Begrensningenes muligheter

Jeg synes det er interessant at apostelen Paulus skrev mange av sine brev fra en mørk fengselscelle, under mye lidelse.

Det sier ikke så rent lite om at menneskelige begrensninger, kan bli Guds muligheter, For hadde de brevene blitt til under andre omstendigheter? Og om det, ville de innholdt det samme som Paulus skrev i sine såkalte fangenskapsbrev?

Det er mange ting i et menneskes liv som tilsynelatende kan begrense oss. Som kronisk sykdom. Det er sikkert mange ting som Paulus kunne ha tenkt seg, enn å sitte fengslet. Steder han ville ha reist til. Menigheter han ville ha besøkt. Mennesker han ville ha sett igjen. I stedet satt han innelåst, og led mye.

I Romerbrevet skriver han dette om Gud:

'... hvor uutgrunnelige Hans veier.' (Rom 11,33)

Guds veier er ikke alltid våre veier, og våre veier er ikke alltid Guds veier.

Gud har en vei i alt.

I Salme 77 sier salmisten Asaf:

'Gjennom havet gikk din vei, dine stier gjennom store vann, og dine fotspor ble ikke kjent.' (v.20)

Jeg har funnet at dette er sant: Gud bruker begrensningene i våre liv til å tjene sine hensikter med våre liv, og av og til, oftere enn vi tror og liker er det Han som setter dem.

Sendt til verden

Hver og en har en oppgave i livet. Når Jesus ber til sin Far for sine etterfølgere sier Han dette: "Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden." (Joh 17,18)

Vi innser nok sjeldent helt og fullt at vi er utsendt for å utføre oppgaver som Gud har gitt oss. Vi oppfører oss som om vi må velge hvordan, hvor og med hvem vi skal leve. Vi oppfører oss som om vi bare er sluppet ned i skaperverket og selv får bestemme hvordan vi skal more oss til vi dør.

Men vi er blitt sendt til verden av Gud, akkurat slik Jesus ble sendt. Når vi begynner å leve livet i den overbevisningen, får vi snart vite hva vi er sendt for å utføre.

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen