Om å søke Herrens ansikt for Hans egen skyld, del 1

Det er en tid for alt. For meg er det en tid for å søke Herrens ansikt. Ikke så mye for Hans hender, det vil si Hans gjerninger, men mest på grunn av Ham selv. For Hans egen skyld. For meg er dette en tid av stille beundring og tilbedelse.

Ordene fra kong David i Salme 27 har vært retningsgivende for meg en tid: 'Jeg minnes du har sagt:. Dere skal søke mitt ansikt. Ditt ansikt søker jeg, Herre. Skjul ikke ansiktet for meg.' (v8-9a)

Å søke Guds ansikt for Guds egen skyld. Smak på ordene, dvel ved dem. For mange kristne er nok det en fremmed tanke. Vi søker jo Gud for å få noe. Bli velsignet, få bønnesvar. Det er også en side ved livet i Gud.

Men kommunikasjon er ikke kommunikasjon om den bare går en vei. Da blir Gud en slags automat man putter bønner på, og så får vi pantepengene.

Gud lengter etter fellesskap. Samfunn. Tilbedelse.

En tid nå har jeg i min bibellesning vært opptatt av å lese om hvordan Guds herlighet manifesterte seg i Israelsfolket historie. Jeg skal få komme tilbake til hva jeg har funnet ved en senere anledning, men la meg dele noen tanker rundt dette med å søke Herrens ansikt i relasjon til at Herrens herlighet manifesterer seg. Jeg tror nemlig det er en sammenheng mello det å søke Herrens ansikt og at >Guds herlighet kommer og manifesterer seg.

I 1.Krønikebok leser vi om at Guds paktskiste kommer tilbake til Jerusalem. Det er verd et studium!! Når paktskisten, som representerer Gudsnærværet, er kommet frem til Davidsbyen stemmer levittene i en lovsang. Du finner den i kapitel 16. Der heter det, i vers 10b-11:

'Gled dere i hjertet. dere som søker Herren. Spør etter Herren og hans makt, søk alltid hans ansikt.'

Jeg merker meg ordene:

* SØKER Herren
* SØK ALLTID Herrens ANSIKT

Dette kommer ikke av seg selv. Dette er noe vi aktivt må gjøre.

Merk deg dette: Tid tilbrakt i Herrens nærvær er aldri bortkastet tid.

Det handler ikke om å si noe, gjøre noe, be om noe, men å være. Tilbe . Være tilstede.

For noen synes det nok merkelig å være uvirksom. Man må da si noe. Noen blir rastløse. Men lærer vi oss å vente i stillheten, kommer Gud. Det kan ta tid, men Han kommer. I denne stillheten, i venteprosessen lærer vi Herren å kjenne og vi vil gjenkjenne Hans stemme. Vi gjør det mulig for Herren til å tale til oss.

Jeg skal dele noen tanker med dere fra 1.Krønikebok kapitlene 13 til 15 som handler om Guds herlighet og Hans nærvær, men det må bli etter hjerteoperasjonen på førstkommende tirsdag.

fortsettes