Nå kan det endelig fortelles - et forunderlig bønnesvar

 I 2018 hadde jeg kjent en slik bønnenød for Finnmark. Det pågikk i flere måneder, og det var ingen naturlige årsaker til det. Ikke hadde jeg vært der, og hadde heller ingen bekjente der så vidt jeg vet. Jeg hadde heller ingen planer om å reise dit. Likevel fikk jeg slik nød for å be for Finnmark. Jeg skrev en artikkel på bloggen og Facebook om dette, og ekteparet Beate og Jørn-Ivar Holmgren fra Alta tok kontakt. For å gjøre en lang historie kort, grunnla de: Bønn for Finnmark. 

Men denne historien slutter ikke her. Nå er tiden inne for å fortelle noe jeg ikke har fortalt før.

Dette skjedde før hendelsen i 2018. Jeg har ikke dato eller årstall. Jeg pleier å se på værmeldingen på Dagsrevyen. Plutselig begynte jeg å legge merke til Vardø. Jeg ble interessert i hvordan været var der. Dette skjedde hver eneste dag. Jeg visste ingenting om stedet og hvorfor skulle jeg vite hva slags vær det var der? Spøkefullt sa jeg til kona: kanskje vi skal flytte dit?

Dette pågikk lenge, så fikk jeg nød for å be for Vardø, og jeg forsto etter hvert at det handlet om et åndelig vær. Og et værskifte. 

Så skjer det at ekteparet Holmgren får et kall fra Gud om å flytte fra Alta til Vardø for å plante en menighet der. De kjenner ikke til det jeg nå har fortalt. Det fortalte jeg dem i går. Det ble en bekreftelse på Guds kall for dem. 

Bli gjerne med i Bønn for Finnmark, pionerarbeidet til ekteparet Holmgren. Det er Zoom-samlinger hver mandag på formiddagen hvor det bes konkret for Finnmark og nordområdene. Ekteparet gir også ut et eget bønnebrev. De trenger all vår bønnestøtte og økonomiske hjelp og tjenesten deres har min aller varmeste anbefaling.

Bønnesvar for Øst-Finnmark

I bønnegruppa som ber for Finnmark og nordområdene og som ledes av Jørn-Ivar og Beate Holmgren, har det i de åpne Zoom-bønnemøtene mandager, vært bedt en del for industri- og næringsvirksomheten i fylket og da særlig for Øst-Finnmark. Øst-Finnmark er en region som er særlig hardt rammet av krigen i Ukraina. Nå kommer bønnesvaret:

Regjeringen gir over 105 millioner til Øst-Finnmark. Dette kommer i form av en såkalt aktivietspakke, hvor midlene skal legge til rette for arbeidsplasser og et godt tilbud for folk i Øst-Finnmark. Å bevare aktivitet her er særlig viktig rent sikkerhetspolitisk. 

Det er SV som sammen med regjeringspartiene er blitt enige om aktivitetspakken.

Bønnemøtene for Finnmark og nordområdene finner sted på formiddagen mandager, og skjer på zoom og er åpn for alle. Ta kontakt med Jørn-Ivar Holmgren, så får du innloggingsinformasjon. Han finnes på Facebook.

Måtte vi be om at Hærskarenes Gud sende ut sine engler for å beskytte Norge

Jeg er så heldig at jeg en gang i uken får muligheten til å be sammen med Willy Gryting, og finnmarkingene Beate og Jørn-Ivar Holm Holmgren, for Finnmark og Nordområdene. Hver mandag kl 10.30 samles vi via zoom. Det er plass for flere, så det er bare å si fra om du kjenner kallet til å be for dette viktige og strategiske området av landet vårt. 

I dag mens vi ba følte jeg sterkt for å be enda en gang om at Hærskarenes Gud sender ut sine engler til å beskytte Norges grenser, og for jøder som enten er på flukt eller planlegger å flykte fra Russland via Finland eller Norge. Be for Norges grenseområder mot Russland, for kystområdene våre, for våre oljeinstallasjoner, for våre myndigheter og vårt forsvar, for Storting, Regjering og for Kongen og hans hus.

Og la oss huske våre nordiske land med de korsmerkede flagg når vi er innfor Guds trone.

Vil du være med på å be for Finnmark og grenseområdene til Russland?

I noen uker nå har jeg hatt gleden og privilegiet å be for Finnmark og grenseområdene mellom Norge og Russland sammen Willy Gryting og ekteparet Beate og Jørn-Ivar Holmgren. Vi har bedt over zoom. Det fungerer aldeles utmerket. Vi ber om vekkelse, beskyttelse, frelse og vi velsigner land og folk på begge sider av grensaene til Norge.

Ekteparet Holmgrem har med base i Alta frikirke et genuint kall til å forkynne Guds ord på små og store steder i Finnmark. Behovene er store, eller for  å sitere Jesu ord: "Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens Herren om å drive arbeidere ut til sin høst." (Matt 9,37-38)

Vi tror at Herren har lagt Finnmark på flere forbederes hjerter, og nå vil vi gjerne komme i kontakt me dere. Vil du være med på å be for Finnmark og grenseområdene til Russland er du hjertelig velkmmen til å be sammen med oss på zoom hver mandag klokken 10.30. Du får tilsendt innloggingskode via mail. Du som vil be, men ikke på zoom, og kanskje til andre tider og på en annen dag, kan få tillsendt bønneemner og en egen bønnemail. Den sendes ut av Jørn-Ivar. Ta kontakt med ham via: 

jiholmgren@icloud.com

Det har vært så fint å be sammen med Willy, Beate og Jørn-Ivar. Nå ser jeg frem til å be sammen med flere som har fått nød for Finnmark og nordområdene. Gud talte til meg om dette for en tid tilbake, og nå ser vi starten på noe. Det er plass til flere forbedere.

Billedtekst: Ei fiskeskøyte fra Sør-Varanger. Foto: Pixabay

På Samefolkets dag ber vi for Båtsfjord i Finnmark

Som jeg har tilkjennegitt tidligere på denne bloggen og på Facebook, har jeg kjent et slikt bønnetrykk for å be for Finnmark, og da spesielt Varangerhalvøya og grensetraktene mellom Norge og Russland. På samefolkets dag, som er i fdag, er det derfor en stor glede for meg å kunne dele bønneemnet for noe som kaller seg BØNNEDUGNADEN har lagt ut i dag. La oss stå sammen med dem og be for: 

BÅTSFJORD
I dag velsigner vi og ber om vekkelse i Båtsfjord kommune, Troms og Finnmark fylke og Norge.
Båtsfjord er sammen med Hammerfest Norges største fiskevær når det gjelder ilandført kvantum.
Areal: 1434,78 km²
Befolkning: 2 220 (2020)
Matt.6.16-17: (Faste)
Far, heller ikke når vi faster, må vi søke menneskers beundring. Takk Herre, for at du vil svare på vår faste og vår bønn.

Forhindret engler og forbedere Norge fra sovjetisk invasjon i 1968?

Året er 1968. I juni dette året utsettes Norge for det som er blitt kalt den største sovjetiske aggresjonen overfor kongeriket Norge siden 2.verdenskrig. 30 år senere - i 1999 - kunne Aftenposten offentliggjøre hemmeligstemplede opplysninger som da var blitt frigitt. Følgende skjedde 7.juni i Sør-Varanger, på grensen mellom Norge og Russland:

Tidlig om morgenen denne dagen ruller 60-70 sovjetiske stridsvogner av typen T-54 frem til grensen mellom de to landene. Garnisjonen i Sør-Varanger blir satt i høyeste alarmberedskap. Soldatene får utlevert skarpe skudd og gjør seg klar for væpnet konflikt. Ordren er klinkende klar: Det skal åpnes ild mot enhver krenkelse av grensen. Sovjetarmeen stander 30 meter unna. Kanomløpene er rettet mot Norge. Norske solldater hører stridsvognene ruser opp. Tre dager senere, den 10.juni 1968, trekker de sovjetiske styrkene seg tilbake fra grenseområdet.

Hva skjedde? Hvorfor ble det ingen militær konfrontasjon? 

En jeg kjenner forteller følgende som en russisk avhopper skal ha fortalt. Han skal ha vært med på den militære operasjonen ved Boris Gleb. Han var panservognfører og kunne bekrefte at de hadde fått ordre om å angripe Norge den gangen. Russeren kunne fortelle følgende: 

"Det må være mange mennesker som ber i dette landet, for da vi skulle til å krysse grensen så vi svære, høye engleskikkelser stå ved grensen som stoppet oss. Vi ruset opp motorene, men vi kom ingen vei, beltene sto bare og spant. Og vi snudde og dro tilbake."

2.juledag kunne jeg fortelle hvordan Gud flere ganger i 2021 har minnet meg om å be for Finnmark, Varanger og grensen mellom Norge og Russland. Bønnebyrden har økt på i intensitet og særlig de siste månedene. Jeg vet ikke hvorfor, og ber for tiden om at Gud må vise meg det. Jeg har aldri besøkt Finnmark, men jeg har i perioder over flere år kjent en byrde for disse områdene. Nå haar det kommet tilbake med full styrke, og jeg kjenner meg ledet til å offfentliggjøre dette kallet, slik at mange kan være med på å be. Jeg har kviet meg for å gjøre det fordi det lett kan føre til at man henges ut for å skape frykt, overdrive, men jeg kan ikke annet enn å være lydig mot det jeg opplever Herren kaller meg til.

I går, mandag 27.desember, hadde avisen Klassekampen følgende hovedoppslag på førstesiden: "Nå kan Finnmark forsvares" med undertittelen: "Forsvaret ruster opp for milliarder i Porsanger". Over to sider inne i avisen fortelles det at Forsvaret ruster opp på grensa, fordi "en mer spent situasjon i øst gjør at Forsvaret igjen bygger opp i Porsanger i Finnmark".

10 år etter at Garnisonen i Porsanger nærmest ble lagt ned, skal det nå bli 500 soldater og tunge våpen der. Bakgrunnen er Russlands annektering av Ukraina i 2014, noe som har ført til at trusselbildet har endret seg. Russland skal for tiden ha plassert 100.000 soldater og mye militært materiell på grensa mellom Russland og Ukraina. 

Klassekampen skriver: "Garnisonen i Porsanger var så godt som lagt ned i 2010, men nå investeres det 1,3 milliarder i bygg og anlegg. Her kommer det blant annet en ny bataljon med stridsvogner og en styrking av Heimevernet.  Helt øst i Finnmark er det bygd to nye grensestasjoner. Antallet soldater i grensevakta øker, og det er investert mye i ny teknologi for å vokte grensa. Garnisonen i Sør-Varanger får også nytt jegerkompani, som øver på og blir utstyrt for invasjonsforsvar."

Grensa mellom Norge og Russland er 196 kilometer lang. 

Kartillustrasjon: NVE

Et underlig kall til å be for Nordområdene

Det har skjedd noe underlig dette året. Det begynte tidlig og økte på utover året, og nå når vi snart skriver 2022 er det blitt merkbart sterkere. Jeg har fått en slik nød og et bønnetrykk for Finnmark og nordområdende og særling for Varanger. Et annet område jeg har kjent så sterkt å be for er Norges grense mot Russland. Dette er helt ukjente områder av landet for meg. Jeg har aldri vært der, og kommer sannsynligvis aldri til å reise dit på  grunn av de begrensninger Parkinson skaper. Men man kan reise langt i bønn!

Hvorfor denne nøden og dette bønnetrykket? Jeg vet ikke. Jeg har også vært forbeholden med å dele denne bønnenøden med andre, men nå kjenner jeg at tiden er inne. Er det andre som i løpet av 2021 som har fått disse områdene av landet vårt lagt på sitt hjerte, og som har kjent på et kall til å be for disse områdene? Da vil jeg gjerne komme i kontakt med deg. Skriv gjerne til megm og bruk gjerne følgende epostadresse: bjornolav58@gmail.com  Jeg kjenner få i disse områdene, men kanskje det finnes forbedere her? Men det kan også være forbedere andre steder i Norge - og utlandet - som har kjent at Gud har kalt dem til å be for akkurat denne delen av Norge.

Noe av det jeg kjenner på når det gjelder å be for Finnmark, Varanger og grensen til Russland er at vi må våke! Så skal jeg ikke si mer.

Be gjerne om at Gud gir meg og andre som er kalt til å be for disse strategiske områdene om visdom til hvordan vi skal be.

Billedtekst: Fiskeskøyte i Varanger. Foto: Pixabuy

I bønn for Finnmark

De siste månedene har jeg kjent en slik nød for å be for Finnmark. Det er ingen naturlige årsaker til dette. Ikke har jeg vært der, og så vidt jeg vet kjenner jeg ingen der. Jeg har heller ingen planer om reise dit. Likevel er jeg blitt sterkt minnet om å be for Finnmark.

Den eneste tilknytningen jeg har er St.Georg kapellet i Neiden. Det er 'modellen' for vårt eget Kristi himmelfartskapell. Historien om hellige Trifon har fulgt meg og vært til åndelig inspirasjon for meg siden tidlig på 1980-tallet.

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg kan mye om Finnmark, for det gjør jeg på ingen måte. Bare navn på et kart, og som jeg ikke forbinder noe med.

Likevel har altså Finnmark kommet så sterkt for meg. Nå ber jeg Herren vise meg hva jeg skal be om. Hva ligger på Hans hjerte for Finnmark. Det er alltid så mange behov, men jeg lærte noe av min første åndelige far, en gammel pinsevenn. Han sa det slik: "Før ba jeg Herren velsigne både det ene og det andre. Nå ber jeg Herren om at Han velsigner det Han vil velsigne!" Det er mye visdom i dette. Derfor bruker jeg mer tid enn før når jeg ber om at Herren skal vise meg det Han holder på med. Det som er på Hans agenda. Vet du - ber du de bønnene Herren viser deg at du skal be - får du bønnesvar! Men slikt tar tid å finne ut av. Vi må søke Herren og lære oss hemmeligheten til å vente på Ham. Da vil Han vise oss.

Jeg vil gjerne komme i kontakt med andre som ber for Finnmark. Skriv gjerne til meg: bjornolav58@gmail.com

I morgen skal jeg fortelle deg om noen øyer jeg ber for.

Forakten for profetier

Det er interessant å lese noen av de kommentarene som er kommet på oppslaget avisen Dagen hadde om de budskapene som har kommet den siste tiden om å be for Norges grenser.

Noen av disse kommentarene viser en forakt for profetiske ord, som Bibelen faktisk advarer mot. Til den kristne forsamlingen i Tessaloniki skriver apostelen Paulus:

'Forakt ikke profetisk tale, men prøv alt, hold fast ved det gode'. (1.Tess 5,20-21)

Det store spørsmålet er: Taler Gud fremdeles til sitt folk? Og taler han gjennom mennesker som bærer fram profetiske budskap?

Jeg hører ikke med blant dem som mener at nådegavene har opphørt. Jeg tror at Gud både har gitt nådegaven til å profetere, og jeg tror Gud har gitt sin forsamling profeter. Vi ser den profetiske tjenesten gjennom hele Det nye testamente.

De budskapene jeg kjenner til som handler om å be for Norges grenser, kommer ikke fra overspente, uberegnelige mennesker. Jeg kjenner dem som bedere. Som menn og kvinner med et hjerte for å be for et land de elsker, som bruker mye tid som vektere på muren, og som er fulle av kjærlighet til alle mennesker.

