Evangeliet om Guds rike og Bergprekenen, del 14

 Etter de åtte saligprisningene, fortsetter Jesus beskrivelsen av Guds rikes barn, og det borgerne av dette Riket representerer, ikke i noe som skal skje i et fremtidig 1000-års rike, men her og nå. Om dette skulle handle om noe som først skjer i 1000-års riket, slik enkelte hevder, hvor vi vil oppleve paradisiske tilstander med fred og harmoni, hvorfor skulle det da trengs 'salt og lys?'

For det er det Jesus taler om:

'Dere er jordens salt!' (Matt 5,13)

Dette snakker om noe dennesidig. Noe som gjelder livene våre, våre hverdager. Det Jesus underviser disiplene om handler om den innflytelsen Rikets barn skal ha på jorden. Rikets barn er jordens salt. Ikke som en teori, ikke som et begrep, men saltet er lik: mennesker.

Og Jesus er ikke før ferdig med denne sterke proklamasjonen av hva Rikets barn er, før Han legger til noe annet som også særpreger Rikets barn. Det er at de er:

'Verdens lys'.

Teologen og filosofen, Eberhard Arnold (1883-1935), grunnleggeren av den anabaptistiske bevegelsen 'Bruderhof', skriver følgende i sin bok om Bergprekenen:

'Saltets natur er å være salt eller å være ingenting. Saltets essens er handling. I seg selv har det ingen hensikt. Salt tjener en hensikt. En hver som mottar Guds liv og griper den fremtiden som finnes i Jesus har tatt på seg saltets karakter'. (Eberhard Arnold: Salt and Light. Talks and Writings on the Sermon on the Mount. Plough Publishing House, 1986, side 13)

Senere - i det samme kapitlet - skriver Eberhard Arnold:

'Salt kan bare ha kraft så lenge det er annerledes ...' (s.15)

Med det mener Eberhard Arnold at om kristne skal ha påvirkningskraft i det samfunnet menigheten er plantet i, må saltet representere en motkultur, verdier som er annerledes enn det samfunnet menigheten er plantet i. Foruten dette saltet vil dette samfunnet være i en forråtnelsesprosess. Saltet hindrer forråtnelsen. Det er det samme Jesus sier:

'Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten å kastes ut og tråkkes ned av menneskene'. (Matt 5,13b)

Hvis Rikets barn blir som denne verdens barn skjer dette: Saltet mister sin kraft, og 'det duger ikke lenger til noe'. Det har ingen påvirkningskraft lenger. Rikets barn er ikke lenger en motkultur, men er blitt oppslukt av tidens krav og tidsånden. Det interessante er at verdens barn ikke har respekt for mennesker som ikke våger å stå for noe, og bli stående om det koster, og 'tråkker ned' de som ikke lenger representerer 'salt og lys'.

fortsettes

Filipperbrevet: Et gledens brev i trengselstider, del 27

Det er Guds initiativ! "For det er Gud som virker i dere, både å ville og å virke for Hans gode vilje." (Fil 2,13) Dette er et stort takkeemne! Når vi søker Herren, er det fordi Han har søkt oss først. Når vi ber, er det fordi Herren har lagt ned i djup lengsel i oss. Herren er Alfa og Omega, Begynnelsen og Enden.

Etter å ha sitert Kristus-hymnen og snakket om Guds initiativ blir apostelen Paulus svært direkte og ikke minst praktisk. Han skriver om hvordan filipperne kan utgjøre en forskjell i "midt i en vrang og fordervet slekt." (Fil 2,15) Denne måten å se verden og samtiden på er ikke ny for Paulus. Det samme gjør også apostlene Peter og Johannes. På pinsefestens dag i Jerusalem omtaler Peter i sin pinsepreken samtiden som "en vrang slekt" (Apg 2,40), mens Johannes skriver at "hele verden ligger i det onde." (1.Joh 5,19) For å kunne forstå disse ordene bedre, er det viktig å forstå at Bibelen skiller mellom skaperverket og det vi kan kalle verdenssystemet. Skaperverket er "såre godt" (1.Mos 1,31 Rev 1930) eller "svært godt" (Bibelen Guds Ord Rev 2017), mens verdenssystemet har stått Gud imot helt siden Adam åpnet døren og lot det onde komme inn i Guds skaperorden.                                                      

Den kinesiske husmenighetslederen Watchman Nee omtaler dette forbilledlig slik: "Vi kan derfor si at det før fallet var det en jord, etter fallet kom det en 'verden', og ved Herrens gjenkomst vil det bli et kongedømme. På samme måte som verden tilhører Satan, vil riket og kongedlømmet tilhøre vår Herre Jesus Kristus." (Watchman Nee: Elsk ikke verden. Logos forlag 1973, side 14-15)

Kristi forsamling "skinner som et strålende lys i verden" (Fil 2,15). "Den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll." (1.Tim 3,15b)

Derfor oppfordrer og oppmuntrer Paulus filipperne til å "gjøre alt uten klager og innvendinger" (v.14) - hvorfor? Fordi Kristus etterlot oss et eksempel, og Han var en tjener. "La dette sinn være i dere som også var i Kristus Jesus".

På hvilken måte skinner Kristi forsamling som et strålende lys i verden? Apostelen Paulus svarer på det spørsmålet i vers 16: "... på den måten at dere holder fram Livets Ord..." Det er ved å holde fram Guds ord uavkortet, sannferdig, uten å kompromisse at menigheten er salt og lys, og hindrer forråtnelse. Saltet mister sin kraft når Guds ord vannes ut og man tilpasser seg tidsånden. Her har dagens menighet mye å lære av urkirken. 

Kristi forsamling sammenlignes i Åpenbaringen med en lysestake av gull. Den er den strålende lys i verden så lenge den skinner, så lenge den lyser. Kompromisser den lyser den ikke mer. Da omhylles verden av et bekmørke.

fortsettes

Fire forslag til hvordan man kan være jordens salt, del 4

Her er fjerde og det siste forslaget fra bror Alois, prior for den økumeniske kommuniteten i Taize, om hvordan vi kan være jordens salt på en praktisk måte:

4. Ta vare på jorden

'Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden'. (Matt 5,5)

De ydmyke er det som ikke presser seg på andre, men skaper rom for andre. De har ikke monopol på jorden. Mildhet er ikke resignasjon, men mestring av de voldelige impulsene som finnes i oss.

Jorden er ikke vår eiendom. Den er betrodd oss; vi er kalt til å se etter den. Ressursene på planeten vår er ikke ubegrensede. Vi har en plikt til å vise solidaritet blant enkeltpersoner, som folk, og fremtidige generasjoner.

Når vi forbruker og bruker naturlige ressurser, må det finnes en god balanse mellom basisbehov og ønsket om alltid å ha mer.

For å finne en livsstil for bærekraftig utvikling, trenger vi trenger vi alle våre evner til kreativitet og innlevelsesevne. Dette må vi omsette i hverdagslig liv, men også stimulere til vitenskapelige forskning, kunstnerisk inspirasjon, og til oppfinnelser av nye prosjekter som tjener samfunnet.

* Kan vi se nærmere på den måten vi lever på og forsøke å forenkle det som synes kunstig og overdrevent. Hvordan kan vi forenkle våre liv slik at det kan bli en kilde til lykke? Hvordan kan vi åpne opp områder av våre liv slik at vi kan dele med andre? Hva kan vi gi, og hva kan vi motta? Glem ikke å lovprise Gud for Hans skaperverk. For å gjøre dette er det avgjørende at vi forstår at det trenges tid for hvile og ettertanke.

Fire forslag til hvordan man kan være jordens salt, del 3

Her er tredje forslaget fra bror Alois, prior for den økumeniske kommuniteten i Taize, om hvordan vi praktisk kan være Jordens salt:

3. Arbeid for fred

'Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn'. (Matt 5,9)

Fred er noe mer enn fravær av konflikt. Det er lykke; den gir alle deres rettmessige plass, den er livets fylde. Når vi ønsker Guds fred i oss, så utvides den til de som er rundt oss, ja, til alle skapninger.

Ønsket om fred gjør hjertet vårt mer medlidende og fyller oss med medfølelse for alle. Freden kommer til uttrykk i en holdning av gjestfrihet og elskverdighet i våre familier, nabolag, og i våre daglige aktiviteter.

Fred er også roten til rettferd i det store bildet. I samfunn hvor luksus og fattigdom lever side om side, skulle vi da være overrasket over at forskjellige former for vold eksisterer? Å dele rikdom letter spenningene og er et viktig bidrag til felles goder.

Noen mennesker gjør en forpliktelse til å fremme fred ved å ta på seg ansvar i det offentlige liv - i sitt land, i en forening, i et selskap der de jobber, ved å tjene mennesker med spesielle behov.

* Kan vi strekke oss mot noen som ikke opplever fred? Hvordan kan vi bli mer oppmerksomme på innvandreres behov? Kan vi skjelne urett og gi beskyttelse til de som er sårbare? Hvordan kan vi avsløre moderne former for slaveri? Kan vi slå oss i lag med andre for å be om fred, for eksempel ved å være stille en halv time hver søndag kveld?

(fortsettes)

Bilde: Mamma Maggie som hjelper de fattigste av de fattige i Kairo.

Fire forslag til hvordan man kan være jordens salt, del 2

Her er det andre forslaget til bror Alois, prior for den økumeniske kommuniteten i Taize, om hvordan du på en praktisk måte kan være jordens salt:

2. Forplikt deg på forsoning

'Om du bærer offergaven din fram til alteret og der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, så la gaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror...'. (Matt 5,23-24)

I oss alle finnes det et menneskelig ønske om å leve sammen som en familie, men det skjer ikke av seg selv, heller ikke med våre venner, heller ikke mellom våre byer, eller mellom nasjoner.

Når kristne er forsonet, blir de et tegn midt i en menneskehet som selv søker sin egen enhet.

Det finnes situasjoner hvor behovet for forsoning er presserende. Å forplikte oss på forsoning, trenger vi å forstå den frykten som sperrer andre inne i fordommer, og vi må erkjenne at det finnes mennesker kan ha noe i mot oss.

Evangeliet kaller oss til ikke å overføre til de rundt oss eller til neste generasjoner den bitterheten vi kan ha arvet fra fortiden.

* Våger vi å oppmutre til møter mennesker som ikke deler de samme ideene, de samme livsvalgene eller samme religion, som ikke kommer fra samme kultur eller samme sosiale bakgrunn? Kan vi bli kjent med hverandre, kan vi våge å invitere hverandre til et besøk? Våger vi å finne motet til å be om tilgivelse og tilgi?

(fortsettes)

Fire forslag til hvordan man kan være jordens salt, del 1

Bror Alois (bildet), prior for den økumeniske kommuniteten i Taize har kommet med fire forslag til hvordan man kan være jordens salt. For det er jo et kall gitt til Jesu etterfølgere:

'Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen?'

Første forslag: Del med de som er rundt deg en begeistring for livet

Å være jordens salt er en gave fra Gud som vi ønsker velkommen med glede. Ved å være jordens salt, kan vi kommunisere en begeistring for livet. Og når vi gjør livet vakkert for de som befinner seg rundt oss, blir vårt liv meningsfullt.

Når vi står overfor en rekke hindringer spør oss selv: Hvorfor fortsetter vi å kjempe? skulle vi forsøke å huske på at vi bare trenger litt salt for å sette smak.

Gjennom bønn lærer vi oss til å se hvordan Gud ser oss; Gud ser våre gaver, våre muligheter.

Hvis vi skal beholde smaken så må vi forplikte oss - ånd og sjel, og stole på Guds gaver i oss.

* Kan vi søke å finne for oss selv og andre hva som får oss til å vokse og som leder oss til å føle oss hele?

(fortsettes)

Overflødige ord eller ord som velsigner og fører til handling

Det viktigste er ikke hva vi sier, men hva Gud sier til oss og gjennom oss.

Våre ord er overflødige om de ikke kommer innenfra.

Ord som ikke sprer Kristi lys, gjør tilværelsen enda mørkere.

(Mor Teresa av Calcutta)

Jesus sa:

"Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan kan det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene. Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal dere lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen." (Matt 5,13-16)