Åndelig modning og vekst skjer naturlig

 Det er lett å tenke seg det åndelige livet som en strak, rettlinjet vei framover, hvor man går fra et mål til det neste. Men slik er det ikke. Det er heller tvert om. Vi må stadig vende tilbake til utgangspunktet. Jeg har funnet ut at vi hele tiden må vende tilbake til korset, og derfra navigere oss videre. Jesus er veien, bokstavelig talt, men veien til ham ser ut til å gå på kryss og tvers, tilbake til ham. Det viser iallefall min åndelige erfaring siden jeg møtte ham aller første gangen i 1972.

I lengre tid nå har jeg grunnet på noen ord fra Mark 4,26-29: "Og han sa: Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset. Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for høsten er kommet."

Jeg har merket meg noen ting her. For det første skjer spiringen uten at bonden forstår hva som finner sted. Jeg har funnet ut at Gud gjør mer bak ryggen din, enn foran øynene dine. For det andre: veksten skjer av seg selv. Det er noe herlig befriende med det. 

I går leste jeg en artikkel av Christopher Chapman, en britisk åndelig veileder og forfatter. En forkortet utgave publisert i tidsskriftet The Way, er gjengitt i siste nummer av Strek. Jeg gjengir litt av teksten her. Han tar også utgangspunkt i teksten fra Evangeliet etter Markus. Hans observasjoner er svært interessante: 'Her og andre steder i det bibelske narrativet ser jeg fire bevegelser som går igjen: Noe slår rot, det grunnfester seg. Nye skudd kommer til syne. Så, den komplekse og mystiske utviklingen av planten, underveis mot innhøstingen. Selv om det - som lignelsen angir - finnes en form for rekkefølge i disse bevegelsene, utgjør de ikke en rett linje av stadier, hvor den ene forlates så den neste kan ta til. For at grøden skal utvikle seg, må planten forbli i jorden med røttene sine, og det er til jorden frukten vil falle, så nye frø kan spire og gro.

Kornet finner bakken, og her begynner forvandlingen. Akkurat som plantene trenger vi dybde; et sted hvor vi kan høre til, kjenne oss selv, finne hvile og gro.' Her er det mye å grunne på en varm lørdag i juli 2025.