Et av de innleggene jeg har reagert mest på er et famøst blogginnlegg fra en ikke ukjent sønn av en profilert pastor, som oser av forakt - ikke bare for disse budskapene og latterliggjør dem - men som også snakker foraktelig om kvinnen fra Kenya som videreformidlet det hun synes hun fikk fra Herren. Han skåret sikkert noen billige poenger, og 'fansen' hyler av begeistring over hans sarkasmer og ufine spark mot kristne han ikke liker.

Skulle vi som bønnefolk bare overse disse budskapene vi får fra mennesker vi stoler på? Skulle vi la være å ta dem på alvor? Hva da om Herren virkelig manet Norges forbedere til å be for landets grenser?

Det er en ting som ikke kommer frem i oppslaget i Dagen, og det er det jeg ellers har skrevet om på bloggen, nemlig de faktiske underliggende årsakene til at vi blir bedt om å be:

* I mai gjennomførte Russland sin største militærøvelse i nord-områdene. Hele den russiske nordflåten ble satt i høyeste alarmberedskap. Dette skjedde altså flere måneder etter at noen av disse profetiske budskapene kom. Russerne trente da på okkupasjon av Åland, Bornholm og Nord-Norge.

* Finske myndigheter tar denne trusselen på alvor. Nylig gikk de ut i media for å fortelle at de har tatt sine forhåndsregler på Åland. Av sikkerhetsmessige årsaker vil de selvsagt ikke fortelle hva dette handler om.

* Det har vært en rekke tilfeller hvor norske militærfly har vært i nærkontakt med russiske militærfly.

* I Baltikum snakker de om frykten for en ny russisk invasjon. En estisk politimann ble nylig bortført av russiske soldater som tok seg inn på estisk landområde.

* Vi lever i en tid hvor det østlige Ukraina utsettes for en voldsom aggresjon fra russiske separatister.

Dette er noe av bakteppet for oppfordringene om å be for Norges grenser. Det er ikke tatt helt ut av løse luften.

Men det er ingen av oss som ber mot Russland. Vi ber om fred mellom nasjonene, og vi ber om vekkelse. Vekkelse i Norge og vekkelse i Russland. Vi ber om gode relasjoner, om framgang for folkene på begge sider av grensen. Om trygghet og om Guds velsignelse. Og vi ber sammen med russiske kristne om akkurat det samme.

Dette vekker altså reaksjoner. Det er forståelig, men likevel er det sørgelig når kristne latterliggjør andre kristne og taler negativt om dem fordi de tar på alvor at Gud faktisk kan tale inn i vår tid også. Det finnes overspente kristne, det finnes falske profetier, men siden det finnes falske profetier, må det nødvendigvis også finnes ekte.

Spottere har det vært siden urkirken. Apostelen Peter omtaler dette slik:

'Det skal dere først og fremst vite, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster og sier: Hvor er det blitt av løftet om hans gjenkomst?' (2.Pet 3,3-4)

At folk spotter og latterliggjør må vi leve med. Spørsmålet er om de har spurt Herren om det de spotter. Er de så selvsikre at de vet alt og at de står på trygg grunn? Ber disse for landet? Og for Russland?

Her er en link til artikkelen i Dagen:

http://www.dagen.no/Nyheter/b%C3%B8nn/Tror-p%C3%A5-profeti-om-forest%C3%A5ende-russisk-invasjon-236798

NRK Finnmark har også hatt et oppslag om dette:

http://www.nrk.no/finnmark/norske-kristne-samles-i-bonn-etter-profeti-om-russisk-invasjon-1.12514389

Avisen Dagen har fulgt opp med et godt intervju med Håkon Fagervik i dag:

http://www.dagen.no/Nyheter/forb%C3%B8nn/Ber-for-ikke-mot-Russland-238372