I går skrev jeg om hans mor, som et eksempel på det å være en åndelig mor. I dag minnes vi hennes sønn, som et eksempel på å vøre til stede i de små tingene, de skjulte handlingene og på den måten veve sammen trådene som utgjør et kristent fellesskap.
David av Wales var fra begynnelsen av sitt liv først og fremst et menneske som satte fellesskapet med sine trossøsken høyt. Utdannelsen han fikk forberedte han for et liv i kirkens tjeneste. Ikke minst elsket han å lese og studere Den hellige skrift, Bibelen.
12 klostere sies det at han bygget. Det siste ble etablert på det stedet vi i dag finner byen St.Davids' i det sørvestlige Wales langs kysten av Pembrokeshire. Det sies også at han hadde helbredelsens nådegave. Det aller første under skjedde når han la sine hender på læreren sin, Paulinias, og han fikk synet tilbake. Han var høy og fysisk sterk, men valgte å leve et liv i enkelhet, dedikert til Kristus. Han er kjent for å behandle mennesker med respekt og vennlighet. Både ordene hans og måten han levde på oppmuntret mange til å slutte seg til kommuniteten han ledet. Og det er understrekningen av fellesskapets betydning fremfor askesen som særpreger det monastiske livet i Wales.
Når han skulle dø samlet han hele fellesskapet rundt seg. David minnet dem om å følge hans eksempel: Å bry seg om hverandre i de små tingene!
Hva kan vi lære?
Når har en annens omsorg i de små tingene gjort deg oppmerksom på Kristi omsorg og nåde for deg?
Lag en liste over mennesker som har dratt omsorg for deg i de små tingene. Takk Gud for hver enkelt av dem.
Be Herren gjøre deg oppmerksom på hvordan du kan glede en annen, for eksempel med å be for dem, sende dem blomster, et lite oppmuntringskort, ta en telefon, gå på besøk, spandere en middag, ta oppvasken, sitte barnevakt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar