Alle kristne burde ha en sjelevenn, en mentor, en medvandrer. En kristen er ikke skapt til å leve alene. Vi klarer oss ikke uten det kristne fellesskapet.
En tid nå har jeg levd sammen med Brigid av Kildare. Hun ble født i Irland i år 452, far var konge og mor en slave, og oppdratt av fosterforeldre. Helt fra fødselen av var Brigid av Kildare berørt av Gud. Kildare betyr: kirken ved eika. Den hellige ånds ild fulgte henne over alt hvor hun reiste. Flere vitner om at de hadde sett ildtunger over hennes hode, slik vi leser om i Apostlenes gjerninger.
Brigid hadde et spesielt hjerte for de fattige, og hun hadde helbredelsens nådegave. Det finnes mange vitnesbyrd fra mennesker som ble helbredet etter at Brigid hadde bedt for dem. I følge en muntlig tradisjon skal hun ha sagt følgende: 'Det er i navnet Jesus jeg gir mat til de fattige, for Kristus er til stede i hver fattig person.'
Hun var også kjent for stor gjestfrihet, og ønsket alle velkommen i Jesu navn.
Fordi hun vokste opp i et fosterhjem og oppdratt som en kristen der, fikk hun tidlig sans for det irerne kaller 'anam cara' eller det vi kaller en 'sjelevenn'. Hele hennes liv kroppsliggjorde Kristi vennskap med oss, noe som er fundamentalt for kristent sjelevennskap.
Fra den keltiske tradisjonen har vi fått historien om en av Brigid's egne fostersønner, som kom for å tilbringe tid sammen med henne i Kildare. Mens hun ba fikk hun kunnskap om at fostersønnens sjelevenn var død helt plutselig. Hun ga fostersønnen det råd at han straks måtte skaffe seg en ny sjelevenn. I følge keltisk tradisjon var jordiske sjelevenner alltid ledsaget av himmelske sjelevenner. Disse som var gått i forveien til himmelen anså de keltiske kristne som levende i Kristus, og dermed kunne de ledsage oss her på jorden ved sitt eksempel. De trodde bokstavelig på Jesu ord at de som tror på ham skal leve om han enn dør.
Det er Edward C. Cellner som i sin bok: "Wisdom of the Celtic saints" som siterer den hellige Brigid av Kildare, som skal ha sagt, her i min oversettelse: 'Alle som er uten en sjelevenn er som en kropp uten et hode, side 73.
Tradisjonen med anam cara eller sjelevenn er nært knyttet til de keltiske hellige, og særlig til Brigid. Hun er kjent for å ha veiledet både menn og kviner på deres åndelige reise. En vis sjelevenn tjener som en mentor og en guide, men mest av alt er han eller hun en medvandrer, en som går ved siden av deg. Vedkommende er kjent for sin gjestfrihet, ved å akseptere ens djupeste tanker og drømmer. Med en sjelevenn føler man seg ikke lenger hjemløs i verden. Det er sammen med sjelevenner at man oppdager Kristi nærvær i ens liv. Jesus sier jo at der to eller tre er samlet i hans navn, der er han midt i blant dem.
Det kan være nyttig å bruke litt tid og se tilbake på mennesker som har betydd noe for deg i ulike faser av ditt liv. Hva var det de gjorde? Hva sa de? Hva gjorde inntrykk på deg? Hvorfor var det akkurat det mennesket du husker? Hvilke gaver har de gitt deg ved sitt nærvær?
Hvem kan du være sjelevenn for?
Hvilke gaver kan du tilby andre? Medfølelse? Trofasthet? Generøsitet? Evnen til å lytte?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar