Koronaviruset har på en smertefull måte vist oss at menneskeheten er en eneste organisme og at menneskelig eksistens bare er mulig i en relasjon til til andre levende skapninger.
Journalist Ines Martin Rodrigo spør Pärt blant annet om situasjonen med koronaviruset har inspirert Pärt til å skape noe, til å komponere, eller ført til det motsatte.
Arvo Pärt, som er født i Paide i Estland i 1935, svarer med å henvise til den amerikanske forfatteren John Updike, som fortalte at han forsøkte å arbeide med den samme ro som håndverkerne i Middelalderen som dekorerte de skjulte sidene av benkene de laget med deres utskjæringer, selv om ingen ville være i stand til å se dem etter at arbeidet var fullført.
'Jeg forsøker, så mye som jeg kan, å leve etter det samme prinsippet,' svarer Arvo Pärt.
Jeg liker ikke noe særlig godt bakgrunnsmusikk. Skal jeg lytte til musikk gir jeg den min fulle oppmerksomhet, og da gjerne i bilen, når jeg er alene. Arvo Pärt lytter jeg gjerne til. Han har gitt meg store musikkopplevelser de senere årene. Han er tydelig inspirert både av den gregorianske sangen og den ortodokske liturgien. Det tiltaler meg.
Her er en engelsk versjon av intervjuet med Arvo Pärt:
https://estonianworld.com/culture/arvo-part-the-coronavirus-has-shown-us-in-a-painful-way-that-humanity-is-a-single-organism/?fbclid=IwAR3exNhaGNHytjgmXRjo9Yqtz6o_qxB3RPP04eAhZm8hdsybBJR_1Fy08X0
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar