Stå opp for Bibelen, troen og sannheten!

Pastor Charles Haddon Spurgeon var i sin samtid kjent som en mann som sto på Bibelens klippegrunn. Siden da har han vært en inspirasjon for alle som vil følge hans modige standpunkt.

I 1888 - altså for ganske nøyaktig 120 år siden - holdt Spurgeon en tale om det å holde fast ved den tro som en gang for alle er overlevert de hellige. Da Sørstatsbaptistene for noen få år siden sto overfor en situasjon der de måtte ta et oppgjør med liberale krefter innenfor egne rekker, betydde denne talen til Spuregon mye for de som så hvor det bar hen. Her er et utdrag som burde tale til oss alle, ikke minst for oss som seiler i et så urent farvann som vi gjør med sterke krefter som vi dra oss bort fra de bibelske sannhetene. Språket er kraftig, men av og til er det nødvendig å kalle en spade for en spade. I vår lefling med humanismen er det min oppfatning at vi har vært og er altfor snille med vranglærerne iblant oss:

"Vi beundrer en mann som var tydelig i sin tro - la oss si for 400 år siden, men en slik mann er i dag bare til irritasjon, og må vekk. Kall ham en trangsynt intolerant person, eller gi ham et verre navn om du kjenner til det. Men forestill deg i tider som har vært, at Luther, Zwngli, Calvin og deres samtidige hadde sagt: 'Verden har gått av hengslene, men hvis vi forsøker å få den på sporet igjen så skulle vi bare forårsake mye spetakel, og sette oss selv i dårlig lys. Så la oss gå tilbake til soverommet, trekke nattlua godt nedover ørene, og sove oss igjennom de dårlige tidene og forhåpentligvis når vi våkner opp vil verden se bedre ut.'

En slik oppførsel på deres vegne ville ha gitt oss en arv av vranglære. Årtider etter årtider ville havnet i de fordømtes dyp og de pestbefengte vranglærende klyser ville ha slukt alle. Disse menneskene elsket troen og navnet Jesus for høyt til at ville se dem trampet på.

Det er i dag som det var på reformatorenes tid - avgjørelser må tas. Dette er en dag for menn, men hvem er mannen for dagen? Vi som har fått evangeliet overlevert via martyrenes hender våger ikke å tøyse med det, eller sitte å høre det bli fornektet av forrædere, som later som de elsker det, men som inne i seg avskyr hver linje i det - hør her, mine herrer: Det kommer ennå tider! Hvis ikke Herren kommer hurtig tilbake, vil det komme nye generasjoner, og nye, og alle disse generasjonene vil bli bedervet og såret hvis vi ikke er tro mot Gud og Hans sannhet i dag. Vi er kommet til et vendepunkt langs veien. Hvis vi svinger til høyre vil kanskje våre barn og våre barnebarn gå den veien. Men hvis vi svinger til venstre, vil generasjoner som ennå ikke er født forbanne våre navn fordi vi har vært troløse mot Gud og Hans ord."

Jeg har oversatt denne delen av Spurgeons tale fra det historiske kildematerialet som ligger ute på Sørstatsbaptistenes nettside.

Det største behovet: Hyrder som lærer i tråd med den overleverte tro

Forleden dag gikk det et program på NRK1 om en sauegjeter. Jeg så dette programmet av to årsaker: det ene fordi jeg er veldig glad i naturprogrammer, og fordi jeg var veldig interessert i hvordan livet til en gjeter arter seg. Og det var nesten som å bli dratt inn i bibelhistorien. Gjeterens oppgave var å lede saueflokken til gode beitemarker, vokte dem og lete etter de sauene som rotet seg bort! Ikke ulikt oppgaven til den som er kalt til å være hyrde for den Kristi kirke.

Det er to ting som jeg har tenkt mye på i lang tid nå, - i forbindelse med den åndelige armoden vi opplever her i vest. Det er mangelen på gode beitemarker og mangelen på hyrder til å gå vokte flokken. I sin avskjedstale til de eldste i Efesos, beskriver apostelen Paulus noe av det han ved Den Hellige Ånds profetiske gaver ser vil skje etter apostelens død: "For jeg vet at når jeg har dratt bort, vil glupske ulver trenge inn blant dere, og de skåner ikke flokken. Ja, blant deres egne skal det stå frem menn som farer med falsk lære for å få dratt disiplene med seg." (Apgj 20,29-30. NTR 05)

Hvor sann er ikke denne profetien! På bakgrunn av dette dystre fremtidsperspektivet er det at apostelen sier: "Ta vare på dere selv og på hele den flokken som Den hellige ånd har satt dere til å være tilsynsmenn for! Vær hyrder for Guds menighet, som han vant ved sitt eget blod." (Apgj 20,28. NTR 05)

Ikke siden aposteltiden har det vært et større behov for rettelig kalte hyrder for Kristi kirke. Menn som, utrustet av Den Hellige Ånd, kan vokte flokken mot de glupske ulvene og som kan lede til de grønne gressgangene hvor flokken kan få mat og hvile. Det er her det svikter i dag. Det er veldig beskrivende det som vi kan lese i den store Messias-profetien i Jesaja 53. "Vi fòr alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei." (Jes 53,6 Bibelselskapet 78/85) Når Jesus gikk ut til Oljeberget etter at de hadde feiret nattverden på Øvresalen, sier Han til sine etterfølgere: "I natt kommer dere alle til å vende dere bort fra meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og saueflokken skal bli spredt." (Matt 26,31. NTR 05) Legg merke til at når hyrden blir slått - når angrepene settes inn mot han som skal være hyrde - da blir saueflokken spredt.

I dag er problemet at hyrdene ikke taler som Guds ord. En sier noe, en annen noe annet. Og saueflokken vet ikke hvor den skal gå. Derfor går noen hit, andre dit. Vi trenger desperat tydelige hyrder som lærer i tråd med det Kristi kirke alltid har lært. Vi formanes i Guds ord til "å stride for den tro som èn gang for alle er blitt overgitt de hellige." (Jud v.3. Norsk Bibel 88/07) Dette er hyrdens oppgave: lære i tråd med den overleverte apostoliske tro. En tro som ikke forandres med tiden. Den er "overgitt", overlevert, fastsatt.

Når noen hyrder ikke lærer i tråd med den overlevete tro, må vi kalle dem det de rettelig er: falske hyrder. Apostelen advarte mot dem, når han talte til de eldste fra Efesos. Han sa at de ville komme fra deres egne sammenhenger - legg merke til det - og de vil ikke skåne flokken. De vil få flokken til å følge etter seg.

I en tid som vår er det viktig at vi husker de ordene som Jesus sa i en sådan situasjon:

"Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som ikke går inn i fårekveen gjennom døren, men stiger over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som går inn gjennom døren, han er fårenes hyrde. For ham lukker dørvokteren opp. Fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut. Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst. Men en fremmed vil de ikke følge. De vil flykte fra ham, for de kjenner ikke de fremmedes røst." (Joh 10,1-5. Norsk Bibel 88/07)

Ikonet viser Ignatios, biskop av Antiokia.