Herre, jeg lengter etter fjellenes og ødemarkenes stillhet. Etter lyden av skjør stillhet.
Tal, Herre, tal.
I begynnelsen var stillheten. Og ut fra stillheten taler Du. Ut fra den evige ro og hvile. Ingen ting kan uroe Deg, skake Deg, overraske Deg.
Gi meg, i dag, min daglige stillhet.
Jeg setter meg. Skrittene mine er ustøe.
Tar frem bønnereipet mitt.
Tar en og en av de håndknyttede perlene sakte mellom fingrene, ber:
'Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm Deg over meg, en synder.'
Så neste perle. Så neste.
Til jeg kommer til taushetens perle.
Da stilner leppene. Da stilner hjertets bønn.
Da hviler jeg i stillheten.
Der Du er!
Gjøvik den 8.april 2019
Bjørn Olav Hansen (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar