Guds kraft gjennom våre bønner, del 2

Eller la oss betrakte den forunderlige forvandlingen som fant sted i Jerusalem under Nehemjas-tid. Helt i begynnelsen er situasjonen særdeles alvorlig:

'De som har sluppet unna fangenskapet der i provinsen, er i stor ulykke og vanære. Muren rundt Jerusalem er brutt ned, og portene er brent opp.' (Neh 1,3)

Men mot slutten av boken, er muren bygd opp igjen og folket fryder seg i stor glede; '... og de var glade, for Gud hadde gitt dem en stor glede. Jerusalems glede kunne høres langt borte.' (Neh 12,43) Hva var det som hadde skjedd som forårsaket denne dramatiske endringen av begivenhetenes gang? Det var Guds kraft som ble forløst som et gjensvar på bønnene til Nehemja og de andre, se Neh 1,5-11.

Eller hva med Hanna? Hennes historie starter med elendighet og bitterhet på grunn av årelang ufruktbarhet, inntil hun 'ba til Herren og grått i djup smerte' og utøst sin sjel for Herren. Herren svarte på hennes bønn og ga henne en sønn som fikk navnet Samuel: 'for jeg har bedt Herren om ham.' (1.Sam 1,20)

Hennes djupe fortvilelse ble vendt til stor jubel til Herren, se 1.Sam 2,1-10, og det enda hun ikke ante den fulle betydningen av sine bønner og den rolle Samuel skulle spille som en profet i Israel.

Nok en gang: resultatet at vi ber ligger utenfor rekkevidden av menneskelige muligheter.

fortsettes

Guds kraft gjennom våre bønner, del 1

Redaktøren for vekkelses- og oppbyggelsesbladet Herold of His Coming, Rich Carmiichael (bildet), skriver i en artikkel som nylig ble publisert i dette bladet, at han nettopp var kommet over et sitat av bederen E.M Bunds, som handler om potensialet som finnes i bønn:

'Dens resultater ligger utenfor området de menneskelige mulighetene utgjør... de er begrenset kun av en ting: Guds allmakt.'

Her er artikklen til Rich Carmichael i min oversettelse:

"Lever vi ikke i en tid hvor vi desperat trenger svar som ligger utenfor de menneskelige mulighetene?Er det ikke sant at vi trenger å se Guds allmakt i arbeid i våre egne liv, våre familier, våre menigheter, våre samfunn og i våre nasjoner? Når vi søker Herren i bønn for Hans visdom, Hans ressurser og Hans kraft, kan vi forvente at ulike situasjoner kan endres på forunderlig vis. Akkurat slik apostelen sier det:

'Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om eller forstår.' (Ef 3,20)

Bibelen er full av eksempler på hvordan Herren arbeider med dramatisk kraft gjennom bønn. Se for eksempel for deg det som hendte med Josjafat, hvor hæravdelinger hadde slått seg sammen - 'en svær mengde' - og som truet med å overvelde, og beseire Juda-folket (se 2. Krønikebok 20). Fra menneskelig side sett var situasjonen helt håpløs. Men Josjafat samlet folket for å søke Herren i faste og bønn. Helt åpent erkjente kongen maktesløshet i hvordan de skulle håndtere denne situasjonen: 'Vår Gud, du skal dømme dem. For vi står maktesløse overfor denne store styrken som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre; men våre øyne er vendt mot deg.' (".Krøn.20,12)

Herren svarte på deres bønn utfra hans ubegrensede makt, i det han overvant enhver av disse fiendene på en overnaturlig måte som folket aldri ville ha oppnådd.

fortsettes

Takk Gud for alle ting

For noen år siden leste jeg en bok som gjorde et sterkt inntrykk på meg, og som nok har formet min teologi på mange områder av livet mitt. Jeg snakker om Merlin R. Carothers bok: "Guds makt ved lovsang". Den norske boken, som ble utgitt av Filadelfiaforlaget var egentlig et sammendrag av Carothers to bøker: "Prison to Praise" og "Power to Praise." Den norske utgaven ble utgitt med en sterk anbefaling av evangelist Emanuel Minos. Jeg har hentet frem igjen denne boken, det vil si, de to engelske bøkene for å lese dem igjen i sin helhet. I den utfordrende situasjonen jeg lever i nå helsemessig, så tror jeg Gud har minnet meg på to ting. Det ene er noe apostelen Paulus skriver om til forsamlingen i Efesos: "og alltid takker Gud vår Far for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn." (Ef 5,20) Det er jo dette Carothers bøker handler om. Å takke Gud for alt, og under alle forhold. Det er som om Gud minner meg om dette disse dagene. Merlin Carothers, som har bakgrunn som metodistpastor, "oppdaget" den hemmligheten som ligger i takksigelsen. Vi har så lett for å tenke på bønn, som bare bønnebegjæret. Men apostelen Paulus underviser oss om mange ulike bønneformer, og blant disse hører også takksigelsen med. "Derfor formaner jeg først av alt til at det blir gjort påkallelser, bønner, forbønner og takksigelser for alle mennesker." (1.Tim 2,1) Her fremkommer det ikke mindre enn fire ulike bønneformer, og som sagt, en av dem er takksigelsen. Det vanskelige er selvsagt utfordringen som ligger i apostelens ord: "alltid takker Gud vår Far for alle ting." Jeg kan lettere forstå det Paulus skriver i 1.Tess 5,18: "takk under alle forhold. For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus." Men å takke Gud for absolutt alt?! Det overgår det meste. Her har jeg et stykke vei å gå, men jeg opplever at Gud holder på å vise meg noe på dette området, og jeg ber om visdom til å forstå. Det andre, som jeg bare skal jevne denne gangen, har med proklamasjonen av Guds løfter å gjøre. Derek Prince Minstries i Norge har laget noen proklamasjonskort som vi har begynt å bruke. Et av dem handler om Jesu blod, og det har jeg tatt ibruk. Jeg kommer tilbake med mer om både mine erfaringer med takksigelsen og gjensynet med Carothers bøker og bruken av proklamasjonskortene.