Vi trenger å frigjøre oss fra den illusjonnen at vi kan leve uten begrensninger.
I en tid så preget av stor mobilitet og fart er det ikke så mange som lytter til et budskap som handler om å slå ned på farten, og som vil våge seg på langsomheten. Men vi trenger å stanse opp og legge til side vår rastløse søken, slå oss til ro og tillate Gud å finne oss der vi befinner oss.
Mer enn noe annet trenger vi stabilitet og røtter.
Da må vi slå rot.
Stabilitet er ikke noe vi oppnår. Det er en gave. En gave som mottas i langsomhetens tempo. Derfor trenger vi et større tidsperspektiv. Vi trenger de lange linjene. Frukten av de lange linjene er ro og fred.
Jeg tenker på dette ordet fra Salme 16,6 for tiden:
"Fruktbar jord ble målt opp til meg, en herlig eiendom ble min."
Hvorden kan den jorden som er tilmålt meg bli fruktbar, om jeg hele tiden er i bevegelse?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar