På grunn av Jesu blod

Det er få ting jeg kjenner slikt åndelig slektskap til som grev Zinzendorf (bildet) og den herrnhutiske bønne- og misjonsbevegelsen. 13. august i år er det ganske nøyaktig 290 år siden "den herrnhutiske pinsen" - jeg kommer tilbake til alt dette i en senere bloggartikkel.

I dag vil jeg bare dele en påskesalme skrevet av Nikolaus Ludwig von Zinzendorf (1700-1760). Den er oversatt til dansk, og det burde ikke by på så store problemer å få med seg det fantastisk sterke innholdet.

Det finnes jo ingenting annet som frelser enn Jesu Kristi blod. Dessverre er salmer og sanger om blodet blitt fjernet fra mange kirkesamfunns moderne salme- og sangbøker. En kan jo spørre seg hvorfor?

Jeg synes denne salmen passet så godt i dag, mens vi venter på den strålende påskemorgen!

Min frelser mig af døden drog,

thi al min synd han på sig tog,

han siger: Hvo som tror på mig,

han skal ej dø evindelig.

Jeg tror, at Jesus ved sit blod,

har gjort for alle synder bod,

at dette blod evindelig,

fra al min synd kan rense mig.

Hans blod og hans retfærdighed

er alt, hvad jeg vil smykkes med,

dermed kan jeg for Gud bestå,

når jeg i Himlen skal indgå.

Det skyldbrev, som mig var imod,

udslettet er ved Kristi blod,

jeg tror, at Jesus det borttog

og nagelfast til korset slog. (1)

Jeg arme var i syndens magt,

men Kristus har mig frihed bragt;

han drog mig ud af Fjendens vold,

da han betalte syndens sold.

Til syndens lyst, jeg sige vil: 

Vig bort! Jeg hører Kristus til,

jeg skylder ei at lyde dig,

til ejendom han købte mig.

Så længe jeg på jorden er,

det bliver ene mit begær

at vidne højt med trøstigt mod

om nåden udi Jesu blod.

Thi kun at Kristus for mig led

mig hjælpe kan til salighed;

og verken lidet eller stort 

det hjælpe kan, hvad jeg har gjort.

Og man skal skrive på min grav,

at Kristi død, mig frihed gav, 

at ved hans blod jeg håbed på

hos Herren hist et sted at få.

Grev Zinzenforf, 1739. Dansk 1793

N.J Holm 1829. Bearbeidet 1951

1) Kol 2,14

Bruden, brudgommen og bortrykkelsen, del 2

Her følger andre del av artikkelserien om bruden, brudgommen og bortrykkelsen. I første del sammenlignet vi tekstene som taler om Lammets brud, med det som skjer i et jødisk bryllup.

Etter at trolovelsen var kunngjort bar en jødisk kvinne på Jesu tid et slør som tegn på at hun var opptatt. Vi leser om dette i Salomos Høysang 1,7 hvor bruden sier: "Si meg, du min sjel elsker, hvor er det du fører dem til beite, hvor er det du lar dem hvile ved middagstid, så jeg ikke skulle være som en med slør ved flokkene til dine venner." Hos profeten Jesaja leser vi at "for over alt herlig er det et dekke." (Jes 4,5 Norsk Bibel 88)

Menigheten er virkelig er folk som er opptatt og herlig. Den hører jo Kristus til: "Men dere hører Kristus til, og Kristus tilhører Gud." (1.Kor 3,23)

Dagen kommer da Kristus vil hente bruden (menigheten) til bryllupskammeret i himmelen. Så langt jeg kan se er det forskjell på Lammets bryllup og Lammets bryllupsmåltid. Som i et vanlig bryllup er dette to forskjellige begivenheter, og det kan se ut som mens bryllupet feires i himmelen, hvor menigheten er blitt bortrykket, feires Lammets bryllupsmåltid på jorden da Jesus kommer tilbake med sin brud og forenes med resten av de som utgjør brudeskaren. Det er de som "kommer ut av den store trengsel..." (Åp 7,14) Jeg tror ikke at Gud lar jødene som går igjennom den store trengselen gå glipp av bryllupsfesten!

Det var vanlig at brudekammeret ble bygd inntil brudgommens fars hus. Dette stemmer godt overens med Joh 14,2: "I Min Fars hus er det mange rom. Hvis ikke, ville Jeg ha sagt dere det. Jeg går for å gjøre i stand et sted for dere." Ifølge jødisk tradisjon er det også brudgommens far som bestemmer når bryllupet skal holdes. Det stemmer overens med det Jesus sier i Mark 13,32: "Men den dag og den time kjenner ingen, ikke en gang englene i Himmelen, heller ikke Sønnen, men bare Min Far."

Og hør nå! Når brudgommens far gav beskjed om at dagen var kommet, satte brudgommen kursen mot brudens hjem. Når han kom i nærheten av brudens hjem blåste brudgommen i et bukkehorn, for å varsle at han var underveis. De som ledsaget brudgommen kom så med glade tilrop for å vekke bruden om hun skulle sove! Hva leser vi i 1.Tess 4,16-17? "For Herren selv skal med et rop, med en overengels røst og med Guds basun stige ned fra Himmelen. Og de døde i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som lever og er igjen, bli rykket opp i skyer sammen med dem, for å møte Herren i luften. Og så skal vi alltid være med Herren."

I følge jødisk tradisjon vil nå brudgommen bære bort bruden i en prosesjon. Bruden er fortsatt tildekket, så folk ikke vet hvem bruden er. Vi leser om dette i Salomos Høysang 3,6-7: "Hvem er det som kommer opp fra ødemarken som røyksøyler, parfymert med myrra og røkelse, med alle kjøpmannens velduftende krydder? Se, bærestolen til Salomo ..."

Om forskjellen mellom Lammets bryllup og Lammets bryllupsmåltid kan du lese i neste artikkel.

(fortsettes)