'Det kommer ikke til å skje med meg,' sier vel de fleste av oss. 'Jeg kommer aldri til å svikte Jesus, aldri forråde Ham. Jesus kan regne med meg.'
Likevel - gitt bestemte omstendigheter tror jeg vi alle har potensiale i oss til å bli en Judas. Om vi ikke tror at vi kan falle i synd, har vi allerede falt, på grunn av vårt hovmod. Peter, som skråsikkert sa at han aldri kom til å fornekte Jesus, gjorde det tre ganger. Og opp gjennom kirkens historie kan vi lese om menn og kvinner, som på grunn av forfølgelse og svære lidelser ble forrædere. Jeg laster dem ikke. Noen ganger kan presset og lidelse bli for mye.
Denne dagen, denne onsdagen i den stille uken, minnes vi Judas, en av Jesu disipler. Han endte opp som selve svikeren, foræderen. Det er mye som kan sies om dette, men jeg lar det ligge for denne gang. Det som jeg vil frem til er at vi alle er brutte mennesker, i stand til det meste. Gitt omstendighetene. Nei, dette er ingen forsvarstale for Judas, men bare noen ord om at vi alle kan falle.
'Den som tror at han står, se til at han ikke faller,' sier Skriften.
Hvor sant det er! Å erkjenne at jeg også kan falle, svikte, oppgi troen, er ikke bare å være ærlig. Det er sann ydmykhet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar