Vi har vel alle møtt dem, kvinner og menn som bærer med seg et forunderlig, stillferdig Gudsnærvær. De er kvinner og menn av få ord. Når de sier noe er det tyngde i ordene. Når de kommer inn i et rom, fyller de rommet. Man merker på dem at de har brukt lang tid i stillhet og bønn. De er Kristussentrerte, fokuset er ikke på dem selv. For den som har mye å si om seg selv, har ennå ikke sett Gud.
Ignatius av Antiokia høre med blant lederne og forfatterne av generasjonen etter apostlene. Han etterlater seg syv brev, til ulike menigheter. Samtlige brev innledes med en hilsen fra Theoforos - navnet oversettes med: 'den som bærer Gud med seg'. Det sier ikke så rent lite om det skjulte livet i Gud, som Ignatius hadde.
Å, som vi trenger slike mennesker i dag! Vi trenger mer enn ord, troen må kroppsliggjøres. Hellighet er noe virkelig! Hellige mennesker dufter himmel. Himmelsk fred og ro og tilfredsstillelse.
Vi preges av å være sammen med Jesus.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar