Tragisk nok - Israels historie er en historie, en syklus av åndelig utroskap, tukt, omvendelse og gjenopprettelse som spenner fra Israels inntog i Det lovede land til Israels nasjonale gjenfødelse.
Amos - se 5,27; 6,14 og 7,17 - profeterte at Israels nordlige kongedømme ville bli ført i eksil, en profeti som ble oppfylt da Assyria beseiret Israel og spredte folket. Så ble folket i det sørlige kongedømmet, Juda, ført i eksil - se Jeremia 16,13 og 21,10. Disse profetiene ble oppfylt da Babylon ødela Jerusalem og det første tempelet. Salomo hadde profetert om dette i 2.Krøn 7,19-21.
Men Gud var trofast, og brukte den persiske kongen, Kyros, som et instrument for å få en rest av Israel til å vende tilbake til det lovede land - Jesaja 6,11-13 og Jesaja 48,20.
Syklusen fortsetter idet Jerusalem og tempelet ble ødelagt for andre gang - se Daniel 9,26; matt 24,2 og Luk 19,43-44. Det jødiske folk ble spredt til jordens fire hjørner - 3.Mos 26,33-34 og Esek 12,15 - hvor de skulle utsettes for mye lidelse, forfølgelse og undertrykkelse av hedningefolkene.
I over 2000 år, holdt det jødiske folk fast ved overbevisningen om at Ham som spredte dem også ville samle dem slik at de kunne vende tilbake til deres eldgamle hjemland. Og deres tro var baser på mer enn et vagt håp. Det finnes over 60 stedet i Det gamle testamente hvor Gud gir et løfte om å føre Abrahams etterkommere tilbake til Løfteslandet. Her er noen eksempler: "På den tid skal Herren enda en gang rekke ut sin hånd for å vinne tilbake resten av sitt folk, de som blir berget fra Assyria og Egypt og Patros og Etiopia og Elam og Sinear og Hamat og havets øyer. Han skal løfte et banner for folkene, han skal samle de fordrevne av Israel og sanke de spredte av Juda fra jordens fire hjørner." (Jes 11,11-12)
Så har vi ordene fra Sakarja 10,9-10: "Jeg vil så dem ut blant folkene. Men i de fjerne land skal de komme meg i hu. De skal leve med sine barn og komme tilbake. Jeg vil føre dem tilbake fra landet Egypt og samle dem fra Assur og føre dem til Gileads land og til Libanon, og der skal det ikke bli rom nok for dem."
Denne hjemkomsten - Aliyah - begynte på slutten av det nittende århundre og fra jordens fir hjørner. Profetordet går i oppfyllelse: "Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus. Den skal ikke være som den pakt jeg opprettet med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av landet Egypt, den pakt med meg som de brøt, enda jeg var deres ektemann, sier Herren. Men dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil gi dem min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. De skal ikke lenger lære hver sin neste og hver sin bror og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren. For jeg vil forlate deres misgjerning og ikke lenger komme deres synd i hu. For så sier Herren, som satte solen til å lyse om dagen, og lover for månen og stjernene, så de lyser om natten, han som opprører havet så dets bølger bruser - Herren, hærskarenes Gud, er hans navn: Dersom disse lover ikke lenger står ved makt for mitt åsyn, sier herren, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for mitt åsyn alle dager." (Jer 31,31-36) Med andre ord Guds løfter har ikke gått ut på dato, men er evige.
Gud har ikke bare gitt et løfte, å samle de adspredte, men også å gjenføde Israel som nasjon på en forunderlig måte: "Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på en dag, eller blir et folk født på en gang? For Sion har vært i barnsnød, og med det samme har hun født sine sønner. (Jes 66,8)
Guds utvalgte tid for denne profetiske begivenheten fant sted 14.mai 1948. Og tro mot sitt ord skjedde det på en dag! I en fotnote til Jes 66,8 i The Amplified Bible, heter det, her i min oversettelse: "Aldri før i verdenshistorien har noe slik skjedd før - men Gud holder sitt ord."
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar