Evangeliet om Guds rike og Bergprekenen, del 16

 Tekst: Matt 5,21-26.

Jesus peker på en radikalt annerledes vei i Bergprekenen enn denn verdens måte å tenke og handle på! Det er en vei som går motstrøms.

Jesus understreker dette selv med ordene: "Dere har hørt det er sagt, men jeg sier dere..." Det er en ny og høyere standard.

Det er vanskelig å snakke om Kristi vei i Matt 5,21-26 fordi vi alle berøres av den og møter oss selv i døra. For den er Lammets vei, den veien profeten Jesaja beskriver i Jesaja 53,7: "...lik et lam som føres bort for å slaktes..."

For hvem har vel ikke i sinne eller frustrasjon kalt et medmenneske en "idiot"?

Lammets vei er annerledes. Apostelen Peter utdyper dette i sitt første brev, i 1.Pet 2,21-23: "Det er jo dette dere ble kalt til. For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor. Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn. Han svarte ikke med hån når han ble hånt, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig."

"Veien i Lammets spor" er et tema som går igjen, ikke minst hos Johannes: "Det er de som følger Lammet hvor det enn går". Å gå i Lammets spor betyr å etterfølge Jesu eksempel i livet, å leve i overenstemmelse med hans ord og å søke å gjøre hans vilje.

"Du skal ikke slå ihjel" er et av de ti bud. Jødene praktiserte det bare i det ytre. Jesus sier at synden sitter like mye i hjertet som i selve gjerningen. Bare det å være sint på sin bror er en synd som faller inn under dommen. Det fantes foretreelser som ble påtalt innenfor den lokale domstolen, og det fantes grove forbrytelser som måtte opp for Det høye råd i Jerusalem. Meningen med Jesu ord er at den som blir sint og fornærmer en annen, gjør seg skyld som er like alvorlig og straffbart. Jesus mener vi er skyldige innfor Gud, og for Guds domstol.

Derfor er det så viktig å tilgi og forsone seg dersom man vet at man har blitt uvenn med noen. Det går ikke an å komme med sin offergave til Gud om man ikke vil gjøre sitt for å bli forsonet med sin bror. Dette ordet gjelder ikke bare offergaver, men når vi ber og lovpriser Gud. Vi kan ikke gjøre det med harde og uforsonlige hjerter. Her trenger vi alle nåde og Guds hjelp. Dette er ikke noe vi klarer selv. "Ta vare på hjertet ditt, for livet utgår fra det", leser vi i Ordspråkene. Uforsonligheten stenger veien til Gud, her i tiden og når vi står for Kristi domstol. Mens vi ennå er på veien gjelder det å forsone seg.

fortsettes