12 leser vi om en strid som finner sted i himmelen. Det er erkeengelen Mikael og hans engler som strider mot dragen og hans falne engler. Resultatet? Vi kan lese om det her:

"Og det brøt ut krig i Himmelen, Mikael og englene hans kjempet mot dragen. Og dragen og englene hans kjempet, men de fikk ikke overtaket. Det ble heller ikke funnet plass for dem i Himmelen lenger. Så ble den store dragen kastet ut, den gamle slangen, han som kalles djevelen eller Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet til jorden, og englene hans ble kastet ut sammen med ham." (Åp 12,7-9)

I denne forbindelsen oppfordres de som bor i himmelen til å fryde seg, mens det motsatte gjelder dem som oppholder seg på jorden:

"Gled dere derfor, dere himler, og dere som bor i dem! Ve over jordens og havets innbyggere! For djevelen er kommet ned til dere med stor vrede, for han vet at han har en kort tid." (v.12)

Djevelen har inntil nå regjert i lufthimmelen. Vi leser i Ef 2,2 om "fyrsten over luftens ånd." Nå stiger denne veldige åndsfyrsten ned på jorden, og det er ikke til å undres over at det ropes et høyt "ve" over jorden og havet, når det skjer. Det er litt merkelig å tenke på at gjennom århundrer har mennesker bedt om at djevelen må komme ned og gjøre de forferdeligste ting med dem. Nå får de bønnesvar! Og det bønnesvaret er slett ikke hyggelig.

(forsettes)

Antikrist, den store trengsel og forfølgelsen av endetidens kristne, del 3

Apostelen Paulus skriver dette om Antikrist: "Han er den som som står imot og opphøyer seg over alt det som kalles gud eller som blir tilbedt ..." (2.Tess 2,5)

Ved siden av apostlene Paulus og Johannes er det profeten Daniel som åpenbarer for oss løgneren og forføreren Antikrist. I sine syner får Daniel se at Antikrist til å begynne med vil ha makt som et lite horn. "... og se, på dette hornet var det øyne som menneskeøyne og en munn som talte store ord." (Se Dan 7,8) Men selv om det starter i det lille, ser det ut til at denne mannen vil gjøre en lynkarriere. Er han diplomat eller en kommende politiker?

Det som er sikkert er at det er frafallet i kristenheten som vil berede veien for ham. Om dette skriver apostelen Paulus: "La ingen forføre dere på noen måte! For den dagen kommer ikke ikke uten at frafallet først er kommet, og syndens menneske er blitt åpenbart, fortapelsens sønn." (2.Tess 2,2) Dette bør vi merke oss, fordi det er tydelig at store deler av Kristi forsamling i endens tid vil være en forsamling i frafall og forfall. Kristi forsamling er kalt til å være "sannhetens støtte og grunnvoll" og skal være "salt og lys". Når løgnen får innpass i forsamlingen, ved at man vender seg bort fra den rene og enkle troskapen mot Kristus, og avviser det som står i Bibelen, så baner det veien for at Antirkrist får makt. Vi skal huske på det i en tid hvor biskoper og kristenledere står frem og sier det motsatte av det som står i Skriften. Et eksempel på dette er jo norske lutherske biskoper som godkjenner homofile forhold.

Antikrists makt vil øke i styrke. Han vil bedra massene med sine store ord. Profeten Daniel sier at hans "munn vil tale store ord." I Åpenbaringen skriver Johannes: "Og han ble gitt en munn som talte store ord og bespottelser, og han ble gitt makt til å holde på med det i førtito måneder." (Åp 13,5)

Israel er et av de landene som kommer til å bli bedratt av Antikrist. En av de som kommenterer på bloggen her av og til, Cato, brakte inn et interessant bibelsted i denne sammenhengen, nemlig Joh 5,43, og jeg tror han har rett når dette ordet handler om Antikrist: "Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot Meg. Hvis en annen kommer i sitt eget navn, så tar dere imot ham." I følge profeten Daniel avslører at israelerne vil inngå en avtale med ham:

"Han skal stadfeste en pakt med de mange i èn uke. Midt i uken gjør han slutt på slaktoffer og grødeoffer. På styggedommens vinge skal det komme en som ødelegger. Det skal være inntil den fastsatte avslutning skal bli utøst over den som ødelegger." (Dan 9,27)

Dette betinger jo at det tredje templet er reist i Jerusalem. Som jeg har antydet kan det være at det er Antikrist gjennom sin dyktige diplomatiske kløkt som er med på å bidra til dette, og dermed vinner mange israeleres hjerte. Avtalen Antikrist inngår med Israel vil skape en fredsavtale. "For når noen sier: 'Fred og ingen fare', da kommer en plutselig ødeleggelse over dem som fødselsveene over dem, som fødselsveene over den som skal føde. Og de skal slett ikke slippe unna." (2.Tess 5,3)

Israel vil etter hvert erfare at Antikrist slett ikke er deres velgjører, men ødelegger. (Se Dan 9,27) En stor trengselstid på tre og et halvt år vil komme for jødene. "Han skal tale ord mot Den Høyeste, han skal tøye Den Høyestes hellige, og sette seg fore å forandre tider og lov. Så skal de hellige bli overgitt i hans hånd for en tid og tider og en halv tid." (Dan 7,25) Det er i denne tidsperioden at Antikrist vil ha verdensmakt: "Det ble gitt ham å føre krig mot de hellige og overvinne dem. Og det ble gitt ham makt over hver stamme, tungemål og folkeslag." (Åp 13,7) Denne makt gis ham av satan: "Så tilba de dragen som ga makt til dyret." (Åp 13,5)

Djevelen gis nå stor makt: "For djevelen er kommet ned til dere med stor vrede, for han vet at han har en kort tid." (Åp 12,12b) Antikrist, som er Satans Messias, vil da stå offentlig frem som den han virkelig er. Nå avsløres det at han slett ikke er fredsskaperen, men diktatoren med uinnskrenket makt.

(fortsettes)

Antikrist, den store trengsel og forfølgelsen av endetidens kristne, del 2

Apostelen Johannes skriver:

"For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod. Han er forføreren og Antikristen. Gi akt på dere selv, slik at vi ikke mister det vi arbeidet for, men at vi kan få full lønn." (2.Joh v.7-8)

Det er han som kalles kjærlighetens apostel, som taler mest om Antikrist. Det burde påkalle ekstra oppmerksomhet. Jeg har nevnt at Antikrist fremstår med ulike titler, blant annet "syndens menneske" og "fortapelsens sønn." Som renheten og helligheten er personifisert i Jesus, så vil Antikrist være preget av det motsatte. Mens Jesus kommer ovenfra, kommer Antikrist nedenfra. Derfor kalles han da også "den lovløse". Du finner disse benevnelsene på Antikrist: "syndens menneske" og "fortapelsens sønn" i 2.Tess 2, og der snakker han også om dette: "For lovløshetens hemmelighet er allerede nå i virksomhet. Det er bare det at den som nå holder igjen, skal bli tatt bort. Og da skal den lovløse bli åpenbart, han som Herren skal ødelegge med sin munns ånde og tilintetgjøre ved sin gjenkomst i herlighet. Den lovløses komme er etter Satans virksomhet med all kraft, tegn og løgnens under og med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kan bli frelst." (2.Tess 2,7-10)

Denne hemmelighet som Paulus her taler om blir bare mer og mer åpenbar. De normer og morallover som har vært grunnleggende for folkene, for eksempel vårt kjære Norge, og som har sin rot i gudstroen og i den kristne tro, rives nå opp og smuldrer bort. Alt flyter og relativismen hylles nærmest som en gud. Men dette handler om mer enn det som skjer i samfunnet. Det som skjer i Kristi forsamling er også et slags speilbilde av det som skjer i samfunnet forøvrig. Her ser man nå gjennom fingrene med samboerskap, det er økt antall skilsmisser, til og med ledere har vært gift flere ganger. Man har avsatt Guds 10 bud, og sier vi er fri fra disse. Man dyrker sanselighet i forbindelse med gudstjenestene.

Alt dette er med på å bane veien for forførelsen og det stor frafallet som skal komme, og dermed også for Antikrist.

I 1.Joh 2,22 kalles Antikrist for løgneren. Som Jesus er sannheten, vil Antikrist være løgneren. Gjennom sin løgnaktighet vil han forføre menneskene. I Åp 13,3 leser vi følgende:

"Og hele verden undret seg og fulgte etter dyret."

Her ser vi et annet navn på Antikrist: Dyret. Kanskje den mest uhyggelige tittel på ham av alle. Det dyriske har da fått fullstendig makt i menneskeheten og i den personen som representerer denne. Dette vil først bli åpenbart i den andre fasen av Antikrists tid på jorden. Vi skal se nærmere på dette i neste artikkel.

(fortsettes)

Antikrist, den store trengsel og forfølgelsen av endetidens kristne, del 1

Det pågår for tiden en interessant debatt på denne bloggen om vi som Guds barn skal bortrykkes før den store trengselstiden setter inn, eller om vi skal igjennom deler eller hele trengselstiden. Jeg håper dette ordskiftet kan fortsette, da det har kommet flere interessante innspill i sakens anledning. I sammenheng med denne debatten reises det også spørsmål om Antikrist. Jeg skal forsøke å si litt om hvordan jeg tenker rundt dette viktige spørsmålet. Men før jeg gjør det, vil jeg gjerne sitere Jens Petter Jørgensen, som i en kommentar på Face Book skriver at han oppholder seg i Roma for tiden på en konferanse. Der hørte han denne uken en russisk teologiprofessor som er overbevist om at de kristne i Vest vil stå ansikt til ansikt med forfølgelsestider i nær fremtid. Det stemmer veldig godt overens med hva jeg selv har følt på, og skrevet om på denne bloggen tidligere. I forbindelse med den nasjonale bønnekonferansen i Danmark i fjor, hvor jeg var en av talerne, opplevde det jeg tror var en tiltale fra Den Hellige Ånd, om at forfølgelse vil komme over Europas kristne i nærmeste framtid.

Jesus omtaler trengelstiden på følgende måte: "For da skal det bli så stor en trengsel som det ikke har vært siden verdens begynnelse og frem til denne tid, og som det heller aldri skal bli." (Matt 24,21) Det er de som mener at dette sikter til Jerusalems ødeleggelse i år 70 e.Kr. Leser man Jesu ord nøye vil man se at det ikke kan stemme. Ødeleggelsen av Jerusalem og Tempelet var tross alt begrenset til et spesielt land, og en spesiell by. Her er det snakk om noe som verden ikke har sett frem til nå, og som den heller ikke vil se igjen. Selv om verden har opplevd mange slags trengselstider, har den ikke vært i nærheten av hva denne innebærer. Når vi så skal behandle "den store trengsel", så kan vi ikke unnlate å betrakte det Bibelen har å si om Antikrist. For det er han som skal herske i denne redselstiden.

Apostelen Johannes skriver: "Dere barn! Det er den siste time! Og slik som dere har hørt at Antikristen kommer, er det det allerede nå kommet mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time." (1.Joh 2,18)

Legg merke til hvordan Johannes ordlegger seg: "Og slik som dere har hørt ..." Dette var altså noe som hans lesere kjente til. Dette var en del av den apostoliske undervisningen. Dernest skal vi merke oss at Johannes taler om at det vil komme "mange antikrister", men samtidig snakker han om en helt spesiell, selveste Antikrist. De andre er med på å forberede den enes komme. At Antikrist skal fremstå i en bestemt tid ser vi blant annet av Åp 13,5:

"Og han ble gitt en munn som talte store ord og bespottelser, og han ble gitt makt til å holde på med det i førtito måneder."

I Bibelen gis han syv forskjellige navn eller titler som beskreiver hans vesen, karakter og virke. Det første er Antikrist. Eller Anti-Messias. Det forteller oss at han vil "være som" eller imitere Kristsus/Messias. Dette er altså ikke en fiktiv skikkelse, men en konkret mann som vil stå frem i en bestemt tid. Han er utrustet av djevelen selv. I Dan 8,25 leser vi:

"Ved sin list skal han få svik til å lykkes under sitt styre. Han skal opphøye seg i sitt hjerte. Han skal ødelegge mange i deres trygghet."

Denne kløktige mannen, vil stå frem som en som med list får politikere til å se hen til hans løsninger. Når apostelen Paulus skriver til den kristne forsamlingen i Tessaloniki profeterer han for dem, om han som kalles "fortapelsens sønn", som er et annet navn på Antikrist. Paulus skriver:

"La ingen forføre dere på noen måte! For den dagen kommer ikke uten at frafallet først er kommet, og syndens menneske (et annet navn på Antikrist, min kommentar) er blitt åpenbart, fortapelsens sønn. Han er den som står imot og opphøyer seg over alt det som kalles gud eller som blir tilbedt, slik at han sitter som om han var Gud i Guds tempel og viser seg fram som om han er Gud." (2.Tess 2,3-4)

Legg merke til at det skjer et frafall fra troen i tiden før Antikrist trer frem, og legg merke til at han skal vanhellige tempelet. Jødenes tempel ble ødelagt i år 70, så det må gjenoppbygges om dette skal skje. Planene for et slikt tredje tempel foreligger, og det er bare et tidsspørsmål før det skjer.

Kan det være at Antkrist med sin list sørger for en fredsavtale i Midt-Østen, og at det i denne avtalen også ligger en aksept for at det tredje tempelet skal gjenreises? Vi skal se nærmere på dette i neste artikkel.

(fortsettes)

"På vei til Rom?" - eller hva med synden i eget hus?

I Sverige drives det to nettsteder som i all hovedsak eksisterer for å kritisere den såkalte "nye økumenikken", og da i særdeleshet Romerkirken. En del av det som løftes frem og som det settes et kritisk søkelys på er absoutt berettiget. Sider ved den romersk-katolske teologien har ingen bibelsk støtte, og er vranglærende.

Men når det er sagt, så er det to forhold som absolutt bør med i dette bildet. Det ene er spørsmålet om hvorfor så mange søker seg til de historiske kirkene, som Romerkirken og Den ortodokse kirke. Og det andre, og vel så viktige spørsmålet, er hvorfor det ikke settes et like kritisk søkelys på forfallet og frafallet i mange av de protestantiske sammenhengene - kanskje særlig i enkelte pinsekarismatiske sammenhenger? Hvorfor er man så opptatt av at nå er mange på "vei til Rom", og at det skjer en forførelse innen kristenheten med bakgrunn i "den nye økumenikken", mens man overser, eller ikke tør å ta tak i, det som skjer blant sine egne? For å ta det siste først:

* En profilert TV pastor har stor oppslutning blant mange kristne i Norge. Han er gift for tredje gang. Selv sier han at Gud har gitt ham alle tre konene! Er dette uproblematisk? Det er tydelig ikke noe problem å samarbeide med ham.

* Flere frikirkelige pastorer er skilt og gift på nytt.

* Det er et betydelig misbruk av alkohol i flere frikirkelige miljøer, blant annet i pinsekarismatiske.

* En "scenekultur" dyrkes hvor folk synger lovsanger iført klær som ikke akkurat er bluferdige.

* Et pastorpar i en norsk pinsemenighet har ingen problemer med at praktiserende homofil får synge i lovsangsteamet.

* Bønnemøter og bønnesamlinger legges ned i mange menigheter. Bønnekonferanser samler få pastorer. På Sommerstevnet til pinsevennene på Hedmarktoppen er det få pastorer som deltar på morgenbønn samlingene.

* I flere frikirkelige sammenhenger, også i pinsekarismatiske, vil pastoren svare at Bibelen inneholder Guds ord, ikke at den er Guds ord. Noe slikt var utenkelig bare for få år siden.

Så til det andre spørsmålet:

Hvorfor er det så mange som søker til de historiske kirkesamfunnene, som Romerkirken og Den Ortodokse? Kan det være fordi de opplever at deres egne sammenhenger er i ferd med å forlate troen og den lære som en gang for alle er overgitt de hellige? Er de lei av alle moteretningene? Alle trendene? Alt det selvsentrerte maset og fokuset, og vil tilbake til noe som ikke forandrer seg med tiden?

Jeg tror man skal ta disse spørsmålene på ramme alvor, og forsøke å finne et svar på dem, før man kritiserer dem som i sin fortvilelse ikke vet hvor veien går videre. Som føler seg hjemløse i egne menigheter. Som opplever at frafallet skjer i eget gudshus.

Evangelist Bill Stenberg er død. Vi gjengir hans syn fra 1999 om endetidens frafall

Den svenske evangelisten Bill Stenberg, som har besøkt Norge en rekke ganger døde i går etter en tids sykdom. I 1999 fikk Bill Stenberg et syn hvor han så den alvorlige situasjonen i vårt naboland. Vi gjengir synet her, fordi det også sier noe om vårt eget lands situasjon. Alt skal prøves på Guds ord:

Bill Stenberg berättar i Skylight Missions nyhetsbrev för april 1999 hur han i en vision fick se hur avfallet i Sverige ökar genom att Guds Ord urholkas, misskrediteras och stympas. Det ger fritt spelrum för andra krafter att verka i Församlingen.

Jag fördes ut i anden för att se det stora avfall som kyrkan genomgått. Ett urholkande av det av Gud givna Ordet, samt en öppning för nyandliga krafter hade lett till att somliga före detta frikyrkor nu leddes av Newage-grupper. Gudstjänsten blev alltmer främmande och orenad, främst genom de kloakliknade villoandar man beblandat sig med ända upp till riksdagshuset.

Många förundrades över att namnen på de gamla väckelsekyrkorna byttes ut. På väggen där det t.ex. förut stod Baptistkyrkan, stod nu en främmande inskription.

Vårt land var fyllt av ännu mer våld, som på något sätt var religiöst i stämningen (ordet förföljelse kommer vi att lära oss mer om). Troligen såg jag bara en glimt av vad som kommer över landet, men sedan fick jag följande budskap:

- Vid denna tid skall Jag ha kallat ut alla dem som inte förtröstat på människobyggda verk, dessa som vill följa Lammet varhelst det går.

Här fick jag se att det hade blivit allt svårare att anordna vanliga möten. Det blir så att du inte kan lita på att kyrkomedlemmarna du känt tillhör Jesus längre, för villfarelsens makt skall bli så stark att jämväl de utvalda skall bli svårt testade. Den sanna församlingen kommer att ledas direkt genom Den Helige Ande.

Jag såg ett enormt cellgruppsnätverk där den kristna gemenskapen leddes utifrån hemmen i Sverige. Kyrkans roll kommer att avtaga, det blir bara skalet kvar.

En man (i visionen) visade mig ett kassettband som han ville spela upp för mig. På bandet hördes inga vanliga ord, bara ett otroligt tungomålstalande. Då jag hörde detta hände samtidigt något märkligt inuti mig. Jag förstod alltihopa genom Andens uttydning!

"Kom till slottsparken söndag kväll, då blir det stormöte och förbön."

Jag häpnade storligen och mannen sade mig att om sådan information når motståndarna begriper de ingenting. Gud skall leda sitt folk som i fordom tid, det är och förblir endast Jesu friköpta brud som bryter med systemen i den yttersta tiden.