mandag, juni 30, 2025

Da Canon Andrew White gikk i forbønn for meg


 I går hadde min gode venn, bedre kjent som presten fra Bagdad Canon Andrew White, fødselsdag. Vi har holdt kontakt med hverandre i flere år. Andrew har MS og sitter i rullestol. Han er en stor inspirasjon for meg, i hvordan man kan leve med smerter og kronisk sykdom. Selv har jeg Parkinson og sitter i rullestol. 

Jeg kommer aldri til å glemme det som skjedde i for- og etterkant av min bypassoperasjon i 2020. 27.april får jeg en melding fra Andrew. Han har da bedt flere ganger for meg den dagen. Han visste ikke at jeg skulle ha åpen hjertekirurgi om noen dager, men hadde opplevd at Gud hadde sagt at han skulle be for meg. Jeg svarte som sant var at jeg var redd, og gruet meg. Dette var jo i begynnelsen av corona-pandemien og May Sissel kunne ikke være med meg inn på Ullevål sykehus. Av smittevernhensyn måtte jeg være alene.

28.april skriver Andrew at han ber for meg hele den dagen. Og en time før selve operasjonen 1.mai, ringer han til min store overraskelse. Vi ber sammen. Av ulike grunner er det en komplisert operasjon jeg skal igjennom. Legene er usikker på om de får det til. Andrew ber, og jeg kjenner en djup fred. Andrew ber om at Jesus er med meg inn på operasjonssalen.

Operasjonen er vellykket. Etter endt opphold på overvåkningen trilles jeg inn på en firemannsstue. Jeg er sliten etter operasjonen, og sukker til Gud om et under. Jeg vet ikke om jeg orker å ligge på rom sammen med andre. Da kommer det plutselig to 'engler' i hvitt, og sier: du skal ikke være her. Og så triller de meg inn på et enerom. Utenfor står det et vakkert lønnetre. Gud har sans for detaljene! Jeg som elsker trær. Jeg har også besøk av et ekorn, som farer opp og ned av trestammen. Lønnetreet minner meg om Salme 1,3: "Han skal være lik et tre, plantet ved rennende bekker. Det gir sin frukt i sin tid, og dets blad visner ikke. Alt det han gjør, skal han ha lykke til."

Det tar noen dager å komme seg. Jeg sendes hjem med ambulanse til sykehuset på Gjøvik, for så å komme hjem.

Der venter en e-post på meg fra en svensk forbeder. Han mener at Gud har talt til ham at jeg kom til å dø i løpet av få dager. Årsaken var at jeg hadde kontakt med katolske og ortodokse kirker! Du er skjør og sårbar etter en hjerteoperasjon. Legen som ledet den store operasjonen hadde sagt til meg, at uten operasjon ville jeg mest sannsynlig ikke leve lenge. Kanskje noen måneder, i beste fall noen få år.

Men nå var jo operasjonen svært vellykket. Likevel satte angsten inn. Den paralyserte meg. Da er det at Andrew tar kontakt på nytt. Han hadde bedt for meg, og kjente uro og lurte på hva som skjedde. Så kunne jeg fortelle om den svenske forbederen som utgir seg for å være profet, og Andrew brøt den forbannelsen han hadde sendt i min vei. Jeg kjente på ny en djup fred. Men jeg undrer meg på hva som får mennesker til å sende slike e-poster. 

Inderlig takk, kjære Andrew, for den du er, for forbønn, oppmuntring og inspirasjon! Gratulerer så mye med gårsdagen! Må lyset som skinner fra Kristi ansikt fortsatt lyse over deg.

Ingen kommentarer: