Guds herlighet

Flere ganger denne natten kom en setning til meg: 'over alt herlig er det et dekke'. Det var alt. Men ordene begynte å leve sitt eget liv, og ville ikke slippe taket, så da jeg våknet i dag tidlig grep jeg Bibelen min for å finne ut hvor dette står. Jeg fant det hos profeten Jesaja:

"Over hvert et sted på Sions berg og over hennes forsamlinger skal Herren skape en sky og en røk om dagen og en glans av luende ild om natten. For over alt herlig er det et dekke." (Jes 4,5/Norsk Bibel). 

Hvilket fantastisk ord!

Det er ikke slik at alt som har med Gud å gjøre er åpenbart for oss, eller kommer automatisk til oss. Guds hemmeligheter må avdekkes. Det er mer land å innta. Først og fremst avdekkes det som har med Gud å gjøre, gjennom bønn og tid tilbrakt i stillhet og Guds hellige nærvær.

Som luft er jordens atmosfære, er Guds herlighet himmelens atmosfære. Det er denne himmelens atmosfære vi må bringe ned, og Gud har i sitt ord gitt løfter om dette.

Herlighets-fokus, del 3

Her er tredje og siste del av artikkelen til Stan Smith. Første del ble publisert lørdag 21. januar, andre del søndag 22. januar:

3. Fokuserer på noe annet enn Jesus vil lyset avta

Det er verd innsatsen med å holde fokus på Ham. Vi vil fylles med mørke om vi fokuserer på andre ting. Jesus sa:

"Se derfor til at lyset i deg ikke er mørke!" (Luk 11,35)

Vi har alle opplevd denne type ting. Fokus på slitasjen ved tjenesten, og brannen vår som minsker i styrke. Men fokuserer vi på Jesus så skinner vi klart. Noen ganger går vi inn i åndelig krigføring, og alt det vi kan se er hva djevelen gjør. Vi trenger å være som David som vant over Goliat ved å fokusere sine øyne på den gigantiske Goliat, mens hans hjertes øyne var festet på Jahve.

Når vi fokuserer på Jesus, blir våre åndelige sanser åpnet. Men vi lar andre ting fange vår fantasi, blir de statiske og hindrer vår hørsel og fungerer som et røykteppe som gjør synet vårt svakt.

For å kunne oppleve Guds ledelse mer tydelig, må vi være mer hensynsløse i å eliminere ting som styrer oppmerksomheten bort fra Jesus. Gud gav levittene Urim og Tummim slik at de kunne lede sitt folk. Disse ordene betyr "lys" og "rettskaffenhet". Lys er den åpenbaringen Gud gir. Integritet er hjertets enfold, hvor motivene ikke er blandet.

Jesus levde ved Faderens lys og Hans integritet var hel og ublandet. Han motstod den religiøse tankegangen som særpreget Hans samtid; Han fokuserte ikke på manglene hos andre ledere, i stedet hadde Han fokus på det Faderen gjorde. Han var ensrettet.

4. Guds strategi er å gjøre oss til et klarere lys - Han vil sette oss hvor vi kan skinne

Det er ikke vår jobb å posisjonere oss selv; det er vår jobb å fokusere på Ham, da vil kroppen vår være full av lys. Hvis Satan kommer, finner han ikke noe i oss, ikke noe mørke han kan kalle sitt eget.

"Er nå alt i kroppen din lys og ingen del av den mørk, da blir alt lyst, som når en lampe lyser på deg med sine stråler." (Luk 11,36)

Hvor tydelig kan vi se Jesus? Hvor ofte? Hvor konsekvent? Dette vil være nøkkelen til hvor stor lysstyrke vi har, som igjen vil avgjøre hvor Gud plasserer oss.

Når nå Gud åpner himmelen, må vi være nøye med å fokusere på Jesus. Andre fenomener vil skje, slik de gjorde i Apostlenes gjerninger: åpne visjoner, budskap fra engler, uvanlige mirakler. Nyt dem og trekk ting ut fra dem, men la ikke noe distrahere deg fra Jesus. Å se på Ham er å holde lampen brennende.

Herlighets-fokus, del 2

Her er andre del av artikkelen til Stan Smith. Første del ble publisert i går:

2. Ditt øye er lampen. Det du fokuserer på vil avgjøre hvor mye lys du bærer.

Et øye som er godt er øye som er enkelt, fokusert, rent. Det betyr at vi fokuserer på Jesus med oppriktighet og gjennomsiktighet. Jesus sa:

"Øyet er kroppens lampe. Når øyet er friskt, får hele kroppen lys. Men er øyet sykt, blir det også mørkt i kroppen." (Luk 11,34)

For mange år siden strevet jeg med å bli ydmyk, men det var virkelig en tapt kamp. Men så lærte jeg meg til å slutte å se på meg selv og begynte å se på Jesus. Han er ydmyk; og idet jeg fulgte Ham, lærte jeg meg å handle som Ham. Dette er virkelig en den ene tingen som fungerer.

Men så noterte jeg meg en annen ting hva angår ydmyket og det er at om jeg søkte mitt eget hjerte, så gjorde det ydmykhet umulig. Noen ganger fant jeg ut at jeg ikke hadde det, men enda verre: noen ganger fant jeg at jeg hadde det; men i det jeg beundret det, hadde jeg mistet det.

Mange år senere lærte jeg det samme om tro. Jeg ransaket virkelig mitt hjerte for å se om jeg hadde noen tro, men troen smøg seg unna. Men hvis jeg ser bort fra meg selv og det umulige jeg ber om, og ser på Jesus, kommer troen automatisk av seg selv.

Våre kropper vil skinne med ydmykhetens lys og tro hvis vi fokuserer på Jesus. Vi får problemer om vi fokuserer på noe annet.

(fortsettes)

Herlighets-fokus, del 1

Denne artikkelen er skrevet av Stan Smith (bildet), lærer ved Pinecrest Bible Training Center i Salisbury Center, New York. Jeg har valgt å oversette den fordi jeg tror den vil være interessant for mange av bloggens lesere. Stan Smith er hjemme hos Herren. Han døde 3. mai 2012:

Herren gir stadig flere erfaringer av en åpen himmel. Det er visjoner av Jesus, flere opplever englebesøk, det er opplevelser med Hans herlighet. Selv om man nå og da har opplevd dette i tidligere tider, gir Gud mennesker del i dette oftere og til stadig flere folk.

Dette er en oppfyllelse av Jes 60,1-2 som gir et løfte om en ekstraordinær besøkelsestid som handler om Guds herlighet i en tid av av stort mørke. Guds mål med sin menighet disse dager er at den skal skinne klart. For at dette skal kunne skje, så forløser Han mer av sitt lys inn i våre liv.

Fordi disse erfaringene er så nye for så mange, har mange av oss en tendens til å mistolke dem. Det kan være at vi har en overdreven forventning når vi ser engler, og noen ganger mister vi helt perspektivet. Men på samme måte som vi har lært Den Hellige Ånds gaver i en bibelsk kontekst, så vil vi lære det samme når det gjelder 'åpne-himler' erfaringer.

Mitt eget møte med Gud fikk meg til å se Skriften med nye øyne - det minner meg om det som skjedde med riktig mange for 30-40 år siden når den karismatiske bevegelsen åpnet menighetens øyne for Den Hellige Ånds gaver. Vi leste den samme Bibelen som vi hadde lest før, men på en eller annen måte synes det som om den var ny. Mange vers som vi hadde tolket symbolsk ble plutselig levende og bokstavelige. Det oppleves på samme måte i dag. Vi finner at Skriften er mer bokstavelig talt sann enn det vi før har forstått.

Med dette i bakhodet, vil jeg dele et kjent avsnitt som synes nytt og annerledes i lys av en slik 'åpen-himmel'-erfaring som er blitt gitt til menigheten. Det handler om viktigheten av at våre øyne er ensporet. For å gjøre dette enklere å forstå har jeg delt dette ned til fire nøkkelområder:

I: La Gud tenne din lampe, så vil Han sette deg i rett posisjon.

Jesus sa: "Ingen tenner en oljelampe og setter den i kjelleren eller under et kar. Nei, man setter den på holderen, så de som kommer inn kan se lyset."

Når Jesus snakker om å sette lyset i lampeholderen, så kan det være at Hans jødiske tilhørere tenkte på Tempelets indre rom med sine lampeholder med syv gullskåler. Gud hadde gitt dem ilden for flere århundrer siden, men det var opp til prestene om å holde flammen brennende idet de trimmet vekene og sørget for at gullskålene var fulle av olje.

Noen av oss har mottatt Guds ild for mange år siden og har siden den gang forsøkt å posisjonere seg for å gjøre mest ut av den innflytelsen dette gir. Mange av oss har lavt oljenivå og veker som oser. Vi brenner olje.

Men vi er ikke levitter. Vi befinner oss i den nye pakt, og Jesus har forberedt oss på å tenne våre oljelamper igjen. Men hva betyr egentlig dette?

(fortsettes)

GT's profetiske forbilder for pinsen, del 1

Det lakker og lir mot pinse. I år sammenfaller den kristne og jødiske pinsen. I en serie artikler skal vi se nærmere på de gammeltestamentlige forbildene for pinsehøytiden, dette som først og fremst er innhøstningens høytid. Her finnes det mye som kan berike vår forståelse av hva Herren tenkte når Han sa til Israels folk:

"Fra dagen etter sabbaten, fra den dagen dere bærer fram svingekornbåndet, skal dere telle sju hele uker. Femti dager skal dere telle til dagen etter den sjuende sabbaten. Da skal dere bære fram for Herren et offer av den nye grøden." (3.Mos 23,15-16)

Pinsen er den siste av vårens høytider, og den feires som en av tre pilegrimsfester. På hebraisk heter denne Herrens høytid for shavuot, som betyr uker. Shavuot er også kjent som Yom Ha-Bikkurim eller dagen for førstegrøden. Frukten fra årets tidligste innhøstning ble presentert for Gud som et takkoffer for den store innhøstningen som skulle følge.

Shavuot feires på den 50'de dagen etter det som kalles for førstegrødens høytid. Ordet "pinse" kommer av et gresk ord som betyr "femtiende".

Det ligger en profetisk symbolikk i dette. Førstegrødens høytid oppfylles i og med Kristi oppstandelse fra de døde. Denne høytiden ble feiret "dagen etter sabbaten", under det usyrede brøds høytid. Det var jo akkurat på dette tidspunktet at Jesus sto opp igjen, som den første av de innsovnede: "Men nå er Kristus oppstått fra de døde, og Han er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn." (1.Kor 15,20) Nøyaktig 50 dager senere faller Den Hellige Ånd over Jesu disipler i Jerusalem. På dagen for førstegrøden. Den første innhøstningen - førstegrøden - er menigheten, som bringes fram for Gud som et takkoffer!

Den første pinsen, er ikke pinsen som vi leser om i Apostlenes gjerninger kapitel 2! Den første pinse skjedde på Sinai-fjellet da Moses mottok Loven. I følge 2.Mosebok 19 skjedde dette på den sjette dagen i måneden Sivan, hvilket er selve pinsedagen. Moses gav Loven videre til det jødiske folk tre måneder etter utgangen fra Egypt. I følge tradisjonen sto alle jødiske generasjoner omkring Sinai-fjellet og bekreftet mottagelsen av De 10 bud med ordene Na'ase ve'Nishma: "Alt det Herren har talt, vil vi gjøre etter og lyde." (2.Mos 24,7)

På Sinai var Guds manifesterte nærvær og herlighet - Shekinah. Vi leser om dette blant annet i 2.Mos 24:

"Så gikk Moses opp på fjellet, og en sky dekket fjellet. Herrens herlighet (shekinah) hvilte over Sinaifjellet, og skyen dekket det i seks dager. På den sjuende dagen kalte Han på Moses midt ut av skyen. Da Herrens herlighet viste seg, var det i Israels barns øyne som en fortærende ild der på toppen av fjellet." (v.15-17)

Den pinsedagen vi leser om i Apostlenes gjerninger inntreffer på et annet berg, Sion. Også her faller Herrens herlighet:

"Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn. Og plutselig kom det en lyd fra Himmelen, som av en stormende, mektig vind, og den fylte hele huset der de satt. Så viste det seg delte tunger for dem, som av ild, og de satte seg på hver enkelt av dem. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale." (Apgj 2,1-4)

Ser du de klare parallellene?

Ilden var der på Sinai, ilden er der på Sion. Den gruppe av troende, som senere kom til å bli kalt Menigheten, ble ikledd kraft gjennom en dåp i ild på pinsefestens dag. Dette skjedde på Sion - Guds hellige fjell.

(fortsettes)

"Det går lysstråler ut fra Hans hånd..."

Hos profeten Habakkuk finnes det to ord som oppmuntrer meg veldig. Det står slik i Hab 3,3: "Gud kommer." Disse to ordene inneholder alt vi i grunnen trenger. De bringer håp, de skaper tro. Er det noen som kan endre alt, så er det Abrahams, Isaks og Jakobs Gud - Den Veldige. Skaperen av himmel og jord. De to ordene: Gud kommer, er et direkte svar på profetens inderlige bønn. Den lyder slik:

"Herre, jeg har hørt Ditt budskap, og jeg frykter. Herre, gi nytt liv til Ditt verk midt i de kommende år! Gjør det kjent midt i de kommende år. Husk på barmhjertigheten mens Du er vred." (v.2)

Bønnesvaret er: Gud kommer!

Hvor herlig er ikke disse ordene. Jeg trenger å høre dem, hele verden trenger å høre dem. Vi leser videre:

"Gud kommer fra Teman. Den Hellige fra Paranfjellet. Sela. Hans herlighet dekker himmelen, og jorden er full av Hans pris. Stråleglansen er som lyset. Det går lysstråler ut fra Hans hånd, og der gjemmes Hans kraft."

Jeg ber om at Gud skal se i nåde til oss, og gjeste oss på nytt. Norge trenger en gjennomgripende vekkelse, en vekkelse som ryster hele nasjonen og bringer oss på kne innfor Den Hellige. Intet mindre enn dette trenger vi. Norge er i dyp nød. Kommer Gud og gjester oss vil alt bli forvandlet. La oss be om dette. Intet mindre enn at Gud gjester oss.

Guds herlighet - Guds shekinah, del 4

Vi vokser aldri fra lovprisning. Det er ikke slik at lovprisning er en slags moderne trend, og at når vi er ferdig med den, så er det noe nytt vi skal ta fatt på. Nei, lovprisning er evig, fordi Gud er evig. Men lovprisning kan være med på å endre atmosfæren, og bringe oss inn i tilbedelse. For en god del år siden - vi må tilbake til tiden rett etter at jeg ble en kristen - nærmere bestemt i 1973, jeg var blitt en kristen året før. Da leste jeg "Guds makt ved lovsang" av metodistpresten Merlin Carothers. Den boken gjorde et sterkt og varig inntrykk på meg. Forsatt er mange av de bibelske prinsippene som Carothers underviste om i denne boken, en del av mitt teologiske fundament. Jeg tror at hemmeligheten i lovprisningen av Gud er altfor lite forstått. Men tilbake til det Carothers skrev: "Jesus lærte aldri å forandre forholdene omkring oss, men han lovte virkelig fred og glede til dem som lærer seg å forstå at Gud kontrollerer alt. Selve lovprisningen frigjør Guds kraft tross alle omstendigheter og gjør det mulig for Gud å forandre dem, om det er hans vilje. Ofte er det vår innstilling som hindrer løsningen på et problem. Gud er allmektig og kan gripe inn tross vår innstillning. Men hans fullkomne plan er å få enhver av os sinn i et sant samfunn med seg, og derfor tillater han forhold og hendelser som har som oppgave å feste oppmerksomheten på vår egen stilling. Jeghar begynt å forstå at lovprisning er den høyeste form for samfunn med Gud og noe som alltid frigjør en virkelig kraft i våre liv." Et annet sted sier Carothers: "Takk Gud for hver detalj i livet og tro at han har tillatt dette å skje for å få deg slik som du nå er."

Guds herlighet - Guds shekinah, del 3

Jeg leste noe tankevekkende i går, som med det samme jeg leste det, føltes helt rett. Jeg tenkte: Ja, slik er det. Hør bare:


"Når vi begynner å tilbe, er føttene til Herren noe av det første vi ser. En visjon begynner ved Hans føtter. Når vi ser føttene Hans, tilber vi ved føttene Hans, vi vasker føttene med tårer, vi tømmer ut duftende salve på føttene, vi tilber ved Hans trone. Vi begynner å kjenne Ham i Hans kongelige posisjon." (Ruth Ward Heflin).


Jeg har aldri følt meg vel når den gudstjenestfeirende forsamlingen sitter på sine stoler og synger: "Vi kneler ned for Ham...." Det kjennes helt merkelig ut. Og slett ikke riktig. Det mest riktige vil være å gjøre nettopp det: knele ned.


Salmisten sier: "Kom, la oss tilbe og bøye kne, la oss knele for Herren, vår Skaper!" (Salme 95,6. Norsk Bibel 88/07)

Når apostelen Peter skal be for en død kvinne, så leser vi i Apgj 9,40: ”Men Peter sendte dem alle ut, bøyde kne og ba…” (Norsk Bibel 88/07)

Apostelen Paulus taler om betydningen av å bøye våre knær når vi ber, i det brevet han skriver til den kristne forsamlingen i Efesos: ”Derfor bøyer jeg mine knær for Faderen…” Og Jesus selv er jo det beste eksemplet på at Han bøyer kne i bønn: ”Og han slet seg fra dem, omtrent på langt som et steinkast. Der falt han på kne, ba og sa…” (Luk 22,41) Om dette var naturlig for Frelseren, burde det være det for oss.

I Åp 5,8 leser vi: "Da det tok boken, falt de fire livsvesener og de tjuefire eldste ned for Lammet.." (Norsk Bibel 88/97)


Intet er mer naturlig enn å knele eller falle ned for Jesu føtter. Det er Maria plassen. Det er selve utgangspunktet for tilbedelsen. Når vi lovsynger kan vi gjerne stå, men det mest naturlige når vi tilber er når vi kneler eller ligger ustrakt på gulvet, i dyp erkjennelse av sannheten i ordene fra Fil 2,9-11:


"Derfor har og Gud høyt opphøyet ham, og gitt ham det navn som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære."


Og: faller Guds herlighet over oss, kommer vi neppe til å klare å bli stående!

Nå benytter jeg selv ulike bønnestillinger – alt etter som hva som er mest naturlig. Men etter hvert har jeg funnet ut at den mest naturlige stillingen når man tilber er knelende.

Guds herlighet - Guds shekinah, del 2

Hva er Guds herlighet? Det er Guds nærvær. Intet er mer dyrebart, intet er mer forvandlende enn det. Til den kristne forsamlingen i Korint skriver apostelen Paulus: "Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd." (2.Kor 3,18. Norsk Bibel 88/07)


Akkurat som jorden har en atmosfære av luft, er Guds herlighet himmelens atmosfære. Når den himmelske herligheten kommer ned på jorden - og det skjer av og til - så er det en del av himmelens atmosfære som kommer ned til oss, og som vi får del i. Det er en smak av Hans manifesterte nærvær. Når du opplever det er det livsforvandlende. Ingenting annet kan tilfredsstille deg om du har fått smakt Guds manifesterte nærvær. Da skapes en dyp lengsel etter mer.


Hos profeten Jesaja kan vi lese:


"Over hvert sted på Sions berg og over hennes forsamlinger skal Herren skape en sky og en røk om dagen og en glans av luende ild om natten. For over alt herlig er det et dekke."


