Jeg har noen dager nå fulgt en serie med filmer om valdenserne. Nye funn bekrefter at vi kan føre deres trosrøtter helt tilbake til den første kristne tiden, og ikke til Peter Valdes, som man tidligere antok. Fra Italia spredte denne kristne bevegelsen, som hadde Guds ord som sin høyeste - og eneste - autoritet til Frankrike, Sveits og Sør-Tyskland. Valdenserne var på mange måter forløperne til Reformasjonen, og sluttet seg også til den.
Så ble de da også kraftig forfulgt. Særlig av den offisielle kirken, Den romersk-katolske. Valdenserne hørte med blant de mange kristne grupperingene som levde på utsiden av statsreligionen.
Hva var det som gjorde valdenserne til en så livskraftig bevegelse, og hva kan vi lære av dem i dag? Jeg vil trekke fram to ting: troskapen mot Bibelen, og kjærligheten til Kristus!
Det Bibelen omtaler som "den første kjærligheten", var helt avgjørende for at valdenserne holdt ut de grusomme forfølgelsene de ble utsatt for. De ble blant annet kastet utfor høye fjell, og stupte rett i døden.
Hvordan skal vi kunne holde ut i den mørke tiden vi har gått inn i? På samme måte: gjennom troskapen mot Bibelen og gjennom å leve ut den første kjærligheten til Jesus!
"Men dette har jeg imot deg," sier Jesus til de kristne som utgjør menighetsfellesskapet i Efesos, og så forklarer han hva han sikter til: "Du har forlatt din første kjærlighet. Tenk på hvor du sto før du falt. Vend om og gjør de gjerningene du gjorde før! Ellers kommer jeg over deg og tar lysestaken din bort - hvis du ikke vender om." (Åp 2, 4-5)
Det er bare en ting som er sterkere enn lidelsen, og det er kjærligheten.
Mor Basilea Schlink (1904-2001), grunnleggeren av De evangeliske Mariasøstre, skriver i boken 'Jesus den eneste' (Nomi forlag 1970): "Alle utsagn i Den hellige skrift viser at kjærligheten mellom brudgom og brud her på jorden var en skygge av den kjærlighet som Jesus, den sanne brudgom, møter et menneske med, som også elsker Ham igjen. Stilt overfor denne første sterke, grenseløse kjærligheten til Jesus, blekner all kjærlighet mennesker imellom. Denne første kjærligheten kalles vel også derfor brudekjærlighet fordi den er en udelt kjærlighet, likesom en brud møter sin brudgom med et udelt hjerte, som bare er rettet mot ham. Han er den ene som hun har gitt sitt hjerte til. Den samme udelte kjærlighet gjelder også i forholdet til Jesus. Fordi Jesu gjenkomst er nær forestående, er den første kjærligheten, brudekjærligheten, i dag så viktig. For Jesus som den kommende konge og brudgom, forener seg bare med brudesjeler." (side 12)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar