Hedre din far og din mor

'Hedre din far og din mor, så dine dager skal bli mange i det landet Herren din Gud gir deg'. leser vi i Guds 10 bud, slik det gjengis i 2.Moa 20,12 og de fleste oss tenker nok automatisk på våre kjødelige foreldre. Og med rette. Men det siste året har jeg tenkt tanken at foreldrebegrepet forstått som ens mor og far, er for snevert. Jeg har lurt på om det i dette ordet også menes våre historiske røtter og våre åndelige fedre og mødre.

Gud presenterer seg ofte som Abrahams, Isaks og Jakobs Gud - tre generasjoner Gud. For hver av disse gammeltestamentlige patriarkene skjuler det seg et levd trosliv med sine forbilder for neste generasjon. Som folket den gang og nå kan ta lærdom av. Og Bibelen er full av troshistorier om menn og kvinner vi har mye å takke for, og vi forsøker å følge deres eksempler.

Hebreerbrevets forfatter ber oss om å huske 'veilederne deres, de som har talt Guds ord til dere! Legg merke til den utgang deres livsferd fikk, og følg etter dem i deres tro.' (Hebr 13,7)

Jeg tror det også er viktig å hedre de som har gått foran, og følge deres tro. Tro om ikke dette også innebefattes av budet om å hedre sin far og mor? Snakke vel om dem, takke Gud for dem. Alle de som tjente Gud i sin samtid, enten det er bibelske skikkelser, eller menn og kvinner fra de øvrige hellige historien. Vi trenger å hedre vår åndelige far og mor. De som forkynte Guds ord for oss, fostret oss og tok seg av oss. De som lyttet til våre spørsmål, de som forbandt våre sår de som tok seg bryet med å rettlede og formane oss.

Det er er løfte knyttet til det å hedre sin far og sin mor', dette: 'så dine dager skal bli mange...' Det fører velsignelser med det å hedre andre. 

Når apostelen Paulus skal undervise den unge Timoteus om hvordan han og menigheten skal forholde seg til menighetens eldste, skriver han: 'Du skal ikke ta imot en anklage mot en eldste uten at den blir støttet av to eller tre vitner.' (1.Tim 5,19) Hvorfor ikke? Det er flere grunner for dette, som jeg ikke skal nevne nå, men i denne sammenhengen jeg skriver nå, handler det om respekt overfor den eller de som er innsatt til å tjene i menigheten. To vers forut for det jeg siterte nå skriver Paulus: 'De eldste som er gode forstandere, skal aktes dobbel ære verd, særlig de som arbeider i tale og lære.' (v.17)

Billedtekst: Menno Simons, en av fedrene som vi skal hedre.

Du skal hedre din far og din mor

En artikkel i siste nr av Karmel/Israel-Nytt, grep meg. Jeg vil tro mange kjenner seg igjen:

En leser av den jødiske avisen Hamodia spør om råd i spørrespalten til den internasjonalt anerkjente Torahlæreren, forfatteren og psykiateren, rabbiner Abraham J. Twerski:

Jeg går flere ganger i uken til min eldre far som lever alene. Der lager jeg mat og prøver å holde husholdningen i orden. Jeg har selv familie og arbeid. Jeg har også søsken, men selv om jeg har spurt dem om å hjelpe, bryr de seg ikke, og hele byrden ligger på meg. Nå er jeg blitt sint på mine søsken. Det har ført til at jeg tar avstand fra dem. Jeg vet ikke om det er noen måte å få de andre til å delta i min fars omsorg. Hva skal jeg gjøre med mitt sinne, som tærer meg opp?

Rabbineren svarer:

- Når det gjelder din holdning mot dine søsken, kan du tenke på denne måten. Sett at noen fortalte deg om en sikker investering som ville øke sterkt i verdi. Du delte denne informasjonen med dine søsken, men de hadde ingen interesse i investeringen. Du investerte, og verdien av din investering ble mer enn firedoblet. Hvordan skulle du føle det overfor dine søsken? Sint? Sannsynligvis ikke. Du ville synes synd på dem som mistet denne muligheten. Du har dette dyrebare 'mitzvah kibud' (bud om å hedre din far), som Torahen (Mosebøkene) lover stor belønning. Dine søsken benytter ikke seg av det. Du burde føle synd på dem, og når du føler synd på noen, an du ikke være sint på dem.

I Guds ord heter det:

"Du skal hedre din far og din mor, så du kan leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg." (2.Mos 20,12)

Slik logrer deler av media for homolobbyen

Det er interessant å se hvordan homolobbyen arbeider. I 2003 skrev Sigrun Saur Stiklestad (bildet) en hovedoppgave hvor hun intervjuer ni ungdommer med mødre som hadde flyttet fra mannen sin og nå levde sammmen med med kvinne.

Media, som ofte har en tendens til å være mikrofonstativ for homofile interesseorganisasjoner, kastet seg over Saur Stiklestads oppgave og viet den stor oppmerksomhet.

Nå skal visstnok den samme Saur Stiklestad jobbe med en doktoravhandling om samme tema. Interessant nok uttalte hun for et par år siden at barn som vokser opp i homofile familier, er "et gjennomforsket tema". Denne påstanden, som er fullstendig uholbar, blir brukt som et argument både av Barneombudet og av departementet i forarbeidene til den kjønnsnøytrale "ekteskaps"-loven.

Det som forties er det faktum at Sigrun Saur Stiklestad selv er lesbisk aktivist og at hun var leder for Landsforeningen for Lesbisk- og Homofil frigjøring i Trøndelag i 2005.

Det som det heller ikke sies noe om er at lesbiske partnersap inngått mellom 1993 og 2005 gikk i oppløsning tre ganger så ofte som ekteskap, også når de hadde barn.

Slik arbeides homolobbyen.

De 10 bud - gode veivisere til et godt liv, del 6

Jeg har vokst opp med gode foreldre, så for meg har det ikke vært vanskelig å følge ordene i det 5. bud: "Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det landet Herren din Gud gir deg." (2.Mos 20,12) Men slik er det ikke for alle. Av ulike årsaker er forholdet til far, eller mor, eller begge blitt vanskelig. Det kan bli nødvendig å gå gjennom ulike prosesser, kanskje med faglig bistad for å komme seg gjennom ting som har skapt sår og forårsaket mye smerte. På den andre siden finnes det mennesker som har ofret seg for sine foreldre med en selvutslettelse som har skapt store utfordringer og vanskeligheter i deres liv. Så de femte budordene er ikke like lette å forholde seg til. Men la oss velge å se på dem med utgangspunkt i at foreldre ikke er perfekte, men gjør så godt de kan! Og ha nå i mente at jeg ikke snakker om foreldre som utøver fysisk eller psykisk vold. Jeg snakker om normalen, om det er mulig å si det slik. Vi kan vel alle se tilbake på vårt forhold til mor og far, og kjenne på at de burde ha sagt og handlet annerledes enn de gjorde, men så blir vi selv foreldre og vi ser hvor vanskelig det er. Utgangspunktet er jo at de fleste foreldre vil sine barn vel, men de er selv barn av sine foreldre, og bærer med seg sin egen håndbaggasje.


Likevel sier altså Gud at vi skal hedre dem. Så hva betyr det egentlig?


Hedre far og mor betyr å holde dem høyt i ære, vise dem omsorg og kjærlighet og vise dem respekt. 3.Mos 19,3 sier: "Enhver av dere skal ha ærefrykt for sin mor og sin far."


Tenker vi etter skylder vi dem mye. De har vist oss kjærlighet, omsorg, sørget for våre elementære behov. De har strevd, håpet og kanskje bedt, om vi har vært så heldige at våre foreldre har vært troende.


Jesus tar selv frem det 5. budet og sier:"For Gud sa: 'Hedre far og mor' og 'Den som bruker onde ord mot far eller mor, skal dø.' Men dere lærer: 'Den som sier til sin far eller mor: 'Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en tempelgave,' han trenger ikke å hedre sin far eller mor.' Altså har dere satt Guds ord ut av kraft av hensyn til deres egen overlevering. Hyklere..." (Matt 15,4-7a)


Her ser vi at Jesus faktisk utdyper det femte budet for oss. Han sier: Det handler om praktisk kjærlighet. Ikke ord.


Og en apostoliske undervisningen følger opp dette, med å gi rettledning til familielivet:
"Dere barn, vær lydige mot foreldrene deres i Herren, for det er rett og riktig. Du skal hedre din far og din mor, dette er det første budet med et løfte, så det skal gå deg godt og du kan leve lenge i landet. Dere fedre, vekk ikke sinne og trass hos barna deres, men gi dem den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje." (Ef 6,1-4)


Som Paulus skriver: Det femte budet er det første budet med et løfte. Det fører velsignelse med seg å hedre far og mor.

Slik kan du be for dine barn/barnebarn

Her følger en plan over hvordan du kan be konkret for dine barn/barnebarn i en måned. Når du har bedt gjennom disse bønneemnene i en måned, kan du starte på nytt igjen! Les også bibelstedene høyt for deg selv hver dag. Du må gjerne kopiere dette og gi det videre, men husk da å merk kopien med: © Shekinah Bønnevektere for Israel og nasjonene.


1. Frelse: Herre, måtte de gripe den frelse som er i Kristus Jesus, med evig glede. (Jes 43,8 og 2.Tim 2,10)


2. Vokse i nåde: Jeg ber om at mine barn må vokse i nåde og kjennskap til vår Herre og Frelser, Jesus Kristus. (2.Pet 3,18)


3. Kjærlighet: Gi, Herre, at mine barn må lære å leve et liv i kjærlighet, gjennom Ånden som bor i dem. (Gal 5,25 og Ef 5,2)


4. Ærlighet og integritet: Måtte integritet og ærlighet bli deres ærbarhet og deres beskyttelse. (Salme 25,12)


5. Selvkontroll: Far, hjelp mine barn til ikke å bli som andre rundt dem, men la dem være årvåkne og ha selvkontroll i alt hva de gjør. (1.Tess 5,6)


6. Kjærlighet til Guds ord: Må mine barn lære å forstå at Ditt Ord er mer dyrebart enn gull og søtere enn honning fra vokskakene. (Salme 19,11)


7. Rettferd: Gud, hjelp mine barn til å elske rettferd som Du gjør og at de handler rettferdig i alt hva de gjør. (Salme 11,7 og Mika 6,8)


8. Barmhjertighet: Må mine barn alltid være barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig. (Luk 6,36)


9. Respekt for seg selv, andre og autoriteter: Far, gi at mine barn vil vise nødvendig respekt overfor alle mennesker, slik Ditt ord befaler. (1.Pet 2,17)


10. Bibelsk selvfølelse: Hjelp mine barn til å utvikle en sterk selvfølelse som er rotfestet i forståelsen av at de er vi er Hans verk, skapt i Kristus Jesus (Ef 2,10)


11. Trofasthet: Måtte kjærlighet og trofasthet aldri vike fra mine barn, men bind disse dydene rundt deres hals og skriv dem på deres hjertes tavle. (Ord 3,3)


12. Mot: Måtte mine barn alltid være sterke og modige, og bygg dette inn i deres karakter og ila det prege deres handlinger. (5.Mos 31,6)


13. Renhet: Gud, skap i dem et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i dem. (Salme 51,12)


14. Godhet: Herre, måtte mine barn alltid forsøke å være gode mot hverandre og alle andre. (1.Tess 5,15)


15. Sjenerøse: Gi at nine barn er sjenerøse og villig til å dele, og på denne måten legge opp en skatt for dem selv som et solid fundament for den tiden som kommer. (1.Tim 6,18-19)


16. Fredselskende: Far, la mine barn gjøre alt som tjener til å skape fred. (Rom 14,19)


17. Glede: Måtte mine barn bli fylt med en glede gitt dem av Den Hellige Ånd. (1.Tess 1,6)


18. Utholdenhet: Herre, lær mine barn utholdenhet i alt hva de gjør, og hjelp dem spesielt til å løpe med utholdenhet i det løp som er gitt dem å løpe. (Hebr 12,1)


19. Ydmykhet: Gud, vær så snill å kultiver mine barn i evnen til å vise sann ydmykhet mot alle mennesker. (Tit 3,2)


20. Medlidenhet: Herre, svøp mine barn i medlidenhetens kappe. (Kol 3,12)


21. Ansvarlighet: Gi at mine barn må lære ansvarlighet. (Gal 6,5)


22. Tilfredshet: Herre, lær mine barn hemmeligheten ved å være tilfreds i enhver situasjon, gjennom Ham som gir dem styrke til det. (Fil 4,12-13)


23. Tro: Jeg ber om at tro må slå rot og vokse i mine barns hjerter, at de ved tro må oppnå det som er blitt dem ved løfter. (Luk 17,5-6 og Hebr 11,1-40)


24. En tjeners hjerte: Gud, gi at mine barn utvikler en tjeners hjerte, slik at de må tjene helhjertet, som om de tjente Herren, og ikke mennesker, (Ef 6,7)


25. Håp: Måtte håpets Gud gi at mine barn må strømme over av håp ved Den Hellige Ånds kraft. (Rom 15,13)


26. Villighet og evne til å arbeide: Lær mine barn, Herre, å verdsette arbeid og å arbeide som om de arbeidet for Herren. (Kol 3,23)


27. Lidenskap for Gud: Herre, gi mine barn i deres hjerter en lidenskap som henger fast ved Deg, søker Deg og lengter etter Deg. (Salme 63,9)


28. Selvdisiplin: Far, jeg ber om at mine barn nå ønske å leve et disiplinert liv, slik at de gjør det som er rett, rettferdig og rimelig. (Ord 1,3)


29. Bønn: Gi, Herre at mine barns liv preges av bønn, og at de lærer å be i Ånden. (Ef 6,18)


30. Takknemlighet: Hjelp mine barn til å leve liv som alltid er fulle av takknemlighet og som alltid gir Herren takk for alle ting i Herren Jesu Kristi navn. (Ef 5,20 og Kol 2,7)


31. Et hjerte for misjon: Herre, hjelp mine barn til å utvikle et ønske om å se Ditt navn forherliget og erklært for alle nasjoner, Dine underfulle gjerninger blant alle folkene. (Salme 96,3)