Et hus - et tre - en bønn

Herre, huset mitt er slitt. Slik føles det noen ganger. Bordkledningen kunne ha behov for å skiftes ut. Det er blitt sprekker her og der. Kanskje et strøk maling ville ha hjulpet? I hvert fall på fasaden.

Men du lar det stå. Huset bærer preg av levd liv. Av patina. Av aldringstegn. Av modenhet. Du utsetter det for vær og vind.

Det er likevel et hjem.
For sjelen min.

Du ser livet mitt annerledes enn meg.
Som et tre.

Plantet ved rinnende bekker.

Som har slått djupe røtter.

Og tåler at det blåser.

Et tre som bærer frukt.

La meg, Herre, få se livet mitt som Du ser meg.

Gjøvik den 4. april 2019
Bjørn Olav Hansen (C)