Menneskeheten er en

Den verdensberømte estiske komponisten Arvo Pärt (bildet), har gitt et sjeldent intervju. Han skyr vanligvis offentigheten. Til det spanske nyhetsbyrådet ABC sier han 7.april i år:

Koronaviruset har på en smertefull måte vist oss at menneskeheten er en eneste organisme og at menneskelig eksistens bare er mulig i en relasjon til til andre levende skapninger.

Journalist Ines Martin Rodrigo spør Pärt blant annet om situasjonen med koronaviruset har inspirert Pärt til å skape noe, til å komponere, eller ført til det motsatte.

Arvo Pärt, som er født i Paide i Estland i 1935, svarer med å henvise til den amerikanske forfatteren John Updike, som fortalte at han forsøkte å arbeide med den samme ro som håndverkerne i Middelalderen som dekorerte de skjulte sidene av benkene de laget med deres utskjæringer, selv om ingen ville være i stand til å se dem etter at arbeidet var fullført.

'Jeg forsøker, så mye som jeg kan, å leve etter det samme prinsippet,' svarer Arvo Pärt.

Jeg liker ikke noe særlig godt bakgrunnsmusikk. Skal jeg lytte til musikk gir jeg den min fulle oppmerksomhet, og da gjerne i bilen, når jeg er alene. Arvo Pärt lytter jeg gjerne til. Han har gitt meg store musikkopplevelser de senere årene. Han er tydelig inspirert både av den gregorianske sangen og den ortodokske liturgien. Det tiltaler meg.

Her er en engelsk versjon av intervjuet med Arvo Pärt:

https://estonianworld.com/culture/arvo-part-the-coronavirus-has-shown-us-in-a-painful-way-that-humanity-is-a-single-organism/?fbclid=IwAR3exNhaGNHytjgmXRjo9Yqtz6o_qxB3RPP04eAhZm8hdsybBJR_1Fy08X0

Skyen av vitner

Stillferdig lød tonene fra den sakrale musikken til estlenderen Arvo Pärt og fylte stua. På bordet brant et kubbelys. Jeg var alene. og likevel ikke. Forvissningen om at jeg var omsluttet av Den Helliges og de helliges nærvær ség inn over meg. Erkjennelsen skapte en sitrende glede og styrke. Alt skjedde så stillferdig.

I stillheten i går formiddag kom disse ordene til meg:

"Derfor, når vi har en så stor sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn..." (Hebr 12,1)

Flere ganger de siste årene har dette nesten overveldet meg: Den Helliges og de helliges nærvær. Skyen av vitner. Vi er ikke alene. Jeg er ikke alene.

"Nei, dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler, til en høytidsfeiring, til forsamlingen av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen..." (Hebr 12,22-23)

Det er bare en flortynn hinne mellom den jordiske og den himmelske festforsamlingen.

Musikken som bringer oss inn i stillheten

Når augustdagene glir over i en begynnende høst fyller den estiske komponisten Arvo Pärt 80 år. Det hører liksom sammen. Få har nemlig hjulpet så mange til å høre stillheten og føle taushetens mystikk, som han. Og høsten med sin fargeprakt, morgentåke, frostnetter og krystallklar luft inviterer oss inn i stillheten.

Arvo Pärt får oss til å sanse lyden, og skaper et indre landskap som hjelper oss til komme inn i den skapende hvilen og bli berørt av mysteriet.

Han har forklart sin musikk slik:

'Jeg har oppdaget at det er tilstrekkelig at det er om en enkelt tone spilles vakkert. Denne tonen, stillheten eller tausheten, beroliger meg. Jeg arbeider med et lite materiale, med en stemme, med to stemmer. Jeg bygger av enkelt stoff, av en treklang, av et bestemt tonekvalitet. De tre klangene i en treklang minner om klokker'.

Så har han han da også utviklet sin egen musikkstil som han kaller 'tintinnabuli' - klokkeklang, en særegen form for minimalisme inspirert av gregoriansk sang.

Arvo Pärt ble født i Paide i Estland 11.september 1935. Han var bare 14 år gammel da han skrev sine egne komposisjoner. I 1954 begynte han å studere musikk. Det var slett ikke enkelt under sovjet-kommunismen. Særlig utfordrende ble det for en som skapte komposisjoner som ikke passet inn under sovjetsystemet og som til og med var religiøst inspirert.

Han ble student ved Moskva konservatorium. I begynnelsen av 1970 årene ble Arvo Pärt medlem av Den russisk-ortodokse kirke. På grunn av problemene og utfordringene med de sovjetiske myndighetene emigrerte Arvo Pärt og familien til daværende Vest-Tyskland og bosatte seg i Berlin og har siden da bodd der. Etter Sovjetunionens fall og Estlands uavhengighet, tilbringer Arvo Pärt deler av året på sitt estiske landsted.

Flere av Arvo Pärt's komposisjoner er prekener! Svært gode sådanne!

Du kan lytte til noen av dem her:

arvo pärt silouans song: https://www.youtube.com/watch?v=9hB62OcC2Dk

Silencio: https://www.youtube.com/watch?v=O_GnWMH5MAQ

Magnificat: https://www.youtube.com/watch?v=TbxnnC22gwY