Den svenske retreatlederen, Magnus Malm, har vært en viktig person i mitt trosliv siden jeg leste hans første bok 'Veivisere' i 1991, og møtte ham på Menighetsfakultetet i Oslo noen år senere. Malm, som blir intervjuet av magasinet Strek i sitt siste nummer, gir oss svaret på det spørsmålet. Hør bare:
'Det var ikke spissfindig teologi da den tidlige kirken insisterte på at Jesus var sann Gud og sant menneske. Det var en bekjennelse som ble til på barrikadene - i kamp med ideer som man så alvorlige skadevirkninger av. Også i dag er det slik. Dyrker man det ene på det andres bekostning er resultatet alltid sekularisering: Mennesker fratas sin kontaktflate mot Gud. Når kirken for eksempel velger å nedtone Jesus som sant menneske, er veien kort til en menneskefiendtlig overåndelighet.'
Malm trekker fram som et eksempel en del trosmenigheter som dyrker Jesu guddom så ensidig at de menneskelige realitetene medlemmene lever i blir irrelevante.
'Ta en kvinne som er forkjølet - eller er deprimert. For trospredikantene blir slike realiteter lite interessante i seg selv. Det eneste som gjelder er å bekjenne en annen, åndelig realitet, se bort fra det menneskelige og holde seg til proklamasjonen av Guds ord og Jesu seier. I lys av den skal så personen i prinsippet alltid være frisk - eller glad...Kort sagt handler det om en sekularisering av det menneskelige.'
Også når det guddommelige ved Jesus velges bort, er resultatet det samme mener den åndelige veilederen Magnus Malm:
'Kirken står igjen med et moralsk ideal, et flott menneske, 'en av oss' - og ikke noe mer. Her er det Jesus som sekulariseres. En slik Jesus blir det meningsløst å be til. Og han har ingen makt til å frelse.'
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar