Gud får ha sine hemmeligheter

 Når Jesus i Markusevangeliet taler om Menneskesønnens komme, sier han at "den dag eller time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen" (Mark 13,32). Dette overrasker oss. Hvordan er det mulig at Sønnen, som jo er Gud, ikke kjenner til det øyeblikket?

Det er mulig fordi Sønnen frivillig har overlatt denne hemmeligheten til Faderen. Jesus utsletter frivillig sin egen vilje fullstendig, og dette betyr også at han ikke ønsker å vite stunden for sin egen lidelse og død, og heller ikke stunden for sin gjenkomst. Det finnes hemmeligheter som Faderen beholder for seg selv, i full forståelse med Sønnen. For Sønnen er det nok at Faderen vet. Det er som om Sønnen vil stå på vår side, det er som om han sier til oss: "Bekymre dere ikke. Alt dere gjerne vil vite, det vet ikke jeg heller. Det ligger gjemt hos Faderen. Han vet, og det er nok."

Sønnen tar inkarnasjonen så alvorlig at han ikke vil ha innblikk i alle Guds hemmeligheter. Han gjør seg så ett med menneskene at han stiller seg så på de ikke-vitendes side sammen med oss.

Mange ganger vil du bli grepet av angst foran en ukjent og truende fremtid. Kanskje er du særlig urolig over uvissheten om tid og stund for alt det som skal skje. Da skal du huske på at Sønnen er med deg, og at han står på din side. Prøv å overlate alt i Faderens hender, sammen med Jesus. Faderen vet alt. Og han elsker deg.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 351

Mysteriene som ble åpenbart, del 2

Apostelen Paulus bærer på en djup lengsel overfor den kristne forsamlingen i Kolossæ: "... at deres hjerter må bli trøstet, så de kan knyttes sammen i kjærlighet, og nå fram til hele rikdommen av den fullvisse innsikt, til kunnskap om Guds mysterium, som er Kristus. I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede." (Kol 2,2-3)

'Kristus er Guds ett og alt', skrev den kinesiske husmenighetslederen Watchman Nee, og la til at når Gud svarer på våre bønner, gir Han oss ikke en ting, men Han gir oss Kristus - alltid mer av Kristus!

Den kristne forsamlingen i Kolossæ, som var en by i Frygia ved elven Lykos, hadde mange utfordringer. Den var sannsynligvis grunnlagt av forbederen Epafras, som muligens var blitt omvendt i den tiden Paulus virket i storbyen Efesos. Epafras har senere vedt tilbake til hjembyen, og vært med på å grunnlegge en menighet der. Kanskje var han menighetens første forstander. Det fantes en vranglære i denne forsamlingen, som handlet om engledyrkelse. Vranglæren fikk ut på at man trengte å søke  englene i himmelrommet for å erfare Guds fylde, og gikk under navn av å være visdom: "Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjonr, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus." (Kol 2,8) 

Paulus advarer mot denne visdomslæren, denne engledyrkelsen, som han ville ha gjort det i dag mot New Age: "La ingen røve seiersprisen fra dere, om noen prøver på det ved ydmykhet og engledyrkelse, idet han gir seg av med syner, blir oppblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn..." (Kol 2,18)

Denne vranglæren hadde altså en form for utvendig fromhet. De som forfektet den bar preg av ydmykhet, og de snakket om sine syner. Kristne i Kolossæ som leflet med dette, som sikkert ble sett på som ganske så uskyldig, var i stor fare for å bli forført. Den himmelske seiersprisen kunne bli frarøvet dem! Intet mindre!

Svaret på denne utfodringen var at de kristne i Kolossæ fikk åpenbart for dem hvem Guds mysterium er: KRISTUS! Han er svaret på alle dere drømmer, alle deres lengsler: 

"For i ham bor hele guddommens fylde legemlig." (Kol 2,9)

Du trenger ikke noe mer enn Kristus!

Guds mysterium avdekkes med inkarnasjonen - når Gud kler seg i menneskelig kjød, og blir menneske, et lite, sårbart barn: "Dette mysteriet har vært skjult fra evighet av og gjennom alle slekter, nå er blitt åpenbart for hans hellige. For dem ville Gud kunngjøre hvor rik på herlighet dette mysteriet er blant hedningefolkene, det er: Kristus i dere, håpet om herlighet." (Kol 1,26-27)

Du trenger ikke noe i tillegg til Kristus!

Alt du trenger, alt du trenger, er MER AV KRISTUS! Det er svaret på all din lengsel, alle dine bønner! Jesus Kristus uttrykker Gud fullt ut! "Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte fremfor enhver skapning... Alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham." (Kol 1,15-17)

Kristus er Guds eikon - Guds bilde. Guds mysterium, fra før verdens grunnvoll ble lagt, er åpenbart i Sønnen!

fortsettes

Mysteriene som ble åpenbart, del 1

Ordet 'hemmelighet' eller 'mysterium' forekommer 28 ganger i Det nye testamente. Det kommer av det greske ordet 'mysterion' som betyr 'å lukke' i betydningen 'lukke øynene'. Ordet brukes av både Jesus og apostlene Paulus og Johannes. Pinsenestoren og bibellæreren Egil Strand har dette å si om ordet 'mysterion': "I NT brukes 'mysterion' om en guddommelig sannhet eller plan som tidligere har vært skjult, og so intet menneske av seg selv har kunnet få innsikt i og som derfor må åpenbares. Når tiden er inne åpenbarer Gud denne hemmelighet, som dog fremdeles er skjult for andre enn de troende." (Egil Strand: Håndbok til Det nye testamente. Filadelfiaforlaget, side 334)

I denne artikkelserien skal vi avdekke flere av disse hemmelighetene eller mysterier, og jeg ber om at det må bli til velsignelse for mange.

Men først litt mer om begrepet 'hemmelighet' fra et bibelsk perspektiv: 

I den greske oversettelsen av Det gamle testamente - Septuaginta - brukes ordet 'mysterion' hele åtte ganger i Dan 2. Der blir order oversatt fra det arameiske ordet 'raza', for eksempel i Dan 2,28: "Det er en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har kunngjort kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager." I Det gamle testamente brukes også et annet ord for 'hemmelighet', og det er det hebraiske ordet 'sod'. Det kan oversettes med 'hemmelig råd', og brukes 22 ganger. I Jobs bok heter det for eksempel: "Var du tilhører i Guds hemmelige råd, tilranet du deg visdom der?"

Flere av Guds planer holdes skjult i Det gamle testamente, men åpenbares i Det nye testamente.

Jesus er selv inne på dette i sin undervisning i Matt 13,35: "... jeg vil fremsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt." I Salme 78 sier salmisten Asaf: "Jeg vil åpne min munn med billedspråk, og jeg vil la det strømme fram gåtefulle ord fra gammel tid. Det vi har hørt og vet, det våre fedre har fortalt oss, det vil vi ikke skjule for deres barn. For den kommende slekt vil vi kunngjøre Herrens pris..." (v.2-4a) Apostelen Paulus er inne på det samme: "Dette mysteriet har vært skjult fra evighet av og gjennom alle slekter, nå er det blitt åpenbart for hans hellige ..." (Kol 1,26/Norsk Bibel revidert 2007)

I Det nye testamente omtales ordet 'mysterion' i tre betydninger:

1. Det er hemmelighetene knyttet til det Jesus kaller "himmelrikets hemmeligheter": "Han svarte og sa til dem (disiplene): Fordi dere er det gitt å få kjenne himlenes rikes mysterier, men dem er  det ikke gitt." (Matt 13,11)

2. Så omtaler apostelen Paulus det han kaller: "Guds mysterier" eller "hemmeligheter", jfr 1.Kor 4,1. Til disse mysterier hører:

a) Guds hemmelighet, som er Kristus, jfr Kol 2,2

b) Kristusmysteriet, jfr Ef 3,4

c) Mysteriet som haandler om Israels delvise og midlertidige forherdelse.jfr Rom 11,25

d) Mysteriet om menighetens forvandling, jfr 1.Kor 15,51

e) Guds viljes mysterium, jfr Ef 1,9-10

f) Evangeliets mysterium, jffr Ef 6,19

g) Mysteriet 'Kristus i dere', jfr Kol1,27

h) Troens mysterium, jfr 1.Tim 3,9

i) Lovløshetens hemmelighet, jfr 2.Tess 2,7

j) Gudsfryktens mysterium, jfr 1.Tim 2,16

3. Mysteriene som ble avdekket for apostelen Johannes 

fortsettes

For alt som blir åpenbaret, er lys - behovet for åpenbaring, del 1

Et ord fra Kristusmystikeren Paulus, har levd et stille liv i meg en stund nå: 'For alt som blir åpenbaret, er lys.' (Ef 5,13) Eller som det heter i 2011-oversettelsen: 'alt som kommer for dagen, er lys.' Her er det djup, åndelige brådjup, som ikke jeg skal forsøke å sette ord på. Bare dette:

Dette er blitt mitt ord.

Vi kan ikke lese oss til alt. Det må bli åpenbaret for oss. Vi sier jo akkurat det: 'Det gikk opp et lys for meg!' I et nu, i brøkdelen av noen sekunder, forstår vi.

Tidligere i dette brevet har apostelen Paulus skrevet om Kristusmysteriet. Her er hans egne ord: 'i en åpenbaring ble mysteriet gjort kjent for meg. Jeg har ovenfor skrevet ganske kort om dette, og når dere hører det opplest, kan dere skjønne hvilken innsikt jeg har i Kristi mysterium.' (Ef 3,3-4)

Jeg merker meg ordene:
åpenbaring
mysterium
innsikt

I det samme brevet får vi del i en av apostelens bønner:

'Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud,
herlighetens Far, må la dere få en ånd som gir visdom og åpenbaring.
så dere lærer Gud å kjenne.
Må han gi dere lys
til hjertets øyne,
så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til,
hvor rik og herlig hans arv er for de hellige
og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror.
Med denne veldige makt og styrke
reiste han Kristus opp fra de døde
og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen,
over alle makter og åndskrefter,
over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan,
ikke bare i denne tid, men også i den kommende.
Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting,
ga ham til kirken, som er Kkristi kropp, fylt av ham
som fyller alt i alle.' (Ef 1,17-23)

Jeg merker meg ordene:

ånd som gir visdom og åpenbaring
gi dere lys
innsikt i
ham som fyller alt i alle

Med andre ord: vi trenger mer enn boklig lærsom, vi trenger innsikt og åpenbaring. Vi trenger LYS.

fortsettes

Hemmeligheter fra lønnkammeret, del 12

'Den sanne bønnen kommer ikke fra munnen, den kommer fra hjertet, det vil si fra hele mennesket. Den er et rop 'de profundis', fra djupet,' skriver den ortodokse teologen Olivier Clement.

Ved en anledning siterer Jesus en av profetene: 'Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg.'

Det er mulig å be med munnen uten at ens hjerte er med. Det er mulig å be med munnen, mens man i tankene er et annet sted. Det er mulig å bruke velformede vakre ord, uten at ens hjerte er berørt.

Gud fri meg fra det!

Johannes Chrysostomos skrev ved en anledning, her i min oversettelse:

'Med bønn forstår jeg det som flyter ut av hjertets djup, ikke hva som er i munnen. Likesom trær med djupe røtter ikke blir knekt eller rives opp av stormen, slik er det bønner som er rotfestet: de stiger til himmelen i trygghet, de lar seg ikke hindre av tankenes innfall. Det er derfor salmisten sier: Fra dypet roper jeg på Deg, Herre. (Salme 130,1)'

Hemmeligheter fra lønnkammeret, del 12

Jeg kommer stadig tilbake til et forunderlig ord fra Jakobs brev i min lønnkammertid:

'Med brennende iver gjør Gud krav på den ånd han lar latt bo i oss.' (Jak 4,5/2011 oversettelsen)

Det er Den Hellige Ånd som skaper tørsten og hungeren i våre liv etter HAM SELV - Den treenige Gud. Den kristne troen handler ikke om en ting, en ide, men om en PERSON, om Jesus. Troen er først og fremst en RELASJON.

Jeg ber om at Den Hellige Ånd må FORØKE denne tørsten og denne hungereb.

Gjøre den djupere. Sterkere. Tydeligere.

Slik at jeg kan elske HAM mer.

Men det er en annen side ved dette:

Herrens lengsel etter meg. Brudgommens lengsel etter bruden:

'Du har inntatt mitt hjerte, min søster, min brud. Du har inntatt mitt hjerte med et eneste blikk fra dine øyne...' (Høy 4,9)

'Inntatt' kan også oversettes: 'fanget'.

Kristus er så betatt, så fanget av sin brud, at Han med 'brennende iver', med nidkjærhet søker det Han har lagt igjen i oss, det liv Han har blåst inn i oss - sin Ånd.

Hvilket herlig liv dette er.

Hemmeligheter fra lønnkammeret, del 11

Vi lever i en tid hvor det er viktig å være synlig. Men for den som vil leve med Gud er tilbaketrukketheten en hemmelighet. Det viser den hellige historien oss til fulle, slik den er nedfelt i både Det gamle- og Det nye testamente og i livene til menn og kvinner gjennom kirkens 2000 årige historie.

I en av sine dagbøker - The road to Daybreak - skriver Henri Nouwen følgende:

"Jeg har sagt til meg selv: Hvis du virkelig ønsket å bli mindre synlig, mindre kjent, forsøk da å gjøre denne hendelsen (Nouwen sikter til en spesiell hendelse i hans liv) og bruk den til å bli mer glemt, mer oversett; mer takknemlig for anledningen. Stol på at det at du trekker deg tilbake vil gi deg nye øyne til å se deg selv, din verden, og din Gud. Mennesker kan ikke gi deg nye øyne, bare Den Ene som elsker deg grenseløst." (Henri Nouwen: The road to Daybreak. Darton, Longman & Todd, 1991, side 26. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Jeg har funnet at jeg lærer mest og ser størst endring i eget liv når jeg oppholder meg i mitt lønnkammer, og trekker meg tilbake. Det er også da jeg erfarerer Guds nærvær tydeligst. Jeg klarer meg ikke uten.

Hemmeligheter fra lønnkammeret, del 10

Å bli sett, bekreftet og akseptert som den jeg er av Gud, med mine skrøpeligheter, tilkortkommenheter og synder, har vært den sterkeste erfaringen jeg har gjort i de 60 årene jeg har levd.

Det er en helt nødvendig erfaring å gjøre seg.

Om vi skal klare å leve med de motsetnigene livet består av. Vi er splittende mennesker, og trenger å bli hele. Denne helbredelsen er ikke et engangstilfelle, men en stadig pågående prosess. Jeg tror ikke det finnes noe øyeblikk vi kan si vi en gang for alle er hele, at fortiden er endelig begravet, at alle sår er leget. Det er stadig nye lag. Som en løk som skrelles.

Så vi må lære oss til å leve med motsetningene og spenningene.

Og det på en slik måte at motsetningene blir noe kreativt og livgivende for oss.

Billedtekst: Dette ikonet er blitt kalt 'vennskapets ikon', og viser biskop Mena og Kristus. Legg merke til at Kristus holder armen rundt Mena.

Hemmeligheter fra lønnkammeret, del 9

Jeg fortsetter å spinne litt videre på de tankene jeg delte i går her på bloggen:

Vi trenger å frigjøre oss fra den illusjonnen at vi kan leve uten begrensninger.

I en tid så preget av stor mobilitet og fart er det ikke så mange som lytter til et budskap som handler om å slå ned på farten, og som vil våge seg på langsomheten. Men vi trenger å stanse opp og legge til side vår rastløse søken, slå oss til ro og tillate Gud å finne oss der vi befinner oss.

Mer enn noe annet trenger vi stabilitet og røtter.

Da må vi slå rot.

Stabilitet er ikke noe vi oppnår. Det er en gave. En gave som mottas i langsomhetens tempo. Derfor trenger vi et større tidsperspektiv. Vi trenger de lange linjene. Frukten av de lange linjene er ro og fred.

Jeg tenker på dette ordet fra Salme 16,6 for tiden:

"Fruktbar jord ble målt opp til meg, en herlig eiendom ble min."

Hvorden kan den jorden som er tilmålt meg bli fruktbar, om jeg hele tiden er i bevegelse?

Hemmeligheter fra lønnkammeret, del 8

En samtale her om dagen med en kjær venn, satte i gang en prosess hos meg. Egentlig har frøene til denne prosessen ligget der en stund. Men de fikk spirekraft i og med denne samtalen. Jeg tror mer og mer på betydningen av samtalen. Kanskje er de med på å skape større grobunn for endringer, enn mange prekener?

Vi snakket om noen personlige valg jeg må gjøre i nærmeste framtid. De valgene er vanskelige. Jeg skal ikke fortelle hva de består i på det nåværende tidspunktet.

Som dere vet har jeg Parkinsons, og en av de tingene denne progressive sykdommen gjør med deg er at den stadig innsnevrer og begrenser livet ditt. Det skaper mange utfordringer. Det er mye sorg i dette. Mye.

Vi snakket om dette, min venn og jeg.

Så fortalte han om en retreat han hadde vært på, og om retreatlederen, som hadde snakket om den begrensningen Jesus levde i mens Han var her på jord. Da var Han begrenset av tid og rom. Han var helt og fullt menneske. Jesu fristelse bestod blant annet å tre ut av den rollen og bli 'bare Gud'. For å være fullt ut menneske, måtte Jesus legge bånd på seg og la seg begrense. Og leve med begrensningene.

Og ikke la seg friste til å gjøre ting man ikke skal.

Mange Guds menn og kvinner lever sine liv på et sted, fordi de har et kall til å bli værende, til stedet. I en tid hvor det helt store er å stadig være på farten, stadig i bevegelse, er det kontroversielt. Men spørsmålet er om det fører så mye velsignelse med seg å være i raske sceneskifter? Modnes vi da?

Jeg kommer til å dvele ved dette og dele noen tanker med dere i dagene fremover, om det å bli værende.

Hemmeligheter fra lønnkammeret, del 7

Når dagen heller, og før jeg går til ro for kvelden, før jeg ber Completorium, som er dagens siste tidebønn, gjør jeg et tilbakeblikk over dagen slik den har vært. Det har vært til stor nytte for mitt åndelige liv.

'Tilbakeblikket' er en enkel, men samtidig, kraftfull bønnerefleksjon. Erfaring alene lærer oss ikke så mye. Det er når vi stanser opp, gjør et tilbakeblikk og reflekterer over det som har skjedd, at vi lærer og fordjuper vår tro.

Et slikt tilbakeblikk kan hjelpe oss til å se Guds hånd i vårt hverdagsliv. Dette er en enkel bønn, som har kapasitet i seg til å forvandle våre liv, og som gjør at vi blir mer oppmerksomme og mer tilstede i våre egne liv.

Steg 1: Bli klar over Guds nærvær

Finn et sted hvor du kan være alene uten å bli forstyrret. Finn den gode rytmen, ved å puste rolig. La kroppen og sinnet ditt få hvile. Se for deg at Jesus er sammen med degis takknemlighet

Steg 2: Vis takknemlighet

Tenk gjennom dagen. La Gud vise deg dagen gjennom Guds øyne! I Guds hellige nærvær se tilbake på ting og hendelser du kan være takknemlig for denne dagen, ting du har opplevd og som du har fått være med på. Hva har gitt deg glede? Hva har vært dagens gave, og fokuser på denne. Se på arbeidet du har gjort, mennesker du har møtt. Hva mottok du fra disse menneskene? Hva ga du dem? Vær oppmerksom på de små tingene. Maten de spiste. Det vakre du har sett. Gud finnes i detaljene.

Steg 3: Se tilbake på dagen og merk deg dine følelser

Merk deg de gangene du kjente at du virkelig var i live. Tider da du kjente fred. Full av glede. Lykkelig. Trøstet. Holdt. Utfordret. De øyeblikkene da du kjente deg nær Gud. Bring noen av disse øyeblikkene frem i bevisstheten din. Velg det øyeblikket du kjenner deg mest takknemlig for, og opphold deg der. Tenk på at Gud kan gi deg flere slike øyeblikk. Bruk nå litt tid på å takke Gud.

Tenk så på øyeblikk som i løpet av dagen har tappet deg for krefter. Gjort deg frustrert. Irritert. Sint. Trist. Ensom. Isolert. Avvist. Sårbar. Gi så disse øyeblikkene til Gud og be Gud gi deg den legedom du trenger.

Steg 4: Velg en ting fra dagen og be over den

Be Den Hellige Ånd om å vise deg noe i løpet av denne dagen som Gud på en spesiell måte synes er viktig. Det kan handle om en følelse, positiv eller negativ, et viktig møte med et annet menneske, et øyeblikk av fred eller lykke, noe som kanskje synes uten betydning.  Se nærmere på dette! Be over det. Tillat at bønnen kommer spontant fra ditt hjerte. Enten det er lovprisning, tilbedelse, forbønn.

Steg 5: Se frem til morgendagen med håp

Be Gud gi deg lys og styrke for morgendagens utfordringer. Hvilken gave er det du særskilt vil trenge? Styrke? Energi? Tålmodighet? Mot? Be om den gaven.

---
'Tilbakeblikket' er bygget på den ignatianske veiledningstradisjonen, og kalles også 'eksamen'. Jeg  har valgt et annet ord, som jeg synes er mer beskrivende. Selv har jeg lært denne tradisjonen å kjenne for mange år siden, gjennom en irsk prest, som i en periode av mitt liv fikk bety mye for mitt åndelige liv. 'Tilbakeblikket' har vært til stor velsignelse i mitt liv, og jeg ville ikke vært det foruten. Siden jeg ikke lenger kan gjøre notater fra denne daglige stunden, tar jeg det opp på tape. Et slikt tilbakeblikk behøver ikke ta mer enn 15 minutter. Det er en god investering i ditt åndelige liv.

Hemmeligheter fra lønnkammeret, del 5

Jeg skal være så ærlig at jeg har sagt noen ganger: 'Den gudstjenesten fikk jeg ikke noe utav.'  Da synes det som om Gud svarer: 'Det er fordi jeg har fått alt sammen.'

Og det er slik det skal være.

Vi ber ikke for at mennesker skal lytte til oss. Vi ber til Gud. Vi tilber ikke for at mennesker skal komme i god stemning. Vi tilber Gud. Vi feirer ikke gudstjeneste for at mennesker skal få noe. Vi gir tilbake til Gud.

Mennesket er ikke sentrum.
Den treenige Gud er sentrum.
Vi må få nytt fokus.

Å feire gudstjeneste er å tjene Gud.

Hemmeligheter fra lønnkammeret, del 4

Det finnes mye god litteratur om bønn, men vi kan ikke lese oss til alt. Bønn læres først og  fremst ved å be - og be med bedere!

Lik et barn lærer du ved å imitere. Du lærer ved å høre andre be og etterligne dem. Ikke etterape dem, se det, det er noe annet. Men ved å omgås bedere smitter noe av den bedende atmosfæren de bærer med seg over på oss.

Finn deg derfor en erfaren beder slik at du kan se sammen med ham eller henne. Jeg har kjent noen slike og de har dratt himmelen ned over meg!

I den monastiske tradisjonen er dette helt vanlig. Helt fra begynnelsen av søker en novise en bønnens mann som han slår seg i lag med for å lære av:

Hvordan lever denne bønnens mann?
Hvordan er hans hverdager?
Hva snakker han om?
Hvordan ber han?

Har du en erfaren bønnens mann eller kvinne å be sammen med? Om det er bare en gang i året dere møtes, er det verd det. Det er min erfaring.