Det er en vei inn i Guds herlighet. Den ser slik ut:


lovsang - tilbedelse - herlighet


Det er snakk om en form for progresjon. Vi starter med lovprisning inntil tilbedelsens kappe senkes ned over oss, og så kommer vi inn i Guds herlighet. Jeg skal forklare dette litt nærmere i kommende bloggartikler, men la meg understreke nå med det samme: Det finnes ingen snarveier inn i dette. Det starter med lovprisning - det er vårt initiativ. Det er noe vi kan gjøre. Tilbedelse er ikke noe vi kan skape, det er noe Den Hellige Ånd skaper når vi tilber. Så må vi ha tålmodighet til å lovprise inntil tilbedelsen kommer.


Oppskriften er beskrevet i Salme 100:


"Gå inn gjennom hans porter med takkesang, inn i hans forgårder med lovsang. Takk ham og pris hans navn." (Salme 100,4. Norsk Bibel 88/07)

(fortsettes)

Guds herlighet - Guds shekinah, del 1

Et skriftsted som mer enn noe annet setter ord på min dypeste lengsel er dette:

"For jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet, likesom vannet dekker havets bunn." (Hab 2,14. Norsk Bibel 88/07)

Tenk når Guds rike seirer fra pol til pol, og jorden er blitt ny! Når Herrens herlighet skal dekke alt, og hvor vi enn befinner oss så omslutter den oss! Det er ingen synd mer, ingen sykdom eller lidelse, ingen farvell. Underlig er det å tenke på det som kommer. Guds rike er jo her nå, men dette Riket kommer jo også til oss. Jeg fryder meg over dette, samtidig som jeg gleder meg over at Guds herlighet er noe som kan oppleves nå også. I større eller mindre grad. For Guds manifesterte nærvær har vært opplevd flere steder på jorda. Blant annet i forbindelse med vekkelsen på Hebridene i årene 1949 til 1952. Flere av de som opplevde denne vekkelsen kunne fortelle at spesielle lysfenomener opptrådte om natta, og folk som ikke var frelst kom i syndenød. Guds nærvær over øya, og spesielt i området rundt Lewis, kunne kjennes rent fysisk.

I Det gamle testamente kan vi lese om Guds herlighetssky - shekinah. I 1.Kongebok kan vi lese dette: "Så skjedde det da prestene gikk ut av helligdommen, da fylte skyen Herrens hus. Prestene kunne ikke bli stående og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Herrens hus." (1.Kong 8,10-11. Norsk Bibel 88/07)

Denne herligheten var Guds shekinah, og det er denne herligheten som skal fylle jorden en dag. Guds herlighet bringer vekkelse, og hvis det er vekkelse vi lengter etter, må vi gjøre plass for Guds herlighet. For å gi plass for Guds herlighet må vi lære oss betydningen av lovsang og tilbedelse. For det er tilbedelsen av Gud, når vi virkelig gir Ham all ære, pris og opphøyer Ham, at herligheten kommer. Lovsangen og tilbedelsen vår trekker Guds herlighet ned.

I den jødiske kalenderen er vi nå inne i måneden Nisan. Denne måneden kalles den første av årets måneder. I jødisk og bibelsk betydning har alle årets måneder en profetisk betydning, hvor en velsignelse skulle uttales over jorden. Den stammen som Herren valgte først var Juda stamme. Og hva betyr Juda? Pris! Dette er derfor måneden hvor vi med spesiell fokus skulle bringe lovprisning til Herren.

Det står et forunderlig ord i Hosea 2,21-23:

"Det skal skje på den dag at jeg vil bønnhøre, sier Herren. Jeg vil bønnhøre himmelen, og den skal bønnhøre jorden. Jorden skal bønnhøre kornet og mosten og oljen, og de skal bønnhøre Jiser'el. Jeg vil plante henne for meg i landet. Jeg vil miskunne meg over Lo-Ruhama (den som ikke får miskunn), og jeg vil si til Lo-Ammi: Du er mitt folk! - og det skal svare: Min Gud!" (Norsk Bibel 88/07)

Vi lovpriser og sår dermed inn i himmelen, og så høster vi tilbake velsignelser på jorden! La oss gjøre det.