Viser innlegg med etiketten Merlin Carothers. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Merlin Carothers. Vis alle innlegg

søndag, april 20, 2008

Guds herlighet - Guds shekinah, del 4


Vi vokser aldri fra lovprisning. Det er ikke slik at lovprisning er en slags moderne trend, og at når vi er ferdig med den, så er det noe nytt vi skal ta fatt på. Nei, lovprisning er evig, fordi Gud er evig. Men lovprisning kan være med på å endre atmosfæren, og bringe oss inn i tilbedelse. For en god del år siden - vi må tilbake til tiden rett etter at jeg ble en kristen - nærmere bestemt i 1973, jeg var blitt en kristen året før. Da leste jeg "Guds makt ved lovsang" av metodistpresten Merlin Carothers. Den boken gjorde et sterkt og varig inntrykk på meg. Forsatt er mange av de bibelske prinsippene som Carothers underviste om i denne boken, en del av mitt teologiske fundament. Jeg tror at hemmeligheten i lovprisningen av Gud er altfor lite forstått. Men tilbake til det Carothers skrev: "Jesus lærte aldri å forandre forholdene omkring oss, men han lovte virkelig fred og glede til dem som lærer seg å forstå at Gud kontrollerer alt. Selve lovprisningen frigjør Guds kraft tross alle omstendigheter og gjør det mulig for Gud å forandre dem, om det er hans vilje. Ofte er det vår innstilling som hindrer løsningen på et problem. Gud er allmektig og kan gripe inn tross vår innstillning. Men hans fullkomne plan er å få enhver av os sinn i et sant samfunn med seg, og derfor tillater han forhold og hendelser som har som oppgave å feste oppmerksomheten på vår egen stilling. Jeghar begynt å forstå at lovprisning er den høyeste form for samfunn med Gud og noe som alltid frigjør en virkelig kraft i våre liv." Et annet sted sier Carothers: "Takk Gud for hver detalj i livet og tro at han har tillatt dette å skje for å få deg slik som du nå er."

fredag, oktober 19, 2007

Takk Gud for alle ting


For noen år siden leste jeg en bok som gjorde et sterkt inntrykk på meg, og som nok har formet min teologi på mange områder av livet mitt. Jeg snakker om Merlin R. Carothers bok: "Guds makt ved lovsang". Den norske boken, som ble utgitt av Filadelfiaforlaget var egentlig et sammendrag av Carothers to bøker: "Prison to Praise" og "Power to Praise." Den norske utgaven ble utgitt med en sterk anbefaling av evangelist Emanuel Minos. Jeg har hentet frem igjen denne boken, det vil si, de to engelske bøkene for å lese dem igjen i sin helhet. I den utfordrende situasjonen jeg lever i nå helsemessig, så tror jeg Gud har minnet meg på to ting. Det ene er noe apostelen Paulus skriver om til forsamlingen i Efesos: "og alltid takker Gud vår Far for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn." (Ef 5,20) Det er jo dette Carothers bøker handler om. Å takke Gud for alt, og under alle forhold. Det er som om Gud minner meg om dette disse dagene. Merlin Carothers, som har bakgrunn som metodistpastor, "oppdaget" den hemmligheten som ligger i takksigelsen. Vi har så lett for å tenke på bønn, som bare bønnebegjæret. Men apostelen Paulus underviser oss om mange ulike bønneformer, og blant disse hører også takksigelsen med. "Derfor formaner jeg først av alt til at det blir gjort påkallelser, bønner, forbønner og takksigelser for alle mennesker." (1.Tim 2,1) Her fremkommer det ikke mindre enn fire ulike bønneformer, og som sagt, en av dem er takksigelsen. Det vanskelige er selvsagt utfordringen som ligger i apostelens ord: "alltid takker Gud vår Far for alle ting." Jeg kan lettere forstå det Paulus skriver i 1.Tess 5,18: "takk under alle forhold. For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus." Men å takke Gud for absolutt alt?! Det overgår det meste. Her har jeg et stykke vei å gå, men jeg opplever at Gud holder på å vise meg noe på dette området, og jeg ber om visdom til å forstå. Det andre, som jeg bare skal jevne denne gangen, har med proklamasjonen av Guds løfter å gjøre. Derek Prince Minstries i Norge har laget noen proklamasjonskort som vi har begynt å bruke. Et av dem handler om Jesu blod, og det har jeg tatt ibruk. Jeg kommer tilbake med mer om både mine erfaringer med takksigelsen og gjensynet med Carothers bøker og bruken av proklamasjonskortene.