Ved en venns død

I dag kom den vemodige beskjeden om at kunstneren, teologen, sjelesørgeren og forkynneren Haakon Olav Sundal, er død. Han ble 78 år gammel. De siste årene var preget av sykdom. Haakon døde 9.november.

Jeg kjenner på en djup takknemlighet for å ha blitt kjent med  Haakon. Han er et av de fineste menneskene jeg har møtt. Han dukket opp på et bønneseminar jeg hadde, og et vennskap ble til. Stadig var han å se på møter og gudstjenester jeg hadde. Det ble flere gode samtaler. Jeg kjente meg så ett med Haakon. Han er en av de som med rette kan kalles en venn uten svik, Haakon var hel ved. 

Rikt begavet, varm, nærværende, full av lun humor, lyttende, undrende, - alt dette og mer til passer på å beskrive Haakon. Jeg forstår godt de som så på ham som en åndelig far, en de kunne betro seg til. Jeg var en av dem.

Så ble Haakon brått syk. Det hele var uforståelig. Stanset midt i livet. Herrens veier er sannelig uforståelige. Haakon gikk inn i en ny sesong av livet - de skjulte årene med Herren. Nå er reisen unnagjort. De tynne sølvsnoren er slitt over og den flortynne hinnen mellom dette liv og evigheten har bristet.  Haakon er hjemme hos Jesus. Jeg er sikker på at Haakon fikk høre fra Jesus selv når han kom hjem: "Vel gjort, du gode og tro tjener".

I 2016 overrasket Haakon meg med å male dette bildet av meg. Jeg har aldri sett originalen, bare dette fotografiet. Jeg ble djupt beveget over dette. Så ble også jeg alvorlig syk, og kontakten mellom oss ble umulig. Det var et privilegium for meg å kunne be for Haakon, og jeg tror han også ba for meg. Det føltes slik. Vi var ett i Ånden. Nå vil jeg fortsette å be for hans kjære familie i sorgen og saavnet. Og takke for Haakon Olavs levde liv. Det var et rikt liv.

Jeg venter på den strålende påskedagen!

Jeg gleder meg til den strålende påskedagen! Finere dag enn den finnes ikke i kirkeåret.

Men jeg lever også med oppstandelsesgleden hele året, og det er spesielt et maleri av kunstmaleren, presten og sjelesørgeren, Haakon Sundal, som har fått så stor betydning for meg den siste tiden. Det er dette bildet du ser gjengitt her. Jeg kjøpte en kunstkalender for 2016 av Haakon Sundal før jul, og nå kan jeg glede meg over hans vakre bilder gjennom hele året.

Og spesielt dette. Kristus som stiger ut av gravens mørke og trer inn i morgengryet. Snart skal jeg lese påskeevangeliet på nytt. Som jeg gleder meg!  Jeg kjenner det sitrer i hele meg. I Kristi himmelfartskapellet feirer vi Kristi oppstandelse klokken 08.00 med festgudstjeneste.

Når man lever med en alvorlig sykdomsdiagnose som jeg gjør, med store helseutfordringer hver dag, så hender det at mismotet kommer. Og frykten.

Da henter jeg frem dette bildet av Haakon Sundal. Både fysisk, ved at jeg ser på kalenderen, men det er blitt en del av mitt indre bilde. Jeg kan når som helst hente det frem igjen og se det for meg: Kristus som har reist seg og som målbevisst vandrer mot den nye dagen! Og Ånden er med.

Han er alltid foran meg. Men ikke på avstand. Jeg ser meg selv vandrende bak ham. Ut av mørket, inn i lyset. Den Kristus Haakon Sundal har malt har en kjortel som er blitt farget av den kongeblå fargen. Den taler for meg om både Hans kongeverdighet og om himmelens skjønnhet. Han la av seg alt dette når Han steg ned til jorden og ble menneske. Nå har Han tatt på seg kongeverdigheten igjen - Han, Den oppstandne og himmelfarne Kristus, som sitter ved Allmaktens høyre hånd.

Og skal komme igjen som Kongernes Konge og Herrenes Herre.

"Men nå er Kristus stått opp fra de døde'. (1.Kor 15,20)

En ting ber jeg om

Salme 27 er blitt 'min' salme. Jeg har levd i den lenge, og den er blitt spesielt aktuell etter at jeg fikk vite at jeg har en lungesykdom i tillegg til de andre helseutfordringene jeg lever med hver dag. I går var jeg hos fastlegen min, og fikk nærmere beskjed og prognosene med denne sykdommen er ikke gode. Uken som nå snart er historie har jo også vært spesiell etter at to personer har fremsatt direkte dødstrusler mot meg. Da er det godt å 'lande' i Guds ord:

'Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for? Når ugjerningsmenn kommer imot meg - mine motstandere og mine fiender, så snubler og faller de selv. Om en hær leirer seg imot meg, frykter ikke mitt hjerte. Om krig reiser seg imot meg, enda er jeg trygg. En ting har jeg bedt Herren om, det søker jeg etter: At jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens prakt og grunne i hans tempel. For han gjemmer meg i sin hytte på den onde dag, han skjuler meg i sitt skjermende telt. På en klippe fører han meg opp. Nå jeg løfter jeg mitt hode høyt over mine fiender rundt omkring meg. Jeg vil ofre jubeloffer i hans telt. Jeg vil synge og lovsynge for Herren. Herre, hør min røst når jeg roper, vær meg nådig og svar meg! Mitt hjerte holder fram for deg (ditt ord): Søk mitt åsyn! - Herre, jeg søker ditt åsyn. Skjul ikke ditt åsyn for meg! Støt ikke din tjener bort i din vrede. Min hjelp har du vært. Slipp meg ikke og forlat meg ikke, min frelses Gud! For min far og min mor har forlatt meg, men Herren vil ta meg opp. Herre, lær meg din vei, og led meg på den rette sti for mine fienders skyld. Overgi meg ikke til mine fienders mordlyst! For falske vitner står opp imot meg, de fnyser av vold. Å, om jeg ikke trodde at jeg skulle se Herrens godhet i de levendes land! Vent på Herren! Vær ved godt mot! Ditt hjerte være sterkt! Ja, vent på Herren!'

Jeg er nok ikke der at jeg kan si at jeg ikke kan kjenne på frykt, slik David skriver, for det kan jeg. Men jeg bærer på den djupe lengselen etter å få bo i Herrens hus og skue Hans skjønnhet og prakt, og jeg erfarer at Han 'gjemmer meg i sin hytte' på de onde dagene. Og jeg har bestemt meg for at jeg skal 'synge og lovsynge for Herren' og søke Hans ansikt. Finnes det noe mer meningsfullt enn dette?

En god venn. kunstmaleren, teologen, sjelesørgeren og forkynneren, Haakon Sundal, har malt denne akvarellen. Det var litt av en gledelig overraskelse. Han er en mann jeg verdsetter høyt. I dager som de jeg opplever nå er det godt å ha venner. For enn noensinne betyr venner alt. Takk til alle dere som kommer med oppmuntringer, og ber. Det er deres bønner som holder meg oppe. Og jeg og mitt hus vil tjene Herren alle dager. Så forkynnertjenesten Herren har gitt meg fortsetter til jeg er hjemme hos Herren og skuer Hans skjønnhet. Inntil da ser jeg 'Herrens godhet i de levendes land' og venter på Herren og ber om å få være ved godt mot.