Ørkenopplevelser forbereder oss på den nye dagen som kommer!

De kommende dagene vil bringe større dimensjoner av mørke i verden; men vårt håp er at Guds nærvær vil være tungt til stede.

Av Paul Keith Davis/Norsk oveersettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Mens jeg legger siste hånd på denne artikkelen, forbereder min svigerdatter seg til å føde barnebarnet mitt, Isaac. Det ble profetert før hans unnfangelse at hans fødsel ville være et profetisk tegn for vår tjeneste og markere tidspunktet for kroppen for øvrig. Jeg tror at noe er i ferd med å ankomme og at en ny dag er nært forestående. Paktens og løftets barn er i ferd med å bli født.

Likevel befinner jeg meg i dette åndelige dilemmaet; Jeg har sett de store behovene til vår generasjon, men jeg blir tvunget av Ånden til å trekke meg til side og «vente på Gud». For øyeblikket har jeg blitt pålagt å være hjemme en sesong. Jeg tilbringer daglig timer i bønn, mediterer på Guds Ord og venter på Ånden. Det er noe av avgjørende betydning vi må skaffe oss denne sesongen som er avgjørende for å komme videre. Kanskje mange andre er på samme sted.

EN ÅPEN DØR 

Som Åpenbaringen 3:20 understreker, står Herren ved døren og banker på, og til den som hører og åpner døren til sitt hjerte, vil Herren spise med ham. Dette er en individuell kommisjon og krever individuell respons. På den andre siden av den «åpne døren» vil vi finne åpenbaring av Levende Ord som er avgjørende for denne årstiden og den himmelske planen.

Fylden av tjenestemodellen Gud har ordinert for å svare på de store behovene og utfordringene i det 21. århundre er ikke på jorden for øyeblikket. Det er noe vi må skaffe oss bak sløret i det usynlige riket. Det er den skjulte mannaen som er reservert og avsatt for denne generasjonen som vil utruste Kristi brud uten flekk eller rynke og styrke henne for innhøstingen.

Hebreerbrevet 8:4-6 forteller oss hvordan Moses oppdaget det himmelske mønsteret for sin generasjon: 

"Dersom han hadde vært på jorden, da hadde han ikke vært prest, for der fantes andre etter loven bærer fram offergavene. De gjør tjeneste ved en helligdom som er et avbilde og skygge av den himmelske, slik som Moses fikk beskjed om da han skulle bygge tabernaklet: Se til at du gjør alt etter det bilde som ble vist deg på fjellet! "

Det ser ut til at Moses ofte på det mest uleilige tidspunktet blelagt å trekke seg til side og bestige Guds fjell for å motta innsikt, instruksjon og kraft. Det var på fjellet Moses fikk tak i det himmelske mønsteret for tabernaklet og Guds ordinerte orden for tilbedelse. Slik er det i dag også.

EN LEKSE Å LÆRE 

Det legges stor vekt på å lære av våre tidligere feil. I den forrige generasjonen fant mange utmerkede ledere seg fanget ved å gjøre ting for Gud og mistet ubevisst sin følsomhet for hans Ånds røst. Det er viktig at vi vokter oss mot å gjøre så mye for Gud, når vår invitasjon er å gjøre ting med ham. Likevel er det på ingen måte en godkjennelse av selvtilfredshet.

Vårt høyeste formål er å ha et forhold til ham. Intimitet med Herren er essensen av vårt design i skapelsen og det høyeste formålet med gjenopprettelsen av alle ting. Å vandre med Gud i «da dagen var blitt sval» (1.Mos 3,8) er fortsatt vår fremste ambisjon. Det er på det stedet av "forening" at vi er bemyndiget til å påvirke vår kultur og manifestere hans rike.

Jorden går inn i en tid med strev. Verdenssystemer vil være maktesløse til å svare på behovene som er i ferd med å være tilstede på jorden. Selv de som oppnår åpenbaring gjennom spådomsånder, prognosterer i hovedsak det samme. Bare når den er salvet med Den Hellige Ånd, kan Menigheten gi visdom og åpenbaring som vil gi ekte lys i denne mørke generasjonen!

Dagen nærmer seg med stormskritt da Menighetens profetiske tjeneste, gjennom Elias ånd og kraft som hviler på en gruppe mennesker, igjen vil møte «Baal-profetene» i et oppgjør på Karmel-fjellet. Vi må kjempe for den høyere standarden.

Når det ekte er tilstede, får det som er forfalsket til å fremstå desto mer perverst. Menigheten bør ikke frykte å ta det profetiske evangelium til markedsplassen der vår fiende for tiden prøver – ofte med hell – å dominere. Denne generasjonen er desperat etter autentisk åndelig representasjon fra Lysets Rike.

I et annet eksempel fra det gamle testamente mottok Akabs 400 profeter hver åndelig åpenbaring som inneholdt mål av sannhet, men opprinnelsen var en forførende ånd Herren tillot på grunn av Akabs urettferdige lederskap. En sann Guds profet, Mika, ble da tilkalt som var i stand til å sveve over den forføreriske ånden og motta en sann åpenbaring fra Guds hjerte (1 Kongebok 22:1-28).

Åndelig skjelneevne og et godt grunnlag i sannhet identifiserer tydelig falsk åpenbaring, og motiverer derved den troende til å presse desto mer oppriktig inn for å motta det ekte. Sannhetens Ånd vil gjøre åpenbaringens falske ånder maktesløse, som med Paulus, Elias og andre lojale tjenere for Herren. I stedet for at deres profetier bringer følelsesløshet til oss, vil de med den sanne åpenbaringsmantelen utløse ubeveglighet og uorden i fiendens leir. Lys fordriver mørket. Amen

DAVIDS EKSEMPEL 

Selv om Davids skjebne var en av storhet og guddommelig gunst, ble han pålagt å tåle tider med adskillelse og motgang før han ble løslatt til fullheten av sitt kall. Det var i disse vanskelige tidene at karakteren ble smidd for å forberede ham på å bli en konge. Avgjørelser han tok i ørkenen bidro til å formulere mønsteret for Davids liv da han steg opp til tronen.

En lignende situasjon har oppstått for mange i Menigheten. Det ser ut til at fiendene våre seier, til tross for store løfter gitt til oss av Den Hellige Ånd. Imidlertid er det i tider med skuffelse og motgang at guddommelig karakter dannes i oss; vi er renset og renset fra våre egne kjødelige planer og agendaer og utstyrt for trofast å imøtekomme salvelsen. Rettferdige avgjørelser som tas i løpet av disse tørre intervallene vil høste umålelig utbytte gjennom de kommende sesongene med stor velstand som vi går over til.

Mens du opplever prøvelsers dåp, er det utfordrende å vente på Herren på hans perfekte tidspunkt for å forløse alle hans løfter til oss. I likhet med David roper vi til Herren: "Hvor lenge må vi tåle disse vanskelige og prøvende tider?" Tålmodig formaner Herren oss til å «være stille» og vente på fullføringen av hans helliggjørende nådeverk i oss, slik at hans salvelse blir fullført gjennom oss.

Imidlertid er vår tendens i disse tider å "gjøre noe." Så vi mistolker ofte tjenestevirksomhet som "å gjøre Faderens vilje" og forveksler endeløs bevegelse med fremgang. I Matteus 7 beskriver Jesus mange som var involvert i tjenesten, men deres evige skjebne var det ytre mørke.

Ikke alle som sier til Meg: ‘Herre, Herre,’ vil komme inn i himlenes rike; men den som gjør min himmelske Fars vilje.. — Matteus 7:21

Ved å gjøre Faderens vilje får vi tilgang til Himmelriket og finner gunst og nåde i nødstider. I Skriften er et av de hebraiske begrepene oversatt med «frelse» yeshuash, som betegner utfrielse, velferd, velstand og seier. Dens unike anvendelse vitner om befrielse fra nåværende problemer og forsikringen om at Herren er klar over vår tilstand og vil gripe inn på våre vegne. Han forsikrer oss og sier:

Jeg vet hvilke planer jeg har for deg, sier Herren, planer for velferd og ikke for ulykke for å gi deg en fremtid og et håp. — Jeremia 29:11

Vår Frelsers planer for oss er for velferd og velstand, ikke ulykke. Men villmarksopplevelser får lov til å etablere gudfryktig karakter i oss og til å tillate oss å så frø av rettferdighet som vil høste rikelig høst i sesongene som kommer. Vi må be med samme sikkerhet som David, til tross for ytre omstendigheter og tillitsfullt innse at Herren er trofast mot sine løfter. Ikke ett av hans løfter har noen gang sviktet i hele historien.

SE GUDS Skjønnhet

Etter år med å vandre med Herren, ga David uttrykk for sitt hjertes lengsel. Han hadde til slutt konkludert med at det bare var én ting han virkelig ønsket, og én ting som fullt ut ville tilfredsstille hensikten med hans liv: å bo i Herrens hus alle dagene av sitt liv og å se Herrens skjønnhet og meditere i Hans tempel (Salme 27:4).

Davids lidenskap var å se på og oppfatte Herrens skjønnhet og glede over hans herlighet. Uttrykket hans betyr en erfaringsmessig forståelse av himmelens skjønnhetsrike. Kan vi se kongen i all hans skjønnhet?

I Jesaja 33:14-15 stiller Den Hellige Ånd gjennom profeten Jesaja et avslørende spørsmål: «Hvem kan bo ved en tortærende ild?» Eller med andre ord: Hvem kan leve i en atmosfære hvor det er evige uttrykk for Guds rettferdighet? Profeten gir svarene:

Den som vandrer rettferdig.

Den som snakker med oppriktighet.

Den som avviser urettferdig vinning.

Den som håndhilser slik at de ikke har bestikkelse.

Han som stopper ørene fra å høre om blodsutgytelse.

Den som lukker øynene fra å se på det onde.

En slik person lever i en tilstand av innvielse og renhet, som lar dem bo i de himmelske høyder; deres tilflukt vil være den uinntagelige klippen. En slik persons himmelske brød vil bli gitt, og deres åndelige vannkilde vil være sikker. En slik persons øyne vil se Kongen i all sin skjønnhet og vil se det fjerne land (Jesaja 33:14-17).

Selv om Herren først viste seg som det lidende Lammet, blir Han nå åpenbart som den seirende kongen. For øyeblikket avslører himmelen Herrens store herlighet og kongelige autoritet. Det er vårt enestående privilegium å bli tilbudt muligheten til å ha salvede øyne for å se, se og oppfatte åpenbaringen av Kongen og hans rikes plan.

Å SE VED Åpenbaring

I følge bibelforskere betyr det hebraiske ordet chazah «å se, se eller velge selv». Det vises femtifire ganger, og i hver periode med bibelsk hebraisk. Chazah betyr bokstavelig talt evnen til å se «i et profetisk syn eller som en seer i en ekstatisk tilstand». I 4. Mosebok 24:4 betyr ordet å se ved hjelp av en profets visjon, å se med intelligens og ved en opplevelse.

Orakelet til ham som hører Guds ord, som ser den Allmektiges syn, faller ned, men har øynene avdekket,

Gjennom bibelske løfter gis det muligheter til erfaringsmessig å forstå Guds herlighetsegenskaper på merkbare og håndgripelige måter mens vi "venter" på ham. Summen av Davids lidenskaper ble fanget i den ene tingen.

Måtte det også være vårt hovedønske å se, se, forstå og utforske mysteriene og uendelige rikdommene til Herrens godhet og skjønnhet og oppdage Hans planer og hensikter for denne unike timen vi lever i, slik at vi kan bygge i henhold til Guds ordinerte modell.

Skjønnhet forandrer meg

Jeg har funnet ut at det er Herrens skjønnhet som forandrer meg!

"Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet till dette bildet, fra herlighet til hherlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd." (2.Kor 3,18)

Skjønnheten skal frelse verden

Gjennom årenes løp har May Sissel og jeg hatt gleden av å bli kjent med mange flotte mennesker. De har beriket våre liv.

Av og til sender Gud noen i ens vei som berører en på en helt spesiell måte. De er sendt av Gud som en gave fra Ham selv. For en tid tilbake sendte han Ragnhild Elisabeth Nyheim Grønseth og hennes mann Thor, til oss. De tilhører Skien baptistkirke.

Det var i forbindelse med et bønneseminar som jeg holdt i Porsgrunn baptistkirke at vi møttes, og det var der jeg fikk se Ragnhild Elisabeth's ikoner for aller første gang. Hennes ikoner var vakre allerede den gangen, men Ragnhild Elisabeth har utviklet seg enda mer og blitt en fremragende ikonmaler.

Man kan ikke male ikoner uten å be. Det å male er i seg selv bønn. Man skal ikke se lenge på et av Ragnhild Elisabeths ikoner før man forstår at Herren svøper henne i sitt strålende nærvær, og noe av dette gjenskinnet finner man igjen i hennes blendende vakre ikoner.

"Skjønnheten skal frelse verden", heter det hos Fjodor Dostojevskij. Han legger ordene i munnen til fyrst Mysjkin, en av flere romanskikkelser i forfatterens romanunivers.

I en verden så gjennomsyret av ren ondskap og styggedom som vår, trenger vi det skjønne mer enn noensinne.

Med blikket griper vi Gud.

I Salomos Høysang leser vi om brudgommen som sier dette om sin brud:

"Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud. Du har fanget mitt hjerte med et eneste øyekast." (Høy 4,9)

Mennesket er skapt i Guds bilde, og deri ligger vår skjønnhet. Denne skjønnheten stiger frem når et menneske møter Kristus, og vi sakte, men sikkert, forvandles til det bildet vi er skapt til. Synden som har tilsmusset vårt bilde, vaskes vekk lag for lag og en dag vil det skjønne bildet stige frem.

Skjønnheten finnes der, og kaller på oss.

Som den gjør i ikonene.

Vi er så heldige at vi har et av ikonene til Ragnhild Elisabeth hengende i Kristi himmelfartskapellet: Ømhetens Guds moder, heter det. Det er faktisk en god grunn til å besøke Kristi himmelfartskapellet for å komme å se dette vakre ikonet. Der henger også vakre ikoner av ikonmaleren Sven Aasmundtveit.

Velkommen skal du være. Jeg har også forstått det slik at det skal være en ikonutstilling med Ragnhild Elisabeth's ikoner senere i år. Jeg skal komme tilbake til det. I mellomtiden kan du nyte synet av dette ikonet hun har malt.

En ting ber jeg om

Salme 27 er blitt 'min' salme. Jeg har levd i den lenge, og den er blitt spesielt aktuell etter at jeg fikk vite at jeg har en lungesykdom i tillegg til de andre helseutfordringene jeg lever med hver dag. I går var jeg hos fastlegen min, og fikk nærmere beskjed og prognosene med denne sykdommen er ikke gode. Uken som nå snart er historie har jo også vært spesiell etter at to personer har fremsatt direkte dødstrusler mot meg. Da er det godt å 'lande' i Guds ord:

'Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for? Når ugjerningsmenn kommer imot meg - mine motstandere og mine fiender, så snubler og faller de selv. Om en hær leirer seg imot meg, frykter ikke mitt hjerte. Om krig reiser seg imot meg, enda er jeg trygg. En ting har jeg bedt Herren om, det søker jeg etter: At jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens prakt og grunne i hans tempel. For han gjemmer meg i sin hytte på den onde dag, han skjuler meg i sitt skjermende telt. På en klippe fører han meg opp. Nå jeg løfter jeg mitt hode høyt over mine fiender rundt omkring meg. Jeg vil ofre jubeloffer i hans telt. Jeg vil synge og lovsynge for Herren. Herre, hør min røst når jeg roper, vær meg nådig og svar meg! Mitt hjerte holder fram for deg (ditt ord): Søk mitt åsyn! - Herre, jeg søker ditt åsyn. Skjul ikke ditt åsyn for meg! Støt ikke din tjener bort i din vrede. Min hjelp har du vært. Slipp meg ikke og forlat meg ikke, min frelses Gud! For min far og min mor har forlatt meg, men Herren vil ta meg opp. Herre, lær meg din vei, og led meg på den rette sti for mine fienders skyld. Overgi meg ikke til mine fienders mordlyst! For falske vitner står opp imot meg, de fnyser av vold. Å, om jeg ikke trodde at jeg skulle se Herrens godhet i de levendes land! Vent på Herren! Vær ved godt mot! Ditt hjerte være sterkt! Ja, vent på Herren!'

Jeg er nok ikke der at jeg kan si at jeg ikke kan kjenne på frykt, slik David skriver, for det kan jeg. Men jeg bærer på den djupe lengselen etter å få bo i Herrens hus og skue Hans skjønnhet og prakt, og jeg erfarer at Han 'gjemmer meg i sin hytte' på de onde dagene. Og jeg har bestemt meg for at jeg skal 'synge og lovsynge for Herren' og søke Hans ansikt. Finnes det noe mer meningsfullt enn dette?

En god venn. kunstmaleren, teologen, sjelesørgeren og forkynneren, Haakon Sundal, har malt denne akvarellen. Det var litt av en gledelig overraskelse. Han er en mann jeg verdsetter høyt. I dager som de jeg opplever nå er det godt å ha venner. For enn noensinne betyr venner alt. Takk til alle dere som kommer med oppmuntringer, og ber. Det er deres bønner som holder meg oppe. Og jeg og mitt hus vil tjene Herren alle dager. Så forkynnertjenesten Herren har gitt meg fortsetter til jeg er hjemme hos Herren og skuer Hans skjønnhet. Inntil da ser jeg 'Herrens godhet i de levendes land' og venter på Herren og ber om å få være ved godt mot.

Å få skue Herrens skjønnhet

I går leste jeg om Henri J.M Nouwens møte med mor Teresa, og jeg fikk noe å tenke på!

Nouwen, om jeg har skrevet om flere ganger her på bloggen, opplevde en tid med mange kamper og vanskeligheter. I forbindelse med at ham fikk møte mor Teresa ved en anledning, bestemte han seg for å spørre henne til råds.

De to satte seg ned, og den berømte psyologen, forfatteren og presten Henri Nouwen, utøste sitt hjerte. Han fortalte mor Teresa om sine mange bekymringer og problemer. Etter å ha hørt på Nouwens enetale i ti minutter, så mor Teresa på ham og sa stille:

"Vel, når du begynner å bruke en time hver dag med å beundre Herren og aldri gjøre noe du vet er galt - så vil du få det bra!"

Nouwen sier: "Da hun sa dette visste jeg at hun hadde punktert ballongen min som bestod av ganske kompliserte selvanklager, og hun hadde henvist meg til noe langt utenfor meg selv til et sted med virkelig helbredelse. Faktum er at jeg ble målløs og hadde ikke noe ønske om å fortsette samtalen. De mange som ventet på å få snakke med henne hadde sansynligvis enda større behov enn meg."

Nouwen takket mor Teresa og forlot stedet, men ordene henne fulgte ham. De ville ikke slippe taket. Han hadde ikke forventet et slikt råd, men han visste at hun hadde fortalt ham det som sant var.

Ettter å ha reflektert over disse ordene en tid erkjente Nouwen at han hadde reist et spørsmål fra et jordisk perspektiv, mens mor Teresa hadde svart fra et himmelsk perspektiv. Til å begynnne med klarte han ikke helt å se hvilken relevans svaret hadde på hans egne utfordringer, men så begynte Nouwen å se at svaret var gitt fra Guds perspektiv, og ikke fra hans ståsted hvor klagen var fremherskende.

"De fleste gangene," sier Henri Nouwen, "responderer vi på spørsmål med svar fra et jordisk perspektiv. Resultatet er enda flere spørsmål og flere svar og som oftest er resultatet av dette bare enda mer forvirring."

Da jeg leste dette svaret til mor Teresa kom jeg til å tenke på Davids ord i Salme 27,4:

"En ting har jeg bedt Herren om, og det lengter jeg etter. At jeg kan få bo i Herrens hus alle mitt livs dager, så jeg kan få skue Herrens skjønnhet og grunne i Hans tempel."