"Du skal ikke stjele," slik lyder bud nr åtte. (2.Mos 20,15) Dette budet er kanskje så innlysende at det ikke trenger noen utdypende kommentar, men spørsmålet om hva som er tyveri eller ikke er kanskje mer komplisert enn vi i første omgang tenker. Vi lever i et veldig sammensatt samfunn hvor vi står overfor langt flere etiske problemstillinger enn man gjorde da Moses fikk overlevert de 10 bud på Sinai. Vi forholder oss ikke bare til ting, eiendeler, men i langt større grad forholder vi oss til tid. Derfor snakker vi om tidstyven. Den som stjeler tiden fra oss. Men tidstyven behøver nødvendigvis ikke være ensbetydende med det hektiske livet mange lever, og som gjør at man havner i den berømte tidsklemma. Tidstyven kan også være et menneske som stjeler tiden fra oss. Slike som aldri dukker opp tidsnok, som alltid kommer for sent til en avtale, og som dermed bruker av tiden til et annet menneske. Det kommer også under ordene fra 2.Mos 20,15: "Du skal ikke stjele." For det er nettopp det du gjør når du lar en annen vente på deg, fordi du alltid kommer for sent. Du er en tyv!
Og selvsagt handler dette budet om ting. Nå går vel de færreste av oss å stjeler ting, selv om antallet butikktyverier er økende. Men vi stjeler også når vi låner ting, og aldri leverer dem tilbake.
Apostelen Paulus taler om det livet enkelte levde før de tok i mot Jesus som sin Frelser og Herre. Omvendelsen til Kristus er det store vannskillet. Det er et før og ett etter. Vi møter dette i brevet han skriver til forsamlingen i Efesos:
"Den som har stjålet, skal ikke lenger stjele, men arbeide og gjøre noe nyttig med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det." (Ef 4,28)
Så praktisk altså! Omvendelsen medfører en holdningsendring. Ikke bare det at man ikke stjeler, men ved at man arbeider så beholder man heller ikke alt for seg selv, man arbeider for å kunne hjelpe andre!
Til den kristne forsamlingen i Tessaloniki er apostelen Paulus inne på det samme:
"Ingen må krenke eller utnytte sin bror i dette. Herren straffer alt slikt, det har vi tidligere sagt dere klart og tydelig." (1.Tess 4,6)
Vi må nok erkjenne at dette budet - det åttende, har vi alle syndet mot - mer enn èn gang. Da trenger vi å be Herren om tilgivelse.
