Å bli seende

Da vi ble født inn i denne underlige, gåtefulle verden, famlet vi i mørket. Vi visste ikke hvor vi kom fra og hvor vi skulle. Men evangeliet lærer oss at til og med blindfødte kan få et klart syn. Og meningen med livet er nettopp det at vi skal ble seende. 

I det niende kapittelet i Johannesevangeliet kan vi lese om en som var født blind. Han ber ikke om å bli helbredet, initiativet ligger hos Jesus, som er kommet til verden for å gjøre blinde seende. Vi trenger ikke bønnfalle ham med kamp og møye om å helbrede oss, akkurat som vi ikke trenger å be solen om å lyse. Å lyse er solens vesen, og det å gi blinde synet igjen, det er Jeau vesen. Den som lar ham gjøre som han vil, blir helbredet for blindheten litt etter litt. 

Det er naturligvis ikke feil å bønnfaløle Jesus om hjelp og om å bli befridd for all vår elendighet. Men det er feil å tro at Jesus ikke legger merke til oss hvis vi ikke roper på ham. Det Johannes vil vise i fortellingen om den blindfødte, er ikke at Jesus svarer når vi roper, men at han er verdens lys. Ingen særlige prestasjoner er nødvendige for at vi skal bli opplyst av dette lyset. Det eneste nødvendige er å ikke avvise lyset, og ikke gjøre motstand.

Den blinfødte satte ikke opp noen hinder mot lyset som ville trenge inn i ham. Men er det ikke det vi ofte gjør? Vi binder et tørkle for øynene, og så blir vi irritert fordi vi ikke ser.

Hvis du vil bli seende, må du slutte å beskytte deg mot det lyset som vil opplyse deg innenfra. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 238 

Kristus - lyset

Lyset fra Forklarelsesfjellet innebærer at Kristi oppstandelse er virksom i oss allerede nå. Apostelen Peter, som opplevde forklarelsesunderet, taler i et av sine brev om hva det innebærer å være en kristen. Vi befinner oss i nattens mørke, men midt i dette mørket brenner en lampe. det gjelder å løfte blikket mot det lyset: 'til dagen gryr, og morgenstjernen går opp i våre hjerter.' (2.Pet 1,19)

Hvorfor søke langt borte det som finnes så nære? Det finnes tilfeller når vi forsøker å klare oss uten tillit og tålmodighet; vi krever tegn, under og synlige bevis. La oss i stedet med utholdenhet ta sikte på dette lyset, til morgenstjernen går opp i våre hjerter. Når vi står innfor Guds ansikt, kan vi se alt i Guds lys.

Se hvert menneske i det lyset, og vær forsikret om at selv hos dem som ikke kjenner Herren Kristus, gjenspeiles Skaperens bilde. Vår neste er ikke alltid den mest sympatiske, men det er det prøvede mennesket som kommer i vår vei. Og det er ikke bare den vi spontant synes om, men også den vi står likegyldig innfor, som vi burde betrakte med Jesu øyne.

Se den kristne broderen i det lyset. Se ham i første rekke som en bærer av Herren Kristus. Hold opp med å klage over det negative, som kanskje finnes hos ham, og se i stedet på det lille lyset, gudsgnisten som finnes i hans indre. Ingenting fornyer oss som å oppdage det levende håpet som finnes hos Guds vitner.

La oss se på oss selv i Kristi lys. I stedet for å kapitulere innfor det onde i oss, de mange hindringene (og slike finnes det alltid), la oss legge av den tunge byrden. For mange gir skriftemålet, forsoningens sakrament, muligheten til å legge fra seg alt, og ta imot tilgivelsen og leve i den. Skyldfølelse hjelper oss ikke å leve, det gjør bare Kristus, som ber i oss.

- Bror Roger av Taize. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Å bli seende

Da vi ble født inn i denne underlige, gåtefulle verden, famlet vi i mørket. Vi visste ikke hvor vi kom fra og hvor vi skulle. Men evangeliet lærer oss at til og med blindfødte kan få et klart syn. Og meningen med livet er nettopp det at vi skal bli seende.

I det niende kapittelet i Johannesevangeliet kan vi lese om en som var født blind. Han ber ikke om å bli helbredet, initiativet ligger hos Jesus, som er kommet til verden for å gjøre blinde seende. Vi trenger ikke bønnfalle ham med kamp og møye om å helbrede oss, akkurat som vi ikke trenger å be solen om å lyse. Å lyse er solens vesen, og det å gi blinde synet igjen, det er Jesu vesen. Den som lar ham gjøre som han vil, blir helbredet for blindheten litt etter litt.

Det er naturligvis ikke feil å bønnfalle Jesus om hjelp og om å bli befridd fra all vår elendighet. Men det er feil å tro at Jesus ikke legger merke til oss hvis vi ikke roper på ham. Det Johannes vil vise i fortellingen om den blindfødte, er ikke at Jesus svarer når vi roper, men at han er verdens lys. Ingen særlige prestasjoner er nødvendige for at vi skal bli opplyst av dette lyset. Det eneste nødvendige er å ikke avvise lyset, å ikke gjøre motstand.

Den blindfødte satte ikke opp noen hinder mot lyset som ville trenge inn i ham. Men er det ikke det vi ofte gjør? Vi binder et tørkle for øynene, og så blir vi irritert fordi vi ikke ser.

Hvis du vil bli seende, må du slutte å beskytte deg mot det lyset som vil opplyse deg innenfra. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum, 1994, side 238.

Om å tenne lys i mørket

"Det er et gammelt ordtak som heter: 'Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket.' Min tolkning er at mørket kan referere ikke bare til mangel på lys, men også nærværet av noe ondt eller noe som drar våre hjerter bort fra freden.

For tre uker siden så gatene i Manhattan ut som en krigssone; vi hadde virkelig ikke noen lyst til å forlate leiligheten vår. Sikkerhetsproblematikken eskalerer alltid her i løpet av uken som FNs generalforsamling har sitt møte, og vi kjenner fortsatt etterdønningene av bombene i Chelsea og New Jersey. Foran huset vårt var det to veisperringer med bombehunder og opprørspoliti. Svermer av politi og Secret Service agenter som langt overgikk den vanlige mengden av vanlige fotgjengere.

Da jeg endelig bestemte meg for å dra ut med barnet som jeg passer, ble den svarte matboksen i bunnen av sportsvognen plutselig et mistenkelig objekt. Lekeplassen vår ble evakuert tre ganger mens politiet gjorde sine undersøkelser. Jeg setter selvsagt pris på den beskyttelsen som politiet gir oss, men deres tilstedeværelse i et så stort antall, har en tendens til å gjøre meg litt nervøs. 

Da vi kom oss tilbake til roen i leiligheten vår, tenkte jeg tilbake på min barndom i landlige Connecticut. I det sommeren bleknet til høst, var det tid for å lage papirlanterner og så dro vi ut i mørket.

Jeg improviserte litt, og fant en gammel peanøttsmør krukke i gjenvinninga og limte biter av farget silkepapir utenpå. Med en streng til håndtak og en stearinlys stubb inni, var vi klar for å gå ut. I det solen gikk ned og limet tørket, tente vi vårt stearinlys og gikk ut.

- Anita Clement.
Anita Clement lever i en Bruderhof-kommunitet i Harlem og arbeider som barnevakt i Midtown Manhattan. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Den kristne tro er menneskehetens lys

Jeg kom over disse ordene her om dagen, og synes de var så flotte og ikke minst sanne, at jeg valgte å oversette dem til norsk:

'Kristendommen er en åpenbaring av den sanne Gud for menneskeheten. Den er ikke en ideologisk konstruksjon eller en menneskelig filosofi.

Vi oppdaget ikke Gud, men Han åpenbarte seg selv når Hans uendelige kjærlighet ville det.

Siden den fremsto på den historiske scene, er den kristne tro menneskehetens lys. Dette er basert på forsikringen om at Kristus er verdens lys:

'Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys'.

(Arkimandrit Chrysostomos K. Papathanasion)

Det uskapte lyset

'Det kristne livet hviler på et faktum: at Gud er blitt menneske.

I vår kropp, skapt av Ham, har Han vist oss sin evige fullkommenhet. Takket være det har vi fått et konkret kriterium som hjelper oss til å avgjøre hvor langt vi har kommet bort fra Ham, eller tvert om, hvor nær vi er Ham.

Om vi ligner Ham i vårt hjertes innerste følelser, i vår måte å tenke og i våre reaksjoner overfor det som skjer med oss på det jordiske plan, blir vi lik Ham også i Hans guddommelighet. Evangeliene gir et tilstrekkelig klart bilde av Ham, og epistlene beskriver erfaringen av livet i Ham.

Hans befalinger er det uskapte lyset, i hvilket Han særskilt avslører seg for oss 'slik som han er' (1.Joh 2). 'Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys'. (Joh 8,12)

Dette lys har en forunderlig virkning på oss'.

(Arkimandrit Sofrony: Vi skall se Honom sådan Han är/Artos 2003, side 168)

'Det uskapte Guddommelige Lyset er av en annen natur enn det fysiske lyset. Når man ser det fylles mennesket først og fremst av en følelse av den levende Guds nærvær ... Denne ufattelige, altoppslukende følelsen av den levende Guds nærvær sammenfaller med synet av et lys. Mennesket befinner seg da selv i lyset, blir lik det lyset hun skuer ...' (Arkimandrit Sofrony: Den Hellige Starets Siluan/Artos 1994, side 180)

Bildet: Fra Yell, Shetland. (Kevin Ritch/Promote Shetland)

Jesus. våre hjerters lys

 
I dag ber jeg med ordene til bror Roger, grunnleggeren av den økumeniske kommuniteten i Taize:

'Jesus, våre hjerters lys, helt siden Din oppstandelse kommer Du stadig til oss. Hvor vi enn er i våre liv, Du venter alltid på oss: Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil Jeg gi dere hvile'.

Nå dette skrives er vi på vei til bønnekonferansen i Kristiansand. Bloggen vil sansynligvis ikke bli oppdatert før søndag. Jeg ønsker alle bloggens lesere en velsignet helg.

Overflødige ord eller ord som velsigner og fører til handling

Det viktigste er ikke hva vi sier, men hva Gud sier til oss og gjennom oss.

Våre ord er overflødige om de ikke kommer innenfra.

Ord som ikke sprer Kristi lys, gjør tilværelsen enda mørkere.

(Mor Teresa av Calcutta)

Jesus sa:

"Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan kan det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene. Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal dere lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen." (Matt 5,13-16)

Gi oss Ditt lys

I den tidebønnen som bes midt på dagen for fredag heter det i den tidebønnboken jeg bruker:

"Herre Jesus Kristus,
Du som ved den sjette
time, da mørket
hadde verden i sin vold,
bar Deg selv fram på korsets alter
for oss og for de
mange, gi oss Ditt lys
så vi når det evige liv.
Du som lever
og råder
i evighet.
Amen."

Hos Johannes heter det:

"Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket." (Joh 12,46)

Send Ditt lys og Din sannhet

"Send Ditt lys og Din sannhet! La dem lede meg. La dem føre meg til Ditt hellige berg og til Ditt tabernakel." (Salme 43,3)

'Ditt lys og Din sannhet', disse to er nøye knyttet sammen. Den fullkomne sannhet finner vi i Kristus, men det våre hjerter trenger er å bli opplyst av Guds lys. For mens hele grunnlaget for vår visshet er virkeligheten om Kristi person og Hans seierrike gjerning, må vi fremdeles, med Guds hjelp lære å forstå hva dette innebærer, lære å kjenne den herlige sannhet at Han allerede er den som regjerer, ikke at Han en gang kommer til å regjere.

Det Gud gjør i oss i dag er noe som allerede er gjort i Kristus. Mer enn noe annet trenger vi å forstå denne kjennsgjerningen.

All åndelig erfaring skriver seg fra dette at guddommelig lys har fått falle over evige sannheter. Sannhet som forkynnes uten lys fra Gud blir ikke annet enn døde læresetninger. Men med slikt lys over seg, vil sannheten omskape deg og meg, slik at den virkelighet, som hittil bare har kunnet finnes i Kristus alene, nå også begynner å komme tilsyne i det som Gud gjør oss til i Ham. Og denne veien leder rett til Guds hellige berg.

Watchman Nee

Lyset som skinner i mørket

På formiddagen i dag talte jeg i Pinsekirken Kolbotn. Hva var vel mer naturlig på 1. søndag i advent enn å tale om Lyset som skinner i mørket, med utgangspunktet i Joh 1,4-14. Her følger noen punkter fra prekenen:

"Fra komponistens verden kjenner vi til at komponisten ofte begynner med å presentere de temaene som han fortsetter å bearbeide i løpet av musikkstykket. Det er det Johannes gjør i det som er kalt Johannesprologen. Her finner vi ordene lys og liv. De er nøkkelord som Johannes bygger sitt evangelium rundt. I formiddag vil jeg stanse ved det ene nøkkelordet: lys. Vers fem er gjengitt slik i Bibelselskapets nye oversettelse: "Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det."

Jeg liker denne oversettelsen av dette verset, særlig i en tid hvor det ser ut som om ondskapen har overtaket. Da er det virkelig godt å vite t det er èn som har overvunnet mørket. Lyset e jo det som kommer ut av gravnattens mørke. Fra den tomme graven lyder det triumferende: 'Han er ikke her. Han er oppstanden.'

"Jeg har kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket." (Joh 12,46)

1. Det lys Jesus bringer, er det lys som får kaos til å flykte.

Vi ser det allerede i skapelsesberetningen: "Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene. Og Gud sa: Bli lys! Og det ble lys. Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket." (1.Mos 1,2-4)

I forbindelse med skapelsen flyttet Gud på de mørke, uformelige kaos som hadde hersket før verden ble til, og sa: Det ble lys.

I den nye pakt er Jesus selve lyset. Det er Jesus som kan redde livet vårt fra å bli kaos. Overlatt til oss selv er vi et lett bytte for våre lidenskaper, vårt begjær, vår frykt og vår redsel. Men når Jesus skinner over våre liv, da blir det lyst. Livet er mørkt, fullt av navnløs, ubevisst redsel før Jesus kommer.

Takket være noen uredde keltiske munker som kom til Norge på 700-700 tallet opplevde vi det vi synger om i andre verset av 'Gud signe vårt dyre fedreland.':

Vårt heimland i mørkrer lenge låg, og vankunna ljoset gøymde. Men, Gud, du i nåde til oss såg, din kjærleik oss ikkje gløymde. Du sendte ditt ord til Noregs fjell, og ljos over landet strøymde.

2. Det lyset som Jesus bringer, er et avslørende lys.

"Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset, for deres gjerninger er onde." (Joh 3,19-20)

Det lyset som Jesus bringer, er noe som viser oss tingene slik de virkelig er. Det avdekker forkledninger, og hemmeligheter. Det viser tingene nakne og bare, det viser dem med deres sanne karakter og virkelige verdi.

3. Lyset som Jesus bringer er et lys som leder oss på rett vei.

"Jesus sa til dem: Ennå en liten stund er lyset blant dere. Vandre den stund dere har lyset, for at ikke mørket skal komme over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen." (Joh 12,35)

"Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket." (Joh 12,46)

Uten Jesus er vi mennesker som famler oss fram i mørket. Med Ham er veien lys og klar.

Gud lengter etter en djupere grad av hellighet i våre liv. Når det finnes hellighet i en kristens liv, så finnes det også mye lys der. Hellighet er ikke noe annet og ikke noe mer enn dette: At Kristi liv i oss blir synlig.

Vi lever i en verden der vi selv må velge.

"Øyet er legemets lys. Når ditt øye er friskt, da er også hele ditt legeme opplyst. Men er det sykt, er også ditt legeme mørkt. Se da til at lyset i deh ikke er mørke! Hvis altså hele ditt legeme er lyst, og ikke har noen del som er mørk, da vil det være så helt opplyst som når lampen lyser på deg med strålende skinn." (Luk 11,34-36)

Dette verset gir et klart bilde av hva hellighet er når den når full modenhet: våre kropper stråler av herlighet på samme måte som en lampe som lyser med full styrke. Hvilket fantastisk håp vi har, at vi kan bli så opplyste av Guds nærvær at det ikke finnes en mørk flekk i oss.

"En gang var dere selv mørke," skriver apostelen til den kristne forsamlingen i Efesus. Så legger han til: "Men nå - i Herren - er dere lys. Lev da som lysets barn."

Dette er ikke billedlige talemåter. Guds herlighet er i deg og omkring deg. Det er en åndelig realitet. Men hva da med det mørke som fremdeles er i deg? Paulus fortsetter: "Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de er uten frukt, irettesett heller.... Men alt som blir åpenbart, er lys. (Ef 5,11-14)

Skjul ikke mørket i deg. blottlegg det. Ikke forsøk å unnskylde det, bekjenn det!

Hvordan ser så fremtiden ut for den som har fått del i lysets rike?

"De rettferdiges sti er som et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag." (Ord 4,18)

Å føle seg utenfor

Å føle seg utenfor, fremmed i en sammenheng med mange, er ingen god følelse. Slik hadde jeg det i går. Omgivelsene mine var fulle av sterke inntrykk. God lovsang, mennesker som sto med løftede hender, en inspirerende tale - av en av mine gode venner, Rachel Hickson fra England. Men jeg var ikke med. Følte meg utenfor og fremmedgjort på en måte. Det ble til at jeg ransaket meg selv. Er det noen feil med meg, har jeg mistet gløden, er jeg blitt sløv og likegyldig? Det er sikkert bare meg som har det slik på møter? Eller? Men det var noe ved møtet som gjorde meg stresset, oppkavet og sliten. Vel, nå skyldes det også at jeg sliter med en sykdom som er blitt verre og av den grunn blir sliten. Men jeg tror likevel ikke dette alene var årsaken til at jeg følte meg utenfor å går kveld. Mens mange av de andre sto under lovsangen, ble jeg sittende. Og jeg ble sittende å tenke. Det gjorde jeg også på vei hjem. Kanskje er svaret på min uro og min fremmedfølelse, at jeg har gått en annen vei i mange år nå. At stillheten er mer tiltrekkende enn støyen, at lyden av en bekk gir et sterkere inntrykk enn det brusende hav. Ikke det at jeg ikke kan kaste meg ut i lovsangen og dansen - for det kan jeg. Men det skjer sjeldnere enn før. Ikke tror jeg det bare har med det at jeg blir 50 i løpet av året. Nei, jeg tiltrekkes av noe annet. Mens jeg kikket rundt meg i møtesalen i går, innbiller jeg meg at jeg så andre som opplevde noe av det samme som meg. Kanskje noen av bloggens lesere også opplever det slik? Mens jeg ble sittende slik alene i en stor sal med masse mennesker rundt, så jeg for meg det lille skogstjernet som jeg av og til reiser til. Det er et av mine bønnesteder, hvor jeg utøser mitt hjerte for Herren. Jeg tenkte på den lille bønnesnoren jeg bruker når jeg ber Jesusbønnen, og som jeg ikke finner igjen - den er forlagt et eller annet sted, og venter på meg. Den er som en venn som hjelper meg til å konsentrere meg. I går var det faktisk godt å gå ut av møtet, og treffe igjen gode mennesker og ta del i gode samtaler, og riste fremmedfølelsen ut av kroppen. Med Columba (543-615), en av de store personlighetene i den keltiske kirkehistorien ber jeg:

Å, om Gud ville vekke meg av treghetens søvn og,
selv om jeg er så ubetydelig, tenne sin kjærlighets ild i meg.
Å, om kjærlighetens flamme, lengselen etter Hans uendelige
kjærlighet, måtte flamme opp over stjernene, og
den guddommelige ild alltid brenne i meg!
Å, om jeg hadde den ved som alltid kunne holde ilden ved
like og la den vokse, brenne, nære dens flamme, den flamme
som ikke kan slukke eller kjølne!
Å, om jeg kunne være slik at min lampe alltid brenner
om natten i min Herres tempel, så at den lyser for alle som
trer inn i min Guds tempel.
I Jesu Kristi, din Sønns, min Guds navn ber jeg deg Herre,
om den kjærlighet som ingen ende har, slik at min lampe
brenner og aldri slukner, brenner for meg selv og lyser for andre.
Kristus, tenn våre lamper,
du som er vår herligste Frelser,
slik at de alltid må lyse i ditt tempel
og hente et evig lys fra deg,
Det evige Lys,
slik at vårt mørke blir lyst mens verdens mørke
flykter bort fra meg.

Og KRISTUS skal lyse for deg!

Sent i går kveld skrev jeg på blogg artikkelen om nødvendigheten av å våkne, eller holde seg våken i en tid som vår. Artikkelen finnes nedenfor. Et av skriftstedene jeg siterte var fra brevet som apostelen Paulus skrev til den kristne forsamlingen i Efesus. Paulus sier det rett ut: Våkn opp, rist dere våkne! Men han sier noe mer, og i dag er det som om Den Hellige Ånd, gjennom dette Skriftens ord, har talt med oppmuntring og autoritet inn i mitt eget liv, disse ordene:

"OG KRISTUS SKAL LYSE FOR DEG!"

Hvilket fantastisk løfte. Kristus selv, Han som er verdens lys, skal lyse for de som vil holde seg våkne i endens tid.I prologen til Johannesevangeliet heter det: "I ham var liv, og livet var menneskenes lys." (Joh 1,4)Ikke nok med at Jesus skal lyse for meg, men Han er selv lyset! Gjentatte ganger i det fjerde evangeliet møter vi Jesus som omtaler seg som Lyset. Som i Joh 8,12: "Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys." Og i Joh 12,46: "Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket."

Denne forståelsen av at Jesus skulle være verdens lys, har sine røtter i Det gamle testamente. I Salme 21 synger salmisten: "Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for?" (v.1) Og hos profeten Jesaja finner vi denne profetien:

"Solen skal ikke mer være ditt lys om dagen, og månen skal ikke skinne og lyse for deg. Men Herren skal være et evig lys for deg, og din Gud skal være din herlighet."

Og hos den samme profeten finner vi dette fantastiske løftet gitt til Guds evige paktsfolk: "Men det skal ikke alltid være mørke i det landet hvor det nå er trengsel. Tidligere førte Herren vanære over Sebulons land og over Naftalis land, men i framtiden skal han føre ære over det - over veien ved havet, landet på den andre siden av Jordan, hedningenes Galilea. Det folket som vandrer i mørket, skal se et stort lys. De som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle." (Jes 9,1-2) Lyder ordene kjente? Du finner dem igjen i Matt 4,15 flg hvor vi leser om Jesus, om Lyset, som nettopp i dette landskapet som er kalt hedningenes Galilea, forkynner De gode nyhetene om Guds rike og helbredet de syke.

Karin fra Sverige, skriver i en kommentar: "Jag tror och vet att nu gäller bara en sak, och det är att hålla sej mycket nära Jesus! Att låta Jesus bliva allt i våra liv, ja att vårt eget jag och vårt eget kött ska vara korsfäst och att som sagt Jesus ska lysa fram i våra liv!"

Her ligger hele hemmeligheten, om vi skal overleve som troende i de vanskelige tidene som ligger foran! Mer enn noe, eller skal vi kanskje heller si NOEN, annen trenger vi Jesus som lyset i våre liv.