Vi har sett Herren

Disiplene hadde låst seg inne av frykt for eget liv nå som Mesteren var død. Men mot redselen hjelper ikke lås og slå. Vi kan gjemme oss for hverandre, men ikke for vår egen redsel. Den fyller både sinnet og gjemmestedet.

Plutselig innfinner freden seg, til tross for dører og låser. Til deres store forundring står Jesus foran dem og sier: 'Fred være med dere!' Da han ånder på dem, strømmer freden inn i sjelen. Troen vender tilbake og får nytt liv. 'Fred være med dere',gjentar han, og de blir fylt av en glede som driver frykten ut.

'Vi har sett Herren', vitnet nå disiplene for alle de møtte. En av dem, Johannes, innleder et av brevene sine med disse ordene: 'Det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene vår tok på, det forkynner vi.'

Påskens vitne har sett og rørt ved ham som var død, men lever. På deres beretning hviler kristendommen. Nyheten om at Jesus var stått opp var ikke en vandrehistorie som de klamret seg fast til for å holde liv i troen sin. Han hadde vist seg, ikke bare for en eller to, men 'for mer enn fem hundre søsken på en gang', skriver Paulus. Men å bli kristen er mer enn å stole på påskens vitner. Det er å få sin egen troshistorie. Troen handler ikke bare om de andre, om de som har sett Jesus. Troens vitner sier: 'Vi har sett Herren.'

Når Jesus ånder på oss, åpnes øynene våre. Han ånder ut Den Hellige Ånd, vi ånder inn den freden som driver frykten ut. Kristus er oppstanden!

- Peter Halldorf: Med evig kjærlighet - Daglige lesninger. Luther Forlag 2013, side 107