I går, etter å ha kommet hjem fra en vellykket behandling på øyeavdelingen på Lillehammer sykehus, satte jeg meg i hvilestolen min i stua. Jeg hadde fått beskjed om å hvile øynene, så jeg lukket dem og så for mitt indre blikk Natanael, disippelen vi leser om i Evangeliet etter Johannes.
Det er en setning fra beretningen som finnes i Joh 1,45-51, som har fanget min oppmerksomhet:
"Jeg så deg..."
Tenk å bli sett av Jesus! Lagt merke til. Elsket.
Større blir det ikke.
Jeg vil bli sett av Jesus. Kjent av ham. Elsket av ham. Da vil mine øyne også åpnes for å "se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og ned over Menneskesønnen." (v.51)
Han ser meg som jeg er, og som jeg en dag skal bli. Og han elsker meg, til tross for mine synder, mine skrøpeligheter, mine tilkortkommenheter. Han har sett alt - likevel elsker han meg. For det, er jeg ham evig takknemlig